Se konsekvensene for din barnehage lenger ned i artikkelen.
(Artikkelen er oppdatert 17.11.2020)
Regjeringen ønsker å gjennomføre et kutt i pensjonspåslaget til private barnehager på 350 millioner kroner i året.
Dette kommer på toppen av et allerede vedtatt kutt på 245 millioner kroner i kapitaltilskuddet i 2021.
Kuttene vil både samlet og hver for seg ha betydelige konsekvenser for mange private barnehager. Foreløpige tall fra PBL Regnskap tyder på at fire av ti private barnehager gikk med underskudd i 2019. Nær halvparten av PBLs medlemsbarnehager budsjetterer med underskudd i 2020.
Lanserte forslag om kutt våren 2019
Som en integrert del av driftstilskuddet får private barnehager i dag et pensjonspåslag på 13 prosent av lønnskostnadene per barnehageplass i kommunale barnehager i hjemkommunen.
En mulig reduksjon i pensjonspåslaget ble først lansert våren 2019. Kuttforslaget er begrunnet i en påstått overfinansiering presentert i et tallgrunnlag som både PBL og pensjonsleverandør Storebrand bestrider.
7. oktober ble en reduksjon i pensjonspåslaget fra 13 til 11 prosent presentert som en del av regjeringens forslag til statsbudsjett.
Et slikt kutt vil kunne ramme alle private barnehager. PBL mener det er viktig at den enkelte medlemsbarnehage blir kjent med mulige konsekvenser av et slikt forslag. Derfor publiserer vi i denne artikkelen tall som indikerer hvordan reduksjonene vil kunne slå ut for mer enn 1.800 ordinære barnehager med PBL-medlemskap.
Beregnet kutt i tilskuddet for 2020
I regnestykket bruker vi de ferskeste komplette tallene som finnes, nemlig tilskuddsberegningene for 2020. Dermed angir tallene reduksjon i tilskudd dersom kuttet hadde blitt gjennomført i år.
(Artikkelen fortsetter under tabellen.)
- For noen av barnehagene vil det mangle tall. Dette er det to årsaker til:
- PBL har ikke mottatt vedtak/beregning av satser for 2020. Eventuelt har kommunens beregninger vært mangelfulle. Dermed kan ikke konsekvens av nedgang i pensjonssjablong beregnes. Gjelder følgende kommuner: Tysfjord, Leikanger, Løten, Eidskog, Våler (Hedmark), Øystre Slidre, Øksnes, Osterøy, Alvdal, Aurland og Ringebu.
- Kommunen har ingen kommunale barnehager. Dermed benyttes nasjonal sats. Telemarksforskning beregner nasjonale satser. PBL vet dermed ikke konsekvens for nedgang i pensjonssjablong. Gjelder følgende kommuner: Bømlo, Sokndal, Sigdal, Austevoll, Sauherad, Lødingen (har kommunale barnehager, men bruker nasjonale satser etter avtale med de private) og Flakstad.
- FUS-barnehagene mangler inntil videre ettersom de ikke var medlem i PBL da listen ble produsert.
Les også: PBL slår alarm om varslet kutt i tilskudd til alle private barnehager
Les også: Fortell PBL hva et kutt i pensjonstilskudd vil bety for din barnehage
Les også: Dette kan du gjøre for å stoppe kutt i tilskudd
Usikkerhet om «sikkerhetsnett»
Etter dagens regelverk vil private barnehager som har pensjonskostnader vesentlig over det som dekkes av pensjonspåslaget, kunne søke om å få dekket dette. Erfaringene fra dagens system viser at private barnehager på ingen måte har noen garanti for å få dekket slike kostnader.
Kommunens plikt til å dekke slike kostnader er begrenset oppad til nivået på kommunens pensjonsutgifter per heltidsstilling i egne tilsvarende barnehager.
Regjeringen har i forbindelse med forslaget i statsbudsjettet signalisert at alle barnehager med pensjonskostnader som overstiger 11 prosent skal få dette dekket etter søknad, men at pensjonskostnadene i kommunale barnehager i hjemkommunen vil være øvre grense.
PBL mener dette ikke løser de mest vesentlige problemene med pensjonskuttet:
For det første er det ikke foretatt noen helhetlig gjennomgang av alle elementene i tilskuddsordningen. Dermed vil et ensidig kutt i ett av elementene ramme barnehager som er underfinansiert på andre områder, som for eksempel kapitaltilskudd.
For det andre kan kommunene, ved å dekke egne pensjonsutgifter gjennom bruk av premiefond, skru sine egne bokførte pensjonskostnader så langt ned at ordningen med søknader ikke gir noen forutsigbarhet.
