Medregnet kutt i pensjonstilskudd, underfinansierte pensjonskostnader, nye og fordyrende krav og underfinansiert lønns- og prisvekst, har de totale kuttene og innstrammingene for private barnehager oversteget 1,5 milliarder kroner siden barnehagesektoren totalt sett gikk med 532 millioner kroner i overskudd i 2021.
Nær halvparten i underskudd
En fersk undersøkelse blant 456 private barnehager som er medlemmer i PBL (Private Barnehagers Landsforbund) viser at en rekordstor andel barnehager, 47 prosent, gikk i underskudd i 2022. Tilsvarende undersøkelse høsten 2022 avslørte at 39 prosent gikk med underskudd i 2021.
Her kan du lese hele undersøkelsen!
Dette betyr at nesten halvparten av barnehagene gikk med underskudd til tross for at 70 prosent av dem har foretatt kutt i 2022, 2023 eller begge årene for å unngå eller redusere underskuddene, og for på den måten å sikre videre drift.
Kutter i kompetanseheving og leker
Blant nedskjæringene som flest barnehager har gjennomført er:
- kutt i kjøp av leker og utstyr til barna
- kutt i vikarbruk
- kutt i kompetanseheving til de ansatte
- kutt i vedlikehold av barnehagen
- kutt i turer og aktiviteter for barna
Stor usikkerhet om fremtiden
Til tross for at mange allerede har redusert kostnadene for å trygge driften, svarer 68 prosent av barnehagene «nei» eller «vet ikke» på spørsmål om de over tid har grunnlag for videre drift gitt dagens tilskuddsnivå.
Undersøkelsen viser at barnehagenes dom over fremtidsutsiktene er enda dystrere hvis Stortinget vedtar svekket valgfrihet for foreldrene eller tidsavgrensede tilskudd.
- 97 prosent oppgir at de ikke har grunnlag, eller ikke vet om de har grunnlag for videre drift, dersom Stortinget vedtar tidsavgrensede tilskudd.
- 85 prosent oppgir at de ikke har grunnlag, eller ikke vet om de har grunnlag for videre drift, dersom Stortinget vedtar svekket valgfrihet for foreldrene, av regjeringen omtalt som kommunal styringsrett over godkjenning, opptak, dimensjonering og kapasitet.
Les også: Opinionsundersøkelse: 8 av 10 mener foreldrene skal avgjøre hvilken barnehage barna skal gå i
Les også: Verbal i statsbudsjettet truer forutsigbarheten og svekker familienes rett til å velge barnehage
Barnehager varsler nedleggelser
Gjennom fritekstsvar i PBLs medlemsundersøkelse gir flere av barnehageeierne uttrykk for at det er kort vei fra ukloke politiske vedtak og til nedlagte barnehager.
– Hvis kommunen signaliserer at de vil benytte seg av mulighet for dimensjonert opptak eller tidsavgrensning av tilskudd, vil jeg sende beskjed om at jeg legger ned ved utgangen av inneværende barnehageår, skriver en barnehageeier.
– Var helt på grensen til å avvikle juni 23, men ønsker sterkt å drive videre, så vi har bestemt oss for å avvente nytt finansieringssystem. Dette innebærer at vi må gå til det skritt å låne mer i banken for å få det til å gå rundt. Dette er ikke holdbart i lengden, og blir det ikke bedre tider, blir det avvikling sommer 2024, skrive en annen eier.
Ber Stortinget ta ansvar
Administrerende direktør i PBL, Jørn-Tommy Schjelderup, sier regjeringens forslag til nytt regelverk for styring og finansiering av private barnehager kan få store og umiddelbare konsekvenser for barnehageplassene og arbeidsplassene til mange tusen barn og ansatte.
– Det hviler et enormt ansvar på regjeringen som denne høsten kommer med forslag til nytt finansieringssystem. For mange barnehager kan innretningen på regjeringens forslag være dråpen som får begeret til å renne over. Vi ber Stortinget ta på alvor den situasjonen private barnehager befinner seg i, og sikre et regelverk for styring og finansiering av private barnehager som ikke struper kapasiteten, kvaliteten og mangfoldet som er bygget opp i barnehagesektoren over mange år.