PBL og fagforeningene ber statsråden sikre at private barnehager får sine pensjonskostnader dekket

Marit Solheim (Delta), Anne Green Nilsen (Fagforbundet), Terje Skyvulstad (Utdanningsforbundet) og Jørn-Tommy Schjelderup (PBL) har i fellesskap sendt et brev til statsråd Tonje Brenna om manglende dekning av pensjonskostnader i private barnehager.

PBL og fagforeningene ber statsråden sikre at private barnehager får sine pensjonskostnader dekket

PBL og fagforeningene i barnehagesektoren er enige om at dagens søknadsordning for dekning av høye pensjonskostnader, ikke fungerer etter hensikten. Nå har partene sendt et felles brev til statsråden, med konkrete forslag til endringer og presiseringer i regelverket.

Publisert:

I Hurdalsplattformen fra 2021 gir regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet uttrykk for at regjeringen ønsker å innføre «krav om at ansatte i private barnehager skal ha lønns- og arbeidsvilkår på linje med ansatte i offentlige barnehager.

PBL, Fagforbundet, Utdanningsforbundet og Delta er de største representantene for arbeidsgiver- og arbeidstakersiden i den private delen av barnehagesektoren. I et brev til kunnskapsminister Tonje Brenna gjør organisasjonene det klart at de stiller seg bak disse intensjonene. Men skriver:

«Forutsigbarhet for at barnehagene får dekket sine faktiske kostnader til pensjon er vesentlig for at ansatte i private barnehager også i fremtiden kan ha like gode betingelser som i dag, på linje med ansatte i offentlige barnehager.»

Les brevet her.

Kuttet i tilskuddet

I statsbudsjettet for 2022 vedtok Stortinget å redusere pensjonspåslaget i driftstilskuddet til private barnehager fra 13 til 10 prosent av lønnsgrunnlaget i kommunale barnehager. Samtidig ble søknadsordningen for å få dekket høyere pensjonskostnader enn dette forsøkt forbedret.

Kuttet i pensjonstilskudd vil etter PBLs anslag utgjøre 400 millioner kroner i 2022, 500 millioner kroner i 2023 og 600 millioner kroner fra 2024.

Beregninger utført av PBL viser at halvparten av barnehagene i PBLs tariffområde i 2022 ikke fikk dekket sine reelle pensjonskostnader gjennom pensjonspåslaget.

Mange av disse har fått avslag på sine søknader om dekning av pensjonskostnader ut over «sjablongen» ettersom den av enkelte blir oppfattet som «for ny» til å være omfattet av søknadsordningen.

Flere utfordringer

I brevet til statsråden gir partene i PBLs tariffområde uttrykk for at det er flere utfordringer ved regelverket. Det ene er at ordningen er uforutsigbar, ettersom kommunens bruk av premiefond avgjør hvor mye private barnehager kan søke om å få dekket.

Det andre er at barnehager med pensjonsavtaler som er justert etter 1. januar 2019, ikke er sikret å inngå i ordningen.

«Partene ber derfor regjeringen om å klargjøre regelverket slik at barnehager som har høyere kostnader til pensjon enn det pensjonstilskuddet finansierer, blir sikret full kompensasjon», heter det i brevet.

Tre konkrete forslag

Fagforeningene og PBL foreslår konkret at søknadsordningen presiseres eller endres på tre områder:

  • Endre 4a i forskriften: fjerne ordlyden «pensjonsavtale inngått før 1. januar 2019 og».
  • Alternativt presisere at avtaler inngått mellom nasjonale arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner ikke omfattes av regelen.
  • Presisere at kommunens tak for hva de private barnehagene kan søke dekning innenfor skal være kommunens pensjonskostnader før bruk av premiefond.

«Disse endringene vil kunne bidra til at søknadsordningen som finnes per i dag kan gi private barnehager med høyere pensjonskostnader enn det de får i sjablongtilskudd, reell mulighet til å få dekket kostnaden», avslutter Fagforbundet, Utdanningsforbundet, Delta og PBL.