En gjennomgang som PBL har gjort viser at 1 av 3 medlemsbarnehager i PBL vil bli berørt av endringer på dette området. Det gjelder enkelte av de større aktørene i bransjen, men også om lag 100 barnehager i organisasjoner med inntil 10 barnehager i samme rettssubjekt.
Les også: Krav om selvstendig rettssubjekt løser ikke problemstillingen tilknyttet tilsyn og kontroll
Fra selvstendig rettssubjekt til regnskapsmessig skille
Krav om selvstendig rettssubjekt var ett av flere forslag som ble sendt på høring av Kunnskapsdepartementet (KD) i 2019.
Blant dem som svarte avvisende til forslaget om selvstendig rettssubjekt da, var universitetslektor og statsautorisert revisor, Geir Haaland og dekan Kristin Wallevik på Handelshøyskolen ved Universitetet i Agder (UiA).
– Da vil hver eneste private barnehage i Norge måtte levere eget regnskap, revidert av revisor, ha eget styre som også skal ha møter og godtgjørelse, og egne avtaler mellom alle selskaper i kjedene. Rundt 30-40 prosent av dagens 3.000 private barnehager ville blitt nødt til å omorganisere seg, og da snakker vi om 100-120 millioner kroner i året. Det er penger som ellers kunne ha blitt brukt på oppussing, drift og annet som kommer barna til gode, sa Haaland til UiAs egne nettsider i forbindelse med høringen.
Etter høringsrunden i 2019 og nærmere vurderinger av dette, sendte Kunnskapsdepartementet sommeren 2021 et nytt forslag på høring med krav om regnskapsmessig skille, i stedet for krav om selvstendig rettssubjekt.
Departementet mener regnskapsmessig skille er en egnet og god regulering
Kunnskapsdepartementet skriver i høringsnotatet at krav om selvstendig rettssubjekt griper inn i organisasjonsfriheten de private barnehagene har i dag.
«Reguleringen vil også medføre økte administrative kostnader og merarbeid for virksomhetene som påvirkes av reguleringen. Departementet er opptatt av at det ikke bør innføres slike krav dersom man kan oppnå det samme formålet med mindre inngripende regulering» skriver Kunnskapsdepartementet i høringsuttalelsen.
Og fortsetter:
«Departementet sender nå på høring et forslag som innebærer at det istedenfor å innføre krav til organisering, innføres krav om å oppstille et regnskapsmessig skille mellom hver godkjent barnehage som inngår i samme rettssubjekt. Departementet har innhentet to eksterne rapporter som har utredet dette alternativet. Departementet mener krav om regnskapsmessig skille er en egnet og god regulering som ivaretar formålene bak forslag om krav og egne rettssubjekter, samtidig som det er mindre inngripende og kostnadskrevende for de private barnehagene.»
Flertall for regnskapsmessig skille
Høringsfristen i denne siste høringen var 1. oktober 2021. PBL har gjort en gjennomgang av de 36 høringssvarene som tar stilling til høringsforslaget, og som er publisert på departementets nettsider.
18 av høringssvarene er positive til regnskapsmessig skille, 14 ønsker krav om selvstendig rettssubjekt, mens fire høringssvar er nøytrale.
Flere høringsinstanser påpeker at høringen burde sees i sammenheng med høringen om Storberget-utvalgets rapport, der selvstendig rettssubjekt og regnskapsmessig skille er en del av diskusjonen.
Unison motstand i Storberget-høringen
PBLs oppsummering av Storberget-høringen med over 1.000 høringssvar, viste en nærmest unison motstand mot flertallets forslag, der krav om selvstendig rettssubjekt inngikk som en del av løsningen.
– Vi ønsker åpenhet og god kontroll med at offentlige tilskudd og foreldrebetaling brukes i tråd med formålet, men vi støtter ikke selvstendig rettssubjekt når det finnes mer treffende og langt rimeligere løsninger for å oppnå samme mål. Et krav om selvstendig rettssubjekt vil tvinge mange barnehager til å bruke betydelige summer på regnskap, revisjon og administrasjon, penger som kunne gått til et bedre tilbud til barna, sier konstituert administrerende direktør i PBL, Jørn-Tommy Schjelderup.
Utdrag fra høringssvar
Her følger noen utdrag fra høringssvar fra kommuner, organisasjoner og barnehager som i høst støttet Kunnskapsdepartementets forslag om regnskapsmessig skille:
NLM-barnehagene AS, (Norsk Luthersk Misjonssamband) som driver 43 barnehager:
«NLM-barnehagene støtter departementets forslag til krav om regnskapsmessig skille mellom private barnehager som drives i samme rettssubjekt.[…] NLM-barnehagene vil sterkt advare mot regnskapsmessig skille ved innføring av egne juridiske enheter slik Storberget-utvalget foreslår. Det vil tjene revisorbransjen, regnskapsbransjen og advokater. Det vil føre til større administrative utgifter og økte utgifter til styrearbeid. Pengene vil på ingen måte komme barna til gode.»
«Stiftelsen Ragna Ringdals dagsenter er en ideell organisasjon som eier og drifter Ragna Ringdals dagsenter og barnehagen Ragnas hage. Dagsenteret og barnehagen er i dag organisert som ett rettssubjekt, men har utover dette helt adskilt økonomi, med et klart regnskapsmessig skille. Begge bedriftene drives etter et nonprofitt- prinsipp. [...]Dersom Ragnas hage må skilles ut som et eget rettssubjekt vil dette være en prosess som vil medføre betydelige kostnader for barnehagen. Penger som heller burde kommet barna til gode.»
«Oslo kommune har i tidligere høringer om dette temaet gitt uttrykk for at det bør innføres et krav om at hver barnehage skal være et eget rettssubjekt, men ser at et krav om regnskapsmessig skille vil medføre lavere administrative kostnader for barnehagene og i mindre grad gripe inn i barnehagenes organisasjonsfrihet. Kommunen er positiv til å innføre et krav om regnskapsmessig skille for private barnehager, forutsatt at intensjonene med forslaget om eget rettssubjekt om økt innsyn og åpenhet blir godt nok ivaretatt.»
«Regnskapsmessig skille er mindre ressurskrevende administrativt, gir en mer skreddersydd og fleksibel løsning og mer transparens enn å tvinge frem en meget omfattende selskapsmessig omorganisering av bransjen.»
«De foreslåtte endringene vil ivareta kravene til åpenhet og transparens. Samtidig vil barnehagen unngå et vesentlig merarbeid som et krav til selvstendig rettssubjekt for hver enkelt barnehage hadde medført, og som hadde beslaglagt ressurser som med fordel hellet bør benyttes til å sikre et barnehagetilbud av høy kvalitet.»
«Trondheim kommune støtter forslaget om regnskapsmessig skille mellom hver godkjent barnehage som inngår i samme rettssubjekt, og er enig i at dette er en egnet og god regulering som ivaretar formålene bak forslaget om krav om egne rettssubjekter (transparens, tilsyn og kontroll med økonomien), samtidig som det er mindre inngripende og kostnadskrevende for de private barnehagene enn krav om at alle private barnehager skal være et eget rettssubjekt.»
«Fredrikstad kommune støtter KD sitt forslag til lovendring i barnehageloven og ny økonomiforskrift slik det framkommer av høringsnotatet. Forslaget om økonomisk skille for hver barnehage vil være avgjørende for å kunne vurdere hver enkelt barnehages økonomi, og dermed konkludere om barnehagelovens intensjon om at tilskudd og foreldrebetaling skal komme barna til gode, og slik at effektive økonomiske tilsyn skal kunne gjennomføres.»