Høringen om Storberget-utvalget: Stor motstand mot flertallets forslag til endringer for private barnehager

Høringen om Storberget-utvalget: Stor motstand mot flertallets forslag til endringer for private barnehager

Høringen om Storberget-utvalgets rapport er nå avsluttet. Det er kommet inn mer enn 1.000 høringssvar og tilbakemeldingen fra høringsinstansene er rimelig unison: Flertallets forslag til ny modell for finansiering og regulering av private barnehager vil ha store negative konsekvenser og må skrotes.

Publisert:

Det er svært mange barnehager, foreldre, ansatte og andre som har engasjert seg og avgitt høringssvar. Motstanden mot flertallets forslag om «lokal samhandlingsmodell» er stor, blant annet fra alle typer private barnehager. 

Særlig frykter mange Storberget-flertallets forslag om koordinert opptak og mer bruk av kommunalt skjønn i finansieringen av private barnehager.

Blant de kommunene som har valgt å la seg høre, er det også en betydelig andel som – i større eller mindre grad – er kritiske til flertallets forslag.

PBL: – Et utrolig engasjement i denne høringen

– Det har vært et helt utrolig engasjement fra barnehagene i denne høringen, og også fra andre som står barnehagene nær og som er opptatt av gode barnehager, foreldrenes valgfrihet og at barnehagene skal kunne ha forutsigbare rammer for sin drift. Forslagene i Storberget-utvalget er radikale og kan få store konsekvenser. Derfor er det utrolig bra at så mange har bidratt til å belyse denne saken ut fra sitt ståsted og sin situasjon, sier administrerende direktør Anne Lindboe i PBL.

Hun har registrert at enkelte har beskyldt PBL for skremselspropaganda ved å fremstille flertallets forslag som mer alvorlige enn de i realiteten er, og at PBL på den måten har bidratt til stort engasjement på falske premisser.

– Det er vi sterkt uenig i. Tvert imot mener vi flertallet selv skjønnmaler egne forslag og underkommuniserer hvilke store negativer konsekvenser forslagene kan få for likebehandling, kvalitet, mangfold og driften av mange av barnehagene der ute. Derfor har det vært nødvendig å være tydelig på hva anser som sannsynlige konsekvenser. Vi har dessuten stor tillit til at de som har levert høringssvar selv er i stand til å lese forslagene og vurdere effekten av disse, sier Lindboe.

Kun 60 av over 1.000 støtter flertallets forslag

PBL har lest alle høringssvarene som er publisert av Kunnskapsdepartementet. Per 6. oktober var det publisert om lag 1.030 høringssvar.

Dette er noen av hovedfunnene, slik PBL har lest og vurdert høringssvarene (basert på opptelling av høringssvar per 6. oktober):

  • Et overveldende flertall støtter PBLs forslag til fremtidig modell for finansiering, Kvalitets- og mangfoldsmodellen.
  • Av de som tar klart stilling til de to foreslåtte modellene, er det kun om lag 60 som støtter flertallets forslag.
  • Om lag 480 høringssvar støtter PBLs forslag. I tillegg er det om lag 290 høringssvar som ikke støtter flertallets forslag, mens et tjuetalls er nøytrale.
  • Av om lag 350 høringssvar fra barnehager, er det ingen som støtter forslaget fra flertallet og om lag 260 gir uttrykk for at de støtter PBLs forslag.
  • Av om lag 520 høringssvar fra privatpersoner, er det seks som støtter forslaget fra flertallet og om lag 200 som støtter PBLs forslag.
  • Av 65 høringssvar fra kommuner, er det 46 som støtter forslaget fra flertallet og 19 som enten, fullt ut eller i stor grad, støtter PBLs forslag (11 kommuner) eller som er nøytral eller ikke støtter flertallsmodellen.
  • Av 27 høringssvar fra diverse organisasjoner, er det 13 som støtter forslaget fra flertallet og 14 som enten støtter PBLs forslag (6) eller som er nøytral eller ikke støtter flertallsmodellen.

PBL: – Bør være en vekker

PBL-leder Anne Lindboe merker seg spesielt at det er et betydelig antall kommuner som ikke ønsker systemet som KS (kommunenes interesseorganisasjon) og resten av flertallet har foreslått, på tross av at dette er et system som kan gi kommunene mer makt og større styring med sektoren.

Flere kommuner er kritiske til at konsekvensene ved lokal samhandlingsmodell ikke er godt nok utredet. Av de 46 kommunene som har valgt å støtte flertallet i Storberget-utvalget, er det flere som tar forbehold.

Det er bra at også en del kommuner foretrekker PBLs modell, som også gir lokalt handlingsrom for å styrke kvaliteten i private barnehager. At selv flere kommuner – som man kanskje skulle tro ville omfavne muligheten til å få større styring med de private barnehagene – tar opp de problematiske sidene ved flertallets forslag, bør være en vekker for organisasjonene bak flertallsforslagene, mener Lindboe.

Mange av barnehagene som har avgitt høringssvar peker på at forslagene i lokal samhandlingsmodell kan gjøre det krevende for de private aktørene å arbeide langsiktig og godt for å bedre barnas hverdag i barnehagen, ettersom flertallets modell kan føre til økt forskjellsbehandling og svekket forutsigbarhet for aktørene.

PBL-modell gir økt lokal styring og økt tilskudd til små barnehager

PBL har siden utvalget la fram sin rapport, vært tydelig på at forslagene fra flertallet bryter med viktige prinsipper som barnehagesektoren er tuftet på, og på at flertallsforslagene prioriterer hensynet til kommunal styring foran utviklingen av barnehagetilbudet.

PBL var i utvalget alene om å fremme mindretallets forslag, «kvalitets- og mangfoldsmodellen», som får bred støtte i høringen.

– Også PBL ønsker endringer og en modernisering av regelverket, nå som vi blant annet har tilnærmet full barnehagedekning og større oppmerksomhet på utvikling av kvalitet og innhold. Vi anerkjenner for eksempel kommunenes behov for mer styring med hele sektoren, og at mange av våre små barnehager er i en særlig krevende økonomisk situasjon. I vår modell har vi derfor lagt inn mekanismer for økt lokal styring og noe høyere tilskudd til små barnehager, men uten at det innskrenker foreldrenes valgfrihet eller har andre store negative effekter, sier Lindboe. 

Hun forventer at den nye regjeringen vil sette seg godt inn i høringsuttalelsene når de skal se nærmere på rapporten fra Storberget-utvalget, og forslagene til fremtidig modell for finansiering og regulering av private barnehager.