Regjeringens plan om å gi kommunene mer makt over opptak av barn i barnehager, på bekostning av foreldrenes mulighet til selv å velge barnehage, møter dermed stor motstand både i befolkningen og i barnehagesektoren.
Det er analysebyrået YouGov som har kartlagt holdningene til blant annet private barnehager. Undersøkelsen er gjennomført blant 1.007 respondenter i februar 2023.
Legg dødt forslaget om å svekke foreldrenes valgfrihet
Kun 13 prosent mener kommunen familien bor i bør bestemme, mens 10 prosent oppgir «vet ikke» på spørsmålet «Hvem mener du skal avgjøre hvilken barnehage barna skal gå i?».
– Undersøkelsen viser, i likhet med tidligere undersøkelser, at det å gi kommunene mer makt på bekostning av foreldrenes frihet til å velge den barnehagen de mener er best for sitt barn, ikke har demokratisk legitimitet. Det er den enkelte familie som selv vet hvilket barnehagetilbud som passer sitt barn og sin livssituasjon. Regjeringen bør legge dødt arbeidet med å gi kommunene mer makt på bekostning av foreldrenes rett til å velge barnehage, sier administrerende direktør i PBL, Jørn-Tommy Schjelderup.
Forslaget om et såkalt koordinert opptak, som er tenkt å gi kommunene rett til å legge ned plasser som foreldre ønsker, for å kunne opprettholde plasser det ikke er søkere til, er tidligere fremmet av Virke, KS, Utdanningsforbundet og Fagforbundet i Storberget-utvalget.
Enorm motstand i høring
Da rapporten fra Storberget-utvalget var på høring høsten 2021, kom det inn over 1.000 høringssvar.
Kun 60 av høringsinstansene støttet Virke, KS, Utdanningsforbundet og Fagforbundets forslag til fremtidig finansieringsmodell, der koordinert opptak inngår.
Av om lag 350 høringssvar fra barnehager, var det ingen støtte til dette.
Av 520 høringssvar fra privatpersoner, herunder en rekke foreldre, var det kun seks som ga sin tilslutning.
Likevel skriver Støre-regjeringen i barnehagestrategien Barnehager for ei ny tid, som ble lagt frem i januar 2023, at de vil gi kommunene styringsrett når det gjelder godkjenning av barnehager, opptak, dimensjonering og kapasitet.
Befolkningen positive til private barnehager
I YouGov-undersøkelsen fra februar 2023 kommer det også frem at en stadig større andel av befolkningen er positiv til private barnehager.
49 prosent er svært positiv eller positiv, mens 15 prosent er svært negativ eller negativ til private barnehager. 26 prosent er verken positiv eller negativ, mens 10 prosent oppgir at de ikke vet om de er positiv eller negativ til private barnehager.
Andelen som er positiv til private barnehager har økt siden forrige undersøkelse.
På påstanden «så lenge kvaliteten er god og de ansatte har gode vilkår, er det greit at private selskaper eller organisasjoner som driver barnehager går med overskudd», er 50 prosent enig eller helt enig, mens 17 prosent er uenig eller helt uenig.
– PBL er opptatt av at vi skal ha barnehager med høy kvalitet. En forutsetning for høy og jevn kvalitet er likeverdige og forutsigbare rammevilkår. Det jobber PBL beinhardt inn mot regjeringen og Stortinget for å få på plass. En annen viktig forutsetning er at det både i kommunale og private barnehager er ordnede forhold og konkurransedyktige vilkår for de ansatte. Det har vi i vår sektor. Mer enn 95 prosent av de ansatte i private barnehager er omfattet av en tariffavtale som er anbefalt av de ansattes organisasjoner. I PBL er vi stolte over at vi har hatt tariffavtale med fagforeningene siden 1997, sier Schjelderup.
Usikre om rammebetingelser og arbeidsvilkår
Opinionsundersøkelsen til YouGov tar også opp i seg spørsmål om likeverdige rammevilkår og lønns- og arbeidsvilkårene til de ansatte. Andelen som svarer «Vet ikke» er høyere enn på alle andre spørsmål i undersøkelsen - på rundt 40 prosent på begge spørsmålene.
Blant dem som tar stilling til påstanden, fordeler svarene seg slik:
- 24 prosent er uenige i påstanden «Kommunale og private barnehager får lik støtte fra det offentlige i dag», mens 20 prosent er enige. 15 prosent oppgir at de verken er enig eller uenig.
- 34 prosent er uenige i påstanden «Det er like gode lønns- og pensjonsvilkår i kommunale og private barnehager», mens 13 prosent er enige. 15 prosent oppgir at de verken er enig eller uenig.
– Det er naturlig å anta at det er ulike lønns- og arbeidsvilkår i private og kommunale barnehager når en også mener den offentlige støtten til kommunale og private barnehager er ulik. Virkeligheten er at private barnehager, til tross for at de får 91-94 kroner for hver 100-lapp som brukes i kommunale barnehager, har lønns- og arbeidsvilkår som er fullt ut konkurransedyktige med det kommunale barnehager har. Det må private barnehager ha dersom de skal lykkes med å tiltrekke seg mange nok og gode nok ansatte, noe som er avgjørende for kvaliteten i tilbudet til barna, sier Schjelderup.
Han forstår godt at over halvparten av respondentene avstår fra å ta klart stilling på begge spørsmålene.
– Vi var i høst gjennom den første streiken på PBL-området på over 20 år. Selv om partene i mekling kom til en løsning som er god for de ansatte og for barnehagene, ble det i løpet av den måneden streiken varte spredd en rekke usannheter om lønns- og arbeidsvilkårene i private barnehager. Gitt dette, er det ikke rart at mange er usikre i disse spørsmålene, avslutter administrerende direktør i PBL, Jørn-Tommy Schjelderup.