Svært vanskelig økonomi utfordrer barnehagenes lønnsevne

Svært vanskelig økonomi utfordrer barnehagenes lønnsevne

Private barnehager tilbyr sine ansatte lønns- og pensjonsvilkår som er fullt konkurransedyktig med kommunale barnehager. Men av flere og sammensatte faktorer truer økonomien barnehagenes evne til å holde følge med det offentlige.

Publisert:

29. og 30. mai forhandler PBL med fagforeningene i barnehagesektoren om årets hovedoppgjør.

1. mai ble det klart at det er enighet i KS-oppgjøret som omfatter alle kommunale barnehager utenom Oslo. Kommuneoppgjøret har i likhet med frontfaget en ramme på 5,2 prosent.

Konkurransedyktige lønns- og pensjonsvilkår er avgjørende for at private barnehager også i fremtiden skal kunne være ledende i utviklingen av kvalitet og mangfold i barnehagesektoren.

I en undersøkelse blant PBLs medlemsbarnehager foran hovedoppgjøret våren 2024 er barnehagene tydelige på at de har klare forventninger om at hovedoppgjøret skal resultere i at PBL-området fortsatt skal ha konkurransedyktige betingelser for de ansatte.

Men samtidig viser undersøkelsen at det er stor uro for barnehagenes evne til å opprettholde gode lønns- og arbeidsvilkår.

Flere og sammensatte årsaker

Det er flere grunner til at økonomien i sektoren de senere år er blitt gradvis, men dramatisk dårligere. Noe kan forklares med at tilskuddene påvirkes av at kommunene kniper inn på egne barnehagebudsjetter. Andre forhold er direkte konsekvenser av villet politikk ensidig rettet mot private barnehager..

Etter innføring av bemanningsnorm og skjerpet pedagognorm – ingen av dem fullfinansiert på barnehagenivå – har lønnsomheten i private barnehager vært sterkt fallende.

Lønnsomheten flatet riktignok ut i det første korona-året 2020, da alle barnehager ble nedstengt i over fem uker uten at inntektene ble redusert. Lønnsveksten ble også noe lavere enn forventet og i tillegg arbeidsgiveravgiften ble midlertidig redusert. I tillegg var den noen kommuner som utbetalte forskudd på 2022-tilskuddene på grunn av den ekstraordinære driftssituasjonen korona medførte.

Men 2020 ble fulgt av et 2021 med økende sykefravær og stigende strømpriser. Og fra 2022 ble Stortingets vedtak om å kutte driftstilskuddene i form av et redusert pensjonspåslag til private barnehager faset inn.

Når også lønns- og prisveksten de siste årene har vært vesentlig høyere enn det som er tatt høyde for i beregningen av driftstilskuddssatser (kommunal deflator), har resultatene i sektoren stupt.

De nyeste tilgjengelige regnskapstallene (2022) viser at 45 prosent av alle ordinære private barnehager gikk med underskudd. Sektoren som helhet (inkludert enkeltpersonsforetak) hadde en driftsmargin på 1,7 prosent og et årsresultat på 1,1 prosent. Ordinære private barnehager hadde i gjennomsnitt et årsresultat på 0,1 prosent.

Det er i denne sammenhengen viktig å understreke at forutsetningene for sunn drift varierer, all den tid tilskuddene varierer med mer enn 100.000 kroner per barn (under 3 år) fra kommunen med høyest til kommunen med lavest driftstilskudd. Forhold som for eksempel barnehagestørrelse og sammensetning av ansattgruppene vil også påvirke de private barnehagenes forutsetninger for fortsatt å tilby konkurransedyktige betingelser.

Politikerne svekker forutsetningene

I det følgende vil PBL vise hvordan politikerne har gjort valg som i vesentlig grad har svekket private barnehagers forutsetninger for å være konkurransedyktige på lønns- og pensjonsvilkår.