Fagforeningene og PBL møtte Sanner om varslet pensjonskutt

Kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) møtte onsdag PBL, Utdanningsforbundet, Delta og Fagforbundet for å snakke om forslaget om kutt i pensjonstilskudd til private barnehager. Foto: Barnehage.no

Kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) møtte onsdag PBL, Utdanningsforbundet, Delta og Fagforbundet for å snakke om forslaget om kutt i pensjonstilskudd til private barnehager. Foto: Barnehage.no

Fagforeningene og PBL møtte Sanner om varslet pensjonskutt

Kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) vil kutte i pensjonstilskuddene til private barnehager. Det får arbeidstaker- og arbeidsgiversiden i sektoren til å mobilisere.

Publisert:

Onsdag formiddag har representanter for PBL, Utdanningsforbundet, Fagforbundet og Delta vært i møte med kunnskapsministeren.

I møtet ble statsråden advart mot å foreta et kutt i pensjonstilskuddet uten at det først foretas en helhetlig gjennomgang hvor pensjonstilskuddet blir sett i sammenheng med øvrige tilskuddselementer.

Kuttforslag på feil grunnlag

I høringen om nye økonomiske reguleringer av private barnehager, bygger regjeringen arbeidet på en rapport fra Telemarksforsking der det hevdes at kostnadene til pensjon i private barnehager er på 7,7 prosent av lønnskostnadene.

I sommer la PBL frem en alternativ rapport, utarbeidet av aktuarfirmaet Lillevold & Partners, der det konkluderes med at de reelle pensjonskostnadene i et representativt utvalg på 255 PBL-barnehager, er på i gjennomsnitt 10,7 prosent. Kostnader knyttet til AFP kommer på toppen av dette. For barnehager med PBL-tariff utgjør dette i 2018 ytterligere 0,8 prosent.

I sum er dermed de reelle pensjonskostnadene, som kan sammenlignes med ytelser man får som kommunalt ansatt, på i gjennomsnitt 11,5 prosent for PBLs tariffområde. 

Også gjennom forhandlingene om ny pensjonsordning i PBL-området er det dokumentert at barnehagenes pensjonskostnader i realiteten er betydelig høyere enn det som regjeringen legger til grunn i sitt høringsnotat.

Den nye pensjonsordningen i PBL-området, Barnehagepensjon som trer i kraft 1. januar 2020, vil koste omtrent det samme som den eksisterende ytelsespensjonen.

Viktig med gode vilkår

– Både for oss og fagforeningene er det viktig at de private barnehagene er i stand til å tilby ansatte like gode pensjonsvilkår som offentlige barnehager. Derfor setter vi pris på at statsråden tok seg tid til å høre på hva vi har å si slik at regjeringen og Stortinget har et bedre faktagrunnlag på bordet før det blir tatt viktige avgjørelser om pensjonstilskuddet, sier viseadministrerende direktør i PBL, Jørn-Tommy Schjelderup etter møtet.

Sammen med Utdanningsforbundet, Fagforbundet og Delta brukte PBL møtet med Sanner til å advare mot raske beslutninger fattet på sviktende grunnlag.

– Over 200 høringsinstanser har levert høringssvar med forslag til pensjonskutt som er tuftet på et feilaktig grunnlag. Høringssvarene departementet har fått om kutt i pensjon på dette grunnlaget er derfor lite verdt, sier Schjelderup.

Ny rapport bestilt

PBL er tilfreds med at departementet har bestilt en ny rapport om pensjonskostnader i private barnehager. Denne er ventet i løpet av de nærmeste ukene.

Uavhengig av den nye rapporten om pensjon, ber fagforeningene og PBL Kunnskapsdepartementet om å foreta en helhetlig gjennomgang av de ulike elementene i finansieringsordningen av private barnehager før det blir fattet et vedtak i saken.

Bakgrunn:

  • Private barnehager får i dag tilskudd til pensjon basert på en sjablongmessig beregning.
  • Sjablongen gir private barnehager tilskudd som dekker pensjonskostnader som tilsvarer 13 prosent av gjennomsnittlige lønnskostnadene per barn i kommunale barnehager i hjemkommunen.
  • Da Kunnskapsdepartementet innførte denne måten å beregne pensjonstilskudd på i 2015, var forutsetningen at 90 prosent av de private barnehagene skulle få dekket sine kostnader til pensjon med en sjablong på 13 prosent.
  • Tanken var at en eventuell overfinansiering av pensjonskostnader skulle ses i sammenheng med eventuell underfinansiering av kapitalkostnader og at de samlede tilskuddene over tid skulle bli riktigst mulig.