Det viser en fersk nasjonal undersøkelse gjennomført av OsloMet på vegne av Utdanningsdirektoratet om hvordan barnehagene og kommunene håndterte koronasituasjonen da Norge stengte ned i mars 2020. Både barnehageleder i kommunen, samt kommunale og private barnehager har deltatt i studien som kort oppsummert viser at:
- Barnehagestyrere er bekymret for utsatte barn
- Kommunene er fornøyde med nasjonale myndigheter
- Smittevernveilederen fungerer godt
- Koronasituasjonen har slitt på de barnehageansatte
80 prosent av kommunene mener at de klarte å ivareta de sårbare barna og deres familier under nedstengingen. Noe ikke alle barnehagestyrerne er helt enige i. Flere trekker frem at det var utfordrende å ivareta sårbare barn, ikke minst de sårbare barna som ikke hadde tiltak og oppfølging før koronasituasjonen. Noe mange av PBLs medlemsbarnehager har gitt uttrykk for i undersøkelser gjennomført våren 2020.
Fryktet stigmatisering
Undersøkelsen fra OsloMet viser videre at det kunne være vanskelig å få foreldre til sårbare barn til å ta imot tilbud om plass i perioden da barnehagen ellers var stengt. Dette skyldtes dels faren for stigmatisering, dels frykt for smitte. Noe som også kom frem i den årlige rapporten til Utdanningsdirektoratet «Utdanningsspeilet» som ble offentliggjort i desember i fjor.
En annen bekymring knyttet til sårbare barn, var at utredninger, for eksempel fra PPT og BUP, ikke ble gjennomført i perioden da barnehagen var stengt, slik at arbeidet med disse barna ble forsinket.
Store kommunale forskjeller
Kommunene oppgir at de i stor grad er fornøyd (83 prosent) med informasjonen som kom fra statlig hold under nedstengningen, og at de opplever at den statlige informasjonen fremstod som samordnet. Større kommuner er stort sett noe mer kritiske til den statlige styringen enn mindre kommuner. Noen barnehagestyrere har imidlertid en annen erfaring, og opplevde at de selv måtte søke opp og tolke informasjonen som kom fra sentrale myndigheter. En styrer som slett ikke er fornøyd sier han fikk «lite informasjon fra (…), tok lang tid før avgjørelser ble tatt. Stor frustrasjon for styrer og ansatte.»
Undersøkelsen viser også at det er stor forskjell i hvordan private og kommunale barnehager opplevde informasjonen fra kommunen sin. Mens noen private barnehager synes de ble nærmest likebehandlet med kommunale barnehager, mener andre at «private barnehager ble generelt lite ivaretatt av kommunen i denne perioden». En annen sier at «det var utfordrende å vite hva kommunen forventet av private barnehager, da kommunen ikke involverte oss i starten».
– Noen private barnehager som er medlemmer av PBL opplevde en raskere informasjonsflyt via PBL enn via kommunen, og er svært fornøyd både med oppfølging og informasjon: «Det var PBL som var raskest ute med informasjon/råd om hvordan vi skulle forstå og handle. Dette hadde mest betydning for vår drift, skriver forskerne i sin rapport.
Smittevernveilederen fungerer godt
De fleste respondentene både i kommunene og i barnehagene er enige i at smittevernveilederen ga tydelig informasjon om hvilke tiltak som måtte iverksettes i barnehagene. Samtidig rapporterer en vesentlig andel både i kommunene og blant styrerne at det var utfordrende å iverksette tiltakene i smittevernveilederen og at informasjonen rundt smitteverntiltakene samlet sett ikke har vært entydig. Nesten alle barnehagene opplyser at de raskt og enkelt vil kunne omstille driften fra gult til grønt tiltaksnivå.
Ett gjennomgående tema dreier seg om at det var for liten tid fra veilederen kom, til tiltakene skulle være på plass. Det var også noen styrere som mente at det ble gjort for hyppige endringer i veilederen.
En undersøkelse PBL gjennomførte i over 1000 medlemsbarnehager våren 2020 kan tyde på større tilfredshet med smittevernveileden enn det som kommer frem i den nasjonale studien fra OsloMet.
I PBLS undersøkelse kom det frem at mer enn 9 av 10 barnehager mente – i større eller mindre grad – at gjeldende veileder «er et godt verktøy for daglig drift av barnehagen på dagens tiltaksnivå».
PBLs undersøkelse viste også at 85 prosent er «helt enig», «enig» eller «delvis enig» i at «barnehagen raskt og enkelt vil kunne omstille driften fra gult til rødt tiltaksnivå».
Koronasituasjonen har slitt på de barnehageansatte
I undersøkelsen er det også gjort intervjuer med ansatte i et utvalg barnehager. Her kommer det frem at flere barnehagelærere gir uttrykk for at de begynner å bli alvorlig slitne, og at høsten med «normal» drift i tillegg til alle ekstra oppgaver, har vært tung. Det ble også uttrykt skuffelse over mangel på anerkjennelse fra politisk hold og fra lokale og sentrale myndigheter for det arbeidet de hadde lagt ned.
Les hele rapporten fra OsloMet her.
Om undersøkelsen
- Undersøkelsen «Håndtering og konsekvenser av koronautbruddet for barn og barnehager» er gjennomført av Institutt for barnehagelærerutdanningen og By- og regionforskningsinstituttet ved OsloMet på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet.
- Det er foretatt to spørreundersøkelser - én til ansvarlig for barnehager i alle norske kommuner samt alle bydelene i Oslo, og én til styrere i et utvalg kommunale og private barnehager, i tillegg til skriftlig materiale.
- 222 kommuner/bydeler og 200 barnehagestyrere har besvart spørreskjemaene.
- Skjemaene inneholder spørsmål med faste svaralternativer, men også en rekke spørsmål der respondentene med egne ord kan gi uttrykk for sine erfaringer med koronahåndteringen.
- Det er benyttet et kvalitativt materiale fra ni barnegrupper i seks barnehager. Tre kommunale og tre private barnehager hvor det er gjennomført samtaler med pedagogiske ledere/barnehagelærere, foreldreintervjuer, barnesamtaler og videologg.