Viktig å vite om pensjon for deg som har PBL Barnehagepensjon

Minstelønnssatsene og pensjonsvilkårene i tariffområdet til PBL er samlet sett fullt på høyde med det som man finner i kommunale barnehager. Men innretningene er litt ulike. Når fagforeningene hevder at ansatte i PBLs tariffområdet er pensjonstapere, bygger det på en feilaktig forutsetning om at ingen av ordningene som eksisterer i dag, skal justeres.

Barnehagepensjon har en sparesats på 7 prosent for menn og 8,07 prosent for kvinner. Særlig de som i dag er unge kommer svært godt ut med PBL Barnehagepensjon, og noen også mye bedre ut enn de som har offentlig tjenestepensjon.

AFP står for avtalefestet pensjon. Det finnes ulike typer AFP.

AFP var i utgangspunktet en tidligpensjonsordning som skulle gi arbeidstakere mulighet til å gå ut av arbeidslivet mellom 62 og 67 år. Dette er nå i endring.

Avtalene om AFP er under reforhandling, både i offentlig og privat sektor.

Målet er å harmonere AFP-ordningene med pensjonsreformen slik at det lønner seg å være i arbeid. I tillegg er ambisjonen å gjøre ordningene mer rettferdige og forutsigbare, sikre helheten og fremme mobilitet.

Offentlig AFP, nåværende ordning

• For offentlig ansatte født i 1962 eller tidligere
• Kan tas ut fra 62 år til 67 år
• En ren tidligpensjonsordning
• Ikke levealdersjustert

Offentlig AFP, fremtidig ordning

• For offentlig ansatte født i 1963 eller senere
• Livsvarig
• Kan tas ut fra 62 år
• Levealdersjustert
• Gjeldende fra 2025
• NB! Endelige regler ikke vedtatt. Venter på forhandlinger om ny AFP i privat sektor.

Fellesordningen for AFP i privat sektor

• Nåværende ordning
• Livsvarig
• Kan tas ut fra 62 år
• Tillegg til fleksibel alderspensjon
• Skal reforhandles, trolig i 2024

AFP i PBL

• Midlertidig ordning
• En ren tidligpensjonsordning
• Kan tas ut fra 62 til 67 år
• Skal reforhandles

Skal du vurdere om du har god pensjon eller ikke, må du se tjenestepensjon og AFP under ett.

For ansatte i noen årskull er PBLs tjenestepensjon så god at den gir bedre utbetaling enn offentlig tjenestepensjon og offentlig AFP til sammen.

For noen andre årskull er dagens AFP i PBL-området ikke god nok, fordi de vil få for kortvarig opptjening til den nye tjenestepensjonen. For disse årskullene må AFP-ordningene forbedres, noe PBL er enig i. 

I årets hovedoppgjør har PBL gjort det helt tydelig at en helhetlig løsning for tjenestepensjon og AFP skal «være konkurransedyktig med ytelsene i kommunale barnehager.»

a) Ta hensyn til helhet og kostnadsrammen

Fra protokollen etter forhandlingene i 2019:
«Det er også et felles mål at partene fra 1. januar 2023 skal innføre en ny AFP-ordning. I forhandlingene skal det tas hensyn både til samlet kostnadsramme for AFP og pensjon, og til den måte partene velger å organisere overgang fra gammel til ny AFP.»

b) Ta forbehold om rammevilkår for private barnehager

Fra protokollen etter forhandlingene i 2021:
«Ved vesentlige endringer i barnehagenes rammebetingelser, herunder varslet kutt i pensjonstilskudd, vil dette kunne true nivået på Barnehagepensjonsordningen.»

Stortinget vedtok i desember 2021 et kutt i pensjonstilskuddet til private barnehager på 600 millioner kroner. Dette er mer enn private barnehager hadde i samlet overskudd i 2020.

Fra før gikk også en av tre private barnehager med underskudd.

c) Forhandling om ny AFP skal skje først når AFP-partene i privat sektor har avtalt framtidig løsning

Fra protokollen etter forhandlingene i 2019:
«AFP i privat sektor er under utredning, og skal forhandles om i 2020. Partene er enige om å avklare AFP-spørsmålet når AFP-partene i privat sektor har avtalt framtidig løsning.

«Barnehagepensjon» viderefører derfor inntil videre dagens tidligpensjonsordning. Partene er enige om at alle ansatte skal sikres AFP. Også nyansatte etter 1.1.2020 skal ha rett til AFP. Partene er videre enige om at iverksettelse av ny AFP-ordning tidligst vil skje fra 2022.»

Per oktober 2022 er fremtidig løsning for fellesordningen for AFP i privat sektor ennå ikke avklart. Trolig skjer ikke dette før i 2024.

Fagforeningenes krav er likevel at PBL skal forplikte seg til å gå inn i Fellesordningen, som er under endring, der det er uavklart hva utfallet blir, og der inngangsbilletten koster 1,4 milliarder kroner.

Fagforeningene sier at deres krav er like pensjonsvilkår for barnehageansatte. Men realiteten er en helt annen.

Ettersom tjenestepensjonen i PBL barnehagepensjon er så god, vil kravet til fagforeningene om lik AFP på toppen av ulik tjenestepensjon, gi mye bedre pensjon for ansatte i PBL-barnehager sammenlignet med ansatte i kommunale barnehager.

PBL vil sikre alle ansatte like gode vilkår som i kommunene, men kan ikke forplikte seg til å innføre en ordning som vil være ekstremt kostbar og lite treffsikker, og som det er knyttet usikkerhet rundt.

Private barnehager får mindre penger til å drive barnehage for sammenlignet med hva kommunene bruker på sine egne barnehager. 

Derfor vil kravet om en mye bedre ordning i private barnehager enn i kommunale barnehager gå på bekostning av tilbudet til barna og true barnehagenes eksistens.

I 2020 var PBL enige med fagforbundet om å jobbe videre med å fremforhandle ny AFP.

Vi var også enige om at «Ved vesentlige endringer i barnehagenes rammebetingelser, herunder varslet kutt i pensjonstilskudd, vil dette kunne true nivået på Barnehagepensjonsordningen.» 

PBL står fremdeles ved sitt løfte om å forbedre ordningene slik at helheten med PBL Barnehagepensjon og en ny AFP blir bra for alle.

Dette under forutsetning av at de samlede kostnadene ikke tar knekken på barnehagene, og at private barnehager har rammevilkår som setter dem i stand til å fortsatt være konkurransedyktige på lønn og pensjon.

Barnehagene trenger dyktige og engasjerte ansatte, som har gode vilkår uavhengig av hvilken barnehage de jobber i. Derfor jobber PBL hele tiden for å forbedre de gode ordningene vi har fått på plass, gjennom hoved- og hovedtariffavtalen. Det er også vårt mål i årets forhandlinger.