Barnas verneombud arrangerer BVO-dagene for hele barnehagesektoren

Forfatteren Anne-Britt Harsem har gjennom sitt arbeid sett hvordan mange barn som får ødelagt barndommen fordi vi vi ikke lytter til hva de forteller.

Slik som «Eline» I Alvdal-saken, som ble utsatt for grov vold og seksuelle overgrep av de nærmeste omsorgspersonene. Hun var et barn som sa ifra om hva som foregikk hjemme. Hun bar også tydelige tegn på alvorlig omsorgssvikt. Men ingen trodde på Eline, de trodde på mor. Mor hadde bestandig en forklaring på hvorfor jenta hadde sår og blåmerker, hvorfor hun ikke hadde sko, hvorfor hun gikk i g-strengene til mor. Alle trodde på mor, både skole, barnevern og helsesøster. Eline fikk p-sprøyte av helsesøster da hun var tolv år fordi hun hadde fått menstruasjon. Hadde Eline blitt hørt, er det stor sannsynlighet for at moren hennes hadde blitt stoppet flere år tidligere, og at Alvdal-saken ville vært unngått.

Så hvordan skal vi bli gode på å ta barnet på alvor? Hvordan skal vi tørre å se og stille de spørsmålene vi ikke vil stille?

Om foredragsholderen:

• Anne-Britt Harsem har i mange år jobbet som midlertidig verge i straffesaker som omhandler familievold og seksuelle overgrep begått mot barn og unge.
• Hun er også forfatteren bak «Mammas svik», om overgrepssaken i Alvdal, og «Den mørke hemmeligheten i Tysfjord», om overgrepssaken i Tysfjord. Hun vil fortelle hvilke erfaringer hun har gjort i arbeidet med å skrive disse bøkene, og hvor viktig det er å ta barn på alvor.

Liv ble født inn i et hjem hvor rus og vold skulle prege hele oppveksten hennes. At livet kunne bli verre enn det hun levde da, med en ruset og voldelig far, var vanskelig å forestille seg. Men da hun var ni år gammel, ble Liv for første gang utsatt for seksuelle overgrep.

Liv er ett av mange barn som har fått sin egen barndom ødelagt på grunn av vold og seksuelle overgrep. Men hvor er det vi svikter barna som Liv? Hvorfor var det ingen som så henne? Hvorfor var det ingen som reagerte på blåflekkene? Hvorfor reagerte ikke skolen eller helsesøster da Liv viste tydelige tegn på at hun ble utsatt for seksuelle overgrep? Mistanken er der, men læreren antyder at det neppe dreier seg om noe alvorlig. «Kanskje han bare erta henne? Ho er ikke redd for å vise kroppen sin, skulka ikke gym, slik vi leser at jenter som har vært utsatt for overgrep gjør», står det i notatet fra læreren.

Jenta fra Tysfjord ble sviktet av alle som kunne se og hjelpe henne.

I dag er Liv 43 år, tobarnsmor og bestemor, og hennes viktigste engasjement i livet er å forhindre at andre barn skal måtte vokse opp i det helvetet hun selv var en del av. «Vold og overgrep må aldri ties i hjel, men snakkes i hjel», forteller Liv som kommer til BVO-dagene for å dele sin historie i samtale med Trude Teige.

– Tar vi voksne i barnehagen vare på oss selv og hverandre, for å forebygge omsorgstrøtthet?

Vi påvirkes av å jobbe tett med barn som strever, og dette kan ha innvirkning på både jobbutførelse og egen livsutfoldelse.

Atferden til barn som er traumatisert, eller som av andre grunner strever, vil kunne utfordre oss i en slik grad at vi ikke har tilstrekkelig verktøy i verktøykassa vår. Samtidig er disse barna særlig avhengige av at vi har nødvendig overskudd til å stå i utfordringene.

Når barnet sliter og verktøykassa er tom, kan vi få det Inger Lise Andersen omtaler som omsorgstrøtthet. Men hvordan utvikler vi omsorgstrøtthet overfor et barn, og hvordan kan vi forebygge at det skjer?

Hun er opptatt av at ansvaret for forebygging av omsorgstrøtthet aldri kan ligge på den enkelte ansatte alene. Hver og en har et ansvar for å ta vare på seg selv, men vi har også et kollegialt ansvar og et ledelsesansvar. Det skal hun snakke med om på BVO-dagene.

Om foredragsholderen:

• Inger Lise Andersen er klinisk sosionom, og har jobbet særlig med barn som har vært utsatt for vold, seksuelle overgrep og grov omsorgssvikt.
• Hun er spesielt opptatt av at de mest sårbare barna trenger de rauseste og stødigste voksne.
• Inger Lise jobber i eget foretak, Barnefokus Sør, der hun jobber med fagutvikling, undervisning og veiledning til fagfolk, samt arbeider direkte med barn og familier.
• Inger Lise har, sammen med Siri Søftestad og Læringsverkstedet, utviklet gruppesamlingsverktøyet «Kroppen er min!»

Usikkerhet på egen magefølelse og redselen for å ta feil hindrer mange fra å snakke med barn ved mistanke om vold og overgrep. Mange barnehager ønsker å snakke med barna om dette temaet, men er usikre på hvordan de skal gå frem. Hvordan skal jeg stille de rette spørsmålene? Hvordan skal jeg starte en samtale, og hva gjør jeg om barnet begynner å snakke?

Harald Dean er pedagog og samfunnsviter i Stine Sofies Stiftelse og har mange års erfaring med å snakke med barn om vold og overgrep. Han vil i dette foredraget gi deg oversikt over hvilke spørsmål du bør stille, og hvilke spørsmål du bør styre unna. 

Målet er at du skal kunne hoppe i det og føre slike samtaler selv.

Om foredragsholderen:

• Harald Dean er pedagog og samfunnsviter med videreutdannelse i Tiltak mot seksuelle overgrep mot barn. Tar nå tilleggsutdanning i familieterapi ved OsloMet.
• Er fast foredragsholder i Stine Sofies Stiftelse og har dessuten vært med i utviklingen av Stine Sofie Barnehagepakke
• Har nettopp gitt ut boken Utforskende Bekymringssamtaler – en håndbok for deg som vil bli bedre til å holde denne viktige samtalen.

Et barn som utsettes for omsorgssvikt, vold eller seksuelle overgrep, har høy risiko for å bli alvorlig traumatisert. Barn er ekstra sårbare fordi traumatiseringen skjer i en formativ og viktig nevrobiologisk utviklingsperiode. Dersom barnet utsettes for alvorlige traumatiske hendelser innenfor sitt eget omsorgssystem, hvor de skulle ha vært trygge, er risikoen stor for betydelig og langvarig skade.

Tidlig innsats for å hjelpe et traumatisert barn er derfor avgjørende på alle arenaene hvor barn lever sine liv. Men hvordan kan barnehagen og skolen hjelpe barnet?

Psykologspesialist Heidi Wittrup Djup har lang erfaring med behandling og oppfølging av barn og voksne som rammes av sorg, traumer og kriser. Hun har bistått mange små barn som har vært utsatt for alvorlig omsorgssvikt, vold eller seksuelle overgrep.

I dette foredraget vil hun belyse barnehagen og skolens rolle når et barn er utsatt for traume. Hvordan reagerer et barn, og hvordan kan du forstå de ulike reaksjonene? Hvordan kan du jobbe direkte med barnet og i samarbeid med omsorgspersonene rundt barnet? Og hva om du ikke vet at et barn er utsatt for traume? Når bør alarmklokkene ringe?

Om foredragsholderen:

• Heidi Wittrup Djup er psykologspesialist og daglig leder for Klinikk for krisepsykologi i Bergen.
• Hun jobber blant annet som barnefaglig sakkyndig og med å gi oppfølging til barn og familier rammet av sorg, krise og store livsbelastninger.
• Hun er en mye brukt veileder og foredragsholder innenfor tema knyttet til barns rettigheter og behov
• Som medlem av Norsk psykologforenings menneskerettighetsutvalg (MRU) og SOS-barnebyers fagråd, er hun særlig opptatt av barns oppvekst- og omsorgsbetingelser.
• I 2021 ga hun ut boken "Barnehagens betydning når barn er pårørende"

En medfødt skade gjorde at Geir Arne Hageland som liten gutt måtte amputere begge beina ved knærne. En funksjonshemming som kunne satt han langt tilbake sammenlignet med jevnaldrende barn.

Men dette er ikke historien om en handikappet gutt som trengte hjelp til det meste i livet.

Geir Arne fikk derimot tidlig proteser som han ble fortrolig med og mestret godt. Han vokste opp i et hjem der foreldrene var opptatt av at sønnen i størst mulig grad skulle utfordres på lik linje med andre barn – de så muligheter i stedet for hindre og stilte krav til at Geir Arne også skulle utfordres i barnehagen og skolen.

Men det var ingen selvfølge.

«Våg å leve!» er et foredrag om hvordan du kan se muligheter for barn med behov for spesiell tilrettelegging. Hvordan du gjennom mulighetsperspektivet i alternative normaliteter unngår utenforskap. Og hva det betyr for et lite barn med en funksjonshemming å mestre på lik linje med de andre barna. Hvor god er din barnehage eller skole til å gi alle barn den samme muligheten? 

Om foredragsholderen:

• Geir Arne Hageland har tidligere bakgrunn som IT-konsulent. Nå er han gründer og jobber med å inspirere andre til å strekke seg lenger. Han fikk selv muligheten til å teste noen grenser som deltaker i den første sesongen av TV-serien Ingen Grenser på NRK.
• Nå bruker han egne turer, foredrag og arrangement som en inspirasjon for andre til å oppnå mer både på egen hånd og gjennom samhandling.
• Han er dessuten verdens første dobbeltamputerte bruker av det elektroniske kneleddet C-Leg og har etter det fulgt med på den teknologiske utviklingen.

Vi har alle hatt et eller flere barn som har utfordret oss ved sin væremåte og sine reaksjonsformer. Det kan være de utagerende barna, de som ødelegger, forstyrrer, bråker, opponerer og som ødelegger både for seg selv og alle som er rundt. Eller det kan være de innagerende barn; de sjenerte ofte usynlige barna som vi ikke helt forstår oss på.

De barna som utfordrer oss er spesielt utsatt og sårbare ettersom de ofte påkaller vår utålmodighet, irritasjon og vår kritikk, mens de mer enn andre trenger vår innsikt og forståelse.

Emilie Kinge er opptatt av at et barns reaksjons- og væremåte alltid har en grunn, er logiske for barnet selv og er det beste de klarer i øyeblikket. Ofte mangler de språk til å uttrykke seg med, og følelser, forvirring og frustrasjoner tar lett overhånd.  For å kunne gi hjelp i tråd med barns behov, må vi først og fremst søke å forstå hvor skoen trykker og lære oss å lese barns ordløse språk. For å lykkes med dette, er dialogen som samtaleform helt sentral.

Men hvordan få en god dialog med barnet som utfordrer deg? Det skal Emilie Kinge gi deg gode tips om.

Om foredragsholderen:

• Emilie Kinge er barnehagelærer med embetseksamen i spesialpedagogikk. Hun har mange års erfaring fra arbeid i barnehage, og fra pedagogisk-psykologisk tjeneste, med spesiell vekt på barn med sosiale-emosjonelle vansker.
• Hun er spesielt opptatt av barn, unge og deres foreldre/familier som av ulike grunner måtte befinne seg i sårbare og utsatte (livs-)situasjoner.
• Emilie Kinge er i dag selvstendig næringsdrivende, fagbokforfatter, kurs-og foredragsholder og veileder.

Godt foreldresamarbeid er avgjørende der mobbing skjer. Når mobbing oppstår, kan grunnleggende samarbeidskvaliteter som tillit og respekt virkelig settes på prøve. Ulike perspektiver, et mangfold av følelser skal møtes og kommuniseres der målet alltid er barnets beste. Foreldrene er, i tillegg til barnet, barnehagens viktigste samarbeidspartner i arbeidet for en inkluderende barnehage. Og for at foreldrene skal bli en ressurs, må ansatte ha kunnskap om hva som er avgjørende for å styrke foreldresamarbeid i krevende situasjoner. Foredraget vil anvende forskningsbasert kunnskap om utfordrende samarbeidstematikk- og relasjoner.

Om foredragsholderen:

• Ingrid Lund er professor i spesialpedagogikk og er ansatt ved Universitetet i Agder. Hun har jobbet i spesielt i forhold til barn og unge som utfordrer omgivelsene med sin atferd.
• Hun har også skrevet en lang rekke artikler og bøker. I de siste årene har hun jobbet mye i forhold til tema mobbing.
• Hennes forskning er knyttet til atferdsproblematikk og læringsmiljøutvikling og hun har ledet flere store forskningsprosjekter.
• Hun veileder, kurser og underviser ved universiteter og høgskoler, for kommuner, organisasjoner, skoler og barnehager.

Alle barn har individuelle behov som barnehagen må skal ta hensyn til i hverdagen. Så hvem er egentlig barn med behov for spesiell tilrettelegg? Hva sier lovverket om disse barna, og hvem har ansvaret for at barna får nødvendig hjelp og tilrettelegging av sine omgivelser i barnehagehverdagen? 

Advokat Cathrine Berntsen i PBL har jobbet med tematikken barn med behov for spesiell tilrettelegging helt siden 2005. I alle år har temaet for samtaler med barnehager vært det samme: Barnehagens ansatte opplever å ikke strekke til overfor barna. Lovverket oppfattes som uklart, komplisert og lite til hjelp i systemer som er skiftende og som varierer fra kommune til kommune.

Cathrine Berntsen kommer til BVO-dagene for å dele mange av sine erfaringer med arbeidet for å sikre at barn med behov for spesiell tilrettelegging får den hjelpen de har krav på. Hun er dessuten opptatt av at alle som arbeider i barnehage bør kjenne til barnas minsterettigheter, og hvor vi finner disse. Hun vil også dele foreløpige erfaringer fra kommuner som har lagt om sine systemer på grunn av stortingsmelding 6.

PS! Etter at Cathrine Berntsen har holdt sitt foredrag, vil hun være tilgjengelig for spørsmål fra deltakerne på BVO sin stand i Oslo Kongressenter.

Om foredragsholderen:

• Cathrine Berntsen har jobbet som advokat i PBL siden 2005, og har spesialisert seg på tematikken sårbare barn. Gjennom dette arbeidet har hun opparbeidet seg bred erfaring innenfor feltet.
• Cathrine gir råd og veileder medlemsbarnehager i hele Norge om regelverk som skal sikre barna rettmessig hjelp
• Hun har også bidratt inn i en rekke viktige høringer om sårbare barns rettigheter, og satt også i referansegruppen for Nordahl-utvalget.

Lek er en viktig dimensjon i barns liv, og den frie leken har en sentral plass i norske barnehager. Gjennom lek får barn muligheten til å utforske ulike sider ved samspill, samle erfaringer og lære om verden vi lever i. Leken er selve inngangsporten til barns muligheter for å danne vennskap og være en del av barnehagens fellesskap.

Men hva med de barna som blir utestengt fra leken?

Kari Nergård har forsket på hvordan utestenging fra lek i barnehagen oppleves, og hva barn ønsker seg av empati i slike situasjoner. Hennes forskning viser at det å bli utestengt fra leken ikke bare oppleves som sårt og vondt, men er noe barnehagebarn frykter.

Kari Nergaard er opptatt av hvordan barnehagen kan arbeide for å fremme barns empati, som en del av barnehagens forebyggende arbeid mot utestenging fra lek.

Om foredragsholderen:

• Kari Nergaard er barnehagelærer med mastergrad i førskolepedagogikk fra NTNU. Hun er utdannet innen pedagogisk veiledning og har doktorgrad i pedagogisk psykologi fra NTNU.
• Kari jobber i dag som førsteamanuensis i pedagogikk ved Dronning Mauds Minne Høgskole.
• Forskningen hennes er rettet mot barns opplevelse av barnehagens psykososiale miljø. Hun har spesielt satt søkelyset på relasjonene mellom barn og lekens betydning for at barn skal trives og ha det godt.

Ja, mener læreren, inspektøren, rektoren og komikeren Kjetil Hasselberg. Men for å oppnå en mobbefri oppvekst må du vite hva mobbing er og hvordan du kan se symptomer på mobbing allerede i tidlige barneår. For vet du ikke hva du skal se etter, vet du heller ikke hva du skal håndtere.

Hvordan kan du som ansatt i barnehagen avdekke og forebygge at et barn blir ekskludert og holdt utenfor leken? Og hvor viktig er egentlig foreldrene i arbeidet med å forebygge mobbing?

Det er spørsmål som Kjetil Hasselberg vil belyse i sitt foredrag på BVO-dagene.

I tillegg til å være en av Norges mest ettertraktede foredragsholdere, er Kjetil Hasselberg kanskje mest kjent som den ene halvdelen av komikerduoen Kjetil og Kjartan-show på TV2. Han lover at du både skal få trekke på smilebåndet og le, men du skal også få inspirasjon og nyttige tips på veien for å skape et godt og trygt barnehagemiljø for alle barna.  

Om foredragsholderen:

• Kjetil Hasselberg er utdannet lektor og har jobbet 16 år i skolen, både på barne- og ungdomsskole. Han har vært både sosiallærer, lektor, inspektør og rektor.
• Knapt noen i Norge har holdt flere foredrag mot mobbing for elever, skoleansatte, barnehageansatte og foreldre enn Kjetil Hasselberg.
• Han står bak psykososiale verktøy i grunnskolen som Trivselsleder TL, Snakk med meg-metoden og Kjetil og Kjartans Tips mot mobbing (Utdanningsdirektoratet).