Mange er usikre på fremtiden med ny bemanningsnorm

Mange er usikre på fremtiden med ny bemanningsnorm

Bare tre måneder før bemanningsnormen skal være innført i alle barnehager, er hver tredje private barnehage usikker på om de har grunnlag for videre drift etter 1. august 2019.

Publisert:

Det kommer fram i en ny undersøkelse PBL har gjort blant sine medlemmer i månedsskiftet april – mai.

PBL støtter innføringen av bemanningsnormen, men i en offentlig finansiert sektor kan ikke regjeringen stille nye krav til barnehagene uten å betale det de nye kravene koster.

PBL ser alvorlig på at så mange barnehager kort tid før normen skal være innført er usikker på videre drift. PBL mener mangelen på finansiering av bemanningsnormen truer mangfoldet og kvaliteten i barnehagesektoren.

Hver tredje barnehage usikker på fremtiden

PBL gjorde en lignende undersøkelse i februar 2018. Den gang oppga 11 prosent av barnehagene at det ikke er grunnlag for videre drift etter innføring av nye normer, gitt dagens system for finansiering. 34 prosent av barnehagene svarte i 2018 at de ikke vet om det er grunnlag for videre drift. 

Årets undersøkelse viser at situasjonen fortsatt er svært bekymringsfull for mange barnehager. 8,8 prosent av barnehagene sier det ikke er grunnlag for videre drift etter innføring av bemanningsnormen. Og hele 32,3 prosent av barnehagene sier de fortsatt ikke vet om de har grunnlag for videre drift.

Ekstra finansiering haster

– PBL har hele tiden støttet innføringen av bemanningsnormen, men advart mot å innføre en bemanningsnorm uten at konsekvensene er utredet og uten at nødvendige endringer er gjort i finansieringssystemet for å sikre tilstrekkelig og forutsigbar finansiering. Bare tre måneder før barnehagene skal innfri bemanningsnormen, vet de ikke om de vil leve videre etterpå. Det er svært urovekkende. Regjeringen må gi barnehagene finansiering til å innfri nye lovkrav, og det haster veldig. Over 60.000 barnehagebarn går nå i private barnehager der normen ikke er finansiert, sier administrerende direktør i PBL, Anne Lindboe.

Til sammen 919 av PBLs drøyt 1.900 medlemsbarnehager har svart på årets undersøkelse, og gitt sine vurderinger av hvordan de vurderer konsekvensene.

Øremerkede midler har hjulpet

En nærmere gjennomgang av svarene viser at flere av de minste barnehagene denne gangen svarer at det er grunnlag for videre drift også etter innføring av bemanningsnormen.

  • Blant barnehagene med under 5 årsverk svarer nå 38,6 prosent at de har driftsgrunnlag, mens 32,2 prosent oppga dette i fjor.
  • 17,5 prosent av de minste barnehagene oppgir at de ikke har grunnlag for videre drift, mens 25,4 ga dette svaret for et år siden.
  • Andelen usikre i denne gruppa er relativt stabil - noe over 40 prosent.

– Dette viser at mange av de minste private barnehagene er blitt hjulpet av de øremerkede midlene som regjeringen har bevilget til innføring av normen. Det er nå færre av de minste barnehagene som oppgir at de ikke har grunnlag for videre drift enn ved forrige undersøkelse. Regjeringen må nå utvide ordningen slik at flere barnehager får finansiering til å innføre normen og til å kunne drive videre etterpå, sier Lindboe.

Vanskeligst for enkeltstående barnehager

Årets undersøkelse viser at det både blant enkeltstående barnehager og barnehager som er en del av konserner finnes barnehager som sier de ikke har grunnlag for videre drift eller er usikre på om de har det. Situasjonen synes fortsatt vanskeligst for de enkeltstående barnehagene.

  • Blant enkeltstående barnehager er det 10,2 prosent som oppgir at de ikke har driftsgrunnlag, mot 11, 8 prosent i 2018.
  • Blant barnehagekonsernene er det 5,6 prosent av barnehagene som oppgir at de ikke har driftsgrunnlag, mot 8,4 prosent i 2018.

Kutt og underskudd i barnehagene

I undersøkelsen får barnehagene også sette egne ord på hva som er grunnen til at de ikke vil ha driftsgrunnlag. Her er noen eksempler:

«Fordi utgiftene er større enn inntektene. Vi budsjetterer med underskudd i 2019.»

«Med tilskuddet som er gitt inneværende barnehageår vil barnehagen gå med underskudd. Underskudd over flere år er ikke bærekraftig for noen barnehager, og er særlig sårbart for enkeltstående barnehager som ikke driver i mer enn en kommune.»

«Vi må kutte i ellers små poster som leker/inventar, kurs og kompetanse, arbeidsklær, vedlikehold og personaltiltak for å bruke midler på bemanning. I tillegg må vi kutte på kveldsmøter og overtid. Dette vil med tiden gjøre barnehagene dårligere.»

Den fremste trusselen mot mangfoldet

Blant barnehagene som sier de ikke har grunnlag for videre drift etter innføring av bemanningsnormen og gitt dagens system for finansiering, er det mange av de minste barnehagene som vurderer salg av barnehagen eller å avvikle driften. 20 prosent av barnehager under 5 årsverk som sier de ikke har grunnlag for videre drift, oppgir at barnehagen planlegger å legge ned. 20 prosent av disse barnehagene oppgir at de vil selge barnehagen.

– Fire av ti små barnehager vurderer å legge ned eller å selge barnehagen. Mangfoldet i barnehagesektoren er truet, og den aller største trusselen akkurat nå er regjeringens manglende finansiering av bemanningsnormen og et finansieringssystem som verken er rettferdig eller forutsigbart, avslutter administrerende direktør i PBL, Anne Lindboe.