Se medlemsmøte: Derfor kunne ikke PBL akseptere arbeidstakernes krav

Se medlemsmøte: Derfor kunne ikke PBL akseptere arbeidstakernes krav

PBL tilbakeviser alle påstander om løftebrudd i forbindelse med årets hovedoppgjør. – Realiteten er at politikerne har fjernet den økonomiske bærekraften i sektoren og at motparten har lagt frem krav som utløser kostnader mangedobbelt av det vi ser i frontfaget og kommunene, sier administrerende direktør Jørn-Tommy Schjelderup i PBL.

Publisert:

For PBL er det viktig at private barnehager kan tilby ansatte like gode lønns- og pensjonsbetingelser som ansatte i kommunale barnehager har.

– Det er helt grunnleggende for oss at våre medlemsbarnehager skal gi ansatte gode betingelser. Dette er en kvalitet som kjennetegner barnehagesektoren og som vi er stolte av. Men nå har politikerne satt barnehagenes evne til å innfri samfunnets forventninger til oss i spill. Og det er noe både vi og barnehagene ser svært alvorlig på, sier Jørn-Tommy Schjelderup.

Brudd

Tirsdag ble det brudd i forhandlingene om ny hovedavtale og ny hovedtariffavtale mellom PBL på den ene siden, og Fagforbundet, Utdanningsforbundet og Delta på den andre.

I et digitalt medlemsmøte, som du finner i videovinduet øverst i artikkelen, redegjør Schjelderup og forhandlingsleder Espen Rokkan om bakgrunnen for situasjonen.

Fagforeningene brøt forhandlingene da det var for stor avstand mellom krav og tilbud til at det syntes realistisk med en enighet.

I ettertid har fagforeningene i sine egne kanaler gitt uttrykk for at PBL har gjort seg skyld i løftebrudd.

Denne fremstillingen tar PBL sterkt avstand fra.

– Det er riktig at vi i forbindelse med enigheten om Barnehagepensjon hadde punkter i protokollen der vi tegnet opp en ønsket vei videre for AFP og fordeling av pensjonskostnader. Men det lå noen forutsetninger til grunn for denne enigheten, ikke minst at eventuelle endringer skulle skje innenfor gjeldende kostnadsramme for arbeidsgiver. Når politikerne har kuttet pensjonstilskuddet med mange hundre millioner kroner, er forutsetningene for å følge opp intensjonene ikke lenger til stede. Derfor vil det være uansvarlig av PBL å pålegge medlemsbarnehagene disse ekstra kostnadene nå, sier Jørn-Tommy Schjelderup.

Krav i milliardklassen

Per i dag ser kommuneoppgjøret, som omfatter det store flertallet av landets kommunale barnehager, ut til å få en ramme på 3,84 prosent. Overført til PBL-området vil en tilsvarende lønnsøkning utgjøre 232 millioner kroner i «friske penger», altså når overheng og lønnsglidning er trukket ifra.

Totalt har fagforeningene fremsatt krav som vil påføre barnehagene kostnader på 1,6 milliarder kroner mer enn dette.

De anslåtte kostnadene for kravene er:

Lønnsøkning 2022 (KS-rammen) 232 mill. kr
Redusert ansatt-trekk, Barnehagepensjon 121 mill. kr
Økte kostnader AFP 98 mill. kr
Engangskostnad, flytting av AFP 1.413 mill. kr
Kompensasjoner og øvrige krav Ukjent kostnadsbilde

Svært krevende økonomi i sektoren

Dette skjer i en situasjon der den økonomiske situasjonen for private barnehager er mer utfordrende enn kanskje noen gang før.

I 2020 var samlet årsresultat i sektoren på 385 millioner kroner. I 2022 har Stortinget kuttet pensjonspåslaget i driftstilskuddet med om lag 400 millioner kroner. Fra 2024 vil dette kuttet øke til 600 millioner kroner.

I tillegg vil krav om at hver private barnehage skal være et selvstendig rettssubjekt påføre sektoren om lag 100 millioner kroner i ekstra administrasjonskostnader i 2022, pluss et ukjent antall millioner kroner hvert år fremover.

–  Politikerne må dra i nødbremsen

– Allerede er veldig mange medlemsbarnehager i en svært presset situasjon. Hver uke blir vi kontaktet av barnehager som er usikre på om de har noen fremtid. Derfor er årets oppgjør svært krevende, allerede innenfor rammen av frontfaget. Når fagforeningene i tillegg fremsetter krav som utløser kostnader mangedobbelt av dette, var det ikke unaturlig at det ble brudd, sier Jørn-Tommy Schjelderup.

Han legger til:

– Det ingen ønsker seg, er at vi over tid skal få et A-lag og et B-lag i barnehagesektoren. Derfor håper vi at private barnehager fortsatt skal være i stand til å gi konkurransedyktige vilkår for de ansatte. Men skal vi få dette til, må ansvarlige politikere se konsekvensen av de vedtak som er gjort og dra i nødbremsen.