Stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug (Frp), Elise Waagen (Ap) og Bjørnar Moxnes (Rødt) deltok i debatten.
I debatten ble det lagt frem flere unyanserte og feilaktige påstander om blant annet lønn, pensjon, økonomi, eiendom og privat drift. PBL mener debatten om private barnehager må bygge på fakta, og korrigerer derfor noen av påstandene som kom fra politikerne i sendingen.
Lønn
Påstand: Den store forskjellen er at på disse 20 årene så har noen veldig få aktører, en liten håndfull mennesker, blitt milliardærer på penger bevilget til barnehager. Vi ser fra diverse rapporter at de som har betalt prisen for dette i første omgang - er de ansatte. Det har i snitt vært lavere lønn for de ansatte og også lavere pensjon i de kommersielle konsernbarnehagene. (Moxnes, Rødt)
Fakta: Ansatte i private barnehager har samlet sett lønns- og pensjonsvilkår som er fullt ut konkurransedyktig med det du finner i kommunale barnehager.
Minst 95 prosent av ansatte i private barnehager er omfattet av tariffavtaler som er anbefalt av de største fagforeningene i sektoren. Mer enn 95 prosent har også en tjenestepensjonsordning som fullt ut tåler sammenligning med tjenestepensjonen i kommunale barnehager.
Minstelønnssatsene i PBL-tariffen er litt høyere enn minstelønnssatsene i KS-tariffen for assistenter, fagarbeidere og barnehagelærere, uansett ansiennitet.
Velferdstjenesteutvalget fant også at: «Gjennomsnittlig lønnsnivå varierer mellom offentlige, ideelle og kommersielle barnehager, men forskjellene er små, og kan ikke alene forklare hvorfor private barnehager oppnår lønnsom drift. […] Det er små forskjeller i utdanningsnivå og gjennomsnittlig månedslønn mellom offentlige og private barnehager. I 2018 var gjennomsnittlig månedslønn så vidt høyere i private barnehager enn i offentlige, mens det var motsatt tidligere.»
Pensjon
Påstand: Private barnehager var overkompensert med en hel milliard i pensjonskostnader (Waagen, AP)
Fakta: I forbindelse med en rapport fra Telemarksforskning om pensjon i 2019, ble det skapt et feilaktig og urimelig inntrykk av at barnehagesektoren overfinansieres med 1 milliard kroner per år.
PBL har lagt frem tall som viser at den reelle pensjonskostnaden var rundt 11,5 prosent for private barnehager. Det vil si en «overfinansiering» på i underkant av 300 millioner kroner da pensjonstilskuddet var 13 prosent.
Etter at pensjonspåslaget nå er vedtatt redusert til 10 prosent, er private barnehager underfinansiert på pensjon. Kuttet fra 13 til 10 prosent er beregnet til 600 millioner kroner. Dette er medvirkende til at 4 av 10 private barnehager nå driver med underskudd.
Se også punktet under.
Påstand: Private barnehager har også innrømmet, deler av dem i alle fall, at de i perioder fikk for mye penger til pensjon og at det var ikke pensjon de brukte de pengene på. (Sølhusvik, programleder)
Fakta: De enkelte delene av tilskuddsordningen kan ikke vurderes isolert. Det har aldri vært meningen at for eksempel pensjonstilskuddet skulle brukes utelukkende til å dekke pensjonskostnader. Den såkalte «overfinansieringen» av pensjonskostnadene ble i sin tid gjort med vilje, fordi den måtte sees i sammenheng med finansieringen av sektoren generelt. Spesielt skulle den vurderes opp mot den «underfinansieringen» sektoren har når det gjelder kapitaltilskudd/tilskudd som skal dekke utgifter ved barnehagens lokaler.
Påstand: Vi har laget en søknadsordning for de private barnehagene som kan vise at de har reelt høyere pensjonskostnader kan få dekt det. (Waagen, AP)
Fakta: Søknadsordningen virker ikke. Beregninger utført av PBL viser at halvparten av barnehagene i PBLs tariffområde i 2022 ikke fikk dekket sine reelle pensjonskostnader gjennom pensjonspåslaget. Mange av disse har fått avslag på sine søknader om dekning av pensjonskostnader ut over sjablongen ettersom den av enkelte blir oppfattet som «for ny» til å være omfattet av søknadsordningen.
Partene i arbeidslivet er enige om at søknadsordningen ikke fungerer, og at den må endres.
Økonomi
Påstand: Noen går så det griner med overskudd, mens andre har store underskudd og sliter med å få hjulene til å gå rundt. (Waagen, AP)
Fakta: Økonomien i barnehagesektoren er hardt presset – for alle typer barnehager. De ordinære private barnehagene hadde i 2021 i snitt et overskudd på 0,8 prosent av inntektene. Dagens lovverk og reguleringer, med normer og krav til kvalitet og bemanning, tilskuddsregler og tariffavtaler, gjør at det under normale omstendigheter og over tid ikke er mulig å ha en drift som «går så det griner».
Påstand: De 27 milliardene kroner som vi bruker på private barnehager, må komme barna våre til gode, og [vi må] tette de hullene som er nødvendig for å sørge for at de pengene som vi bruker på barnehage faktisk kommer ungene våre til gode. (Waagen, AP)
Fakta: Det finnes ikke belegg for å hevde at hull i regelverket gjør at penger som brukes på barnehager ikke kommer barna til gode.
Private barnehager fikk i 2021 91,4 kroner for hver 100 kroner de offentlige barnehagene fikk i finansiering. Likevel har private barnehager minst like god kvalitet, litt mer fornøyde foreldre og like gode vilkår for de ansatte som offentlige barnehager.
Heller ikke Velferdstjenesteutvalget har funnet at det er lekkasjeproblemer når det gjelder uttak av verdier fra private barnehager.
Det offentlige tjener milliarder på at private driver barnehager. I en ny rapport fra Menon Economics anslås det at private barnehager bidro til en samlet offentlig besparelse på 3,9 milliarder kroner i 2022.
Andel ideelle
Påstand: Det har vært et ras i antall ideelle barnehageplasser, fordi de kommersielle har overtatt og konsolidert sektoren og lagt under seg og kjøpt opp disse enkeltstående ideelle barnehagene. (Moxnes, Rødt)
Fakta: Velferdstjenesteutvalget skriver: «Veksten i andelen barnehager som er eid av større konsern har særlig kommet på bekostning av selvstendige aksjeselskap, men også andelen mindre norske konsern og personlig næringsdrivende har blitt redusert. Andelen barnehager eid av stiftelser, foreninger og andre selskaper uten personlige eiere, har vært relativ stabil.»
Eiendom og privat drift
Påstand: Vi kunne helt fint bygd ut disse barnehagene i ikke-kommersiell regi fordi alle pengene kommer jo fra det offentlige (Moxnes, Rødt)
Fakta: I en ny rapport har Menon Economics sett på hvor lang tid det ville tatt å sikre full barnehagedekning uten de private barnehagene. De finner at full barnehagedekning uten barnehageforliket, i et middels scenario, ville vært oppnådd i 2014, åtte år etter at full barnehagedekning ble innfridd på nasjonalt nivå. Resultatet av barnehageforliket i form av økt dekningsgrad, og derigjennom mer effektivt barnepass har, i et middels scenario, en samlet verdi på 36,4 milliarder kroner i dag.
En rapport fra Rambøll (2017) viser også at det er 28 prosent billigere å bygge barnehage i privat regi enn i kommunal regi.
Påstand: Tomter ble gitt bort gratis eller til spottpris. (Moxnes, Rødt)
Fakta: PBL er ikke kjent med noe stort omfang av at tomter gitt bort gratis eller til spottpris.
Tomter er i all hovedsak kjøpt til markedspris fra private og offentlige aktører – noen tomter er festet til markedspris. En rekke private barnehager leier også lokaler fra private og offentlige aktører til markedspris.
Verdiøkningen på eiendom er et resultat av eiendomsmarkedets utvikling de siste 20 årene, som har gitt kraftig verdistigning på innskutt kapital i alle typer bygg.
Les også gjerne hvordan Kristin Clemet i Civita kommenterer presisjonsnivået i omtalen av barnehageeiendom.
Påstand: Det som er alvorlig nå, er at selskapet i Sverige sliter tungt økonomisk, det kan gå over ende og hva skal da skje med disse tomtene som barnehagene står på og byggene som barna leker inne i. (Moxnes, Rødt)
Fakta: Selskapet som Moxnes refererer til, er svenske Samhällsbyggnadsbolaget i Norden AB (SBB). SBB eier en rekke bygg i Norge som leies av både kommuner og private barnehager, og som huser blant annet helse, høyskole, direktorat, bibliotek og politi.
Hva som eventuelt skjer med SBB, har liten betydning for barnehagedriften i byggene. Barnehagebyggene i SBB er skilt ut i et eget selskap, EduCo, som kanadiske Brookfield Supercore Infrastructure Partners eier 49 prosent av.
Dersom det skulle bli endringer i noen av disse selskapene, eller eiendommene skulle bli solgt, er barnehagedriften i lokalene sikret gjennom leiekontrakter og regulering.
Påstand: Det vil være ekstremt mye mer lønnsomt også for fellesskapet å eie barnehagebygg enn å skulle leie dem fra disse store kommersielle konsernene. (Moxnes, Rødt)
Kommentar fra PBL: Dette er en merkelig påstand. Det er uklart om Moxnes mener at det offentlige skal eie byggene og la private drive barnehage i dem, eller om han mener at alle barnehagene skal driftes av det offentlige i offentlig eide bygg. Uansett er det ingenting som tyder på at slike løsninger vil gi noen gevinst for det offentlige.
Det er store vedlikeholdsetterslep i kommunalt eide bygg. Det finnes få tall som gir fullstendig oversikt over etterslepet, men i 2018 ble vedlikeholdsetterslepet på Oslo kommunes barnehager alene beregnet til nærmere 2,5 milliarder kroner.
Heller ikke staten har valgt å eie alle byggene den opererer i. Årlig leier staten bygg og eiendom i sivil sektor for om lag 20 milliarder kroner, hvorav 40 prosent leies i markedet. Dersom det hadde vært «ekstremt mye mer lønnsomt» å eie byggene selv, er det nærliggende å tro at staten hadde valgt å gjøre det.