Redusert pensjonspåslag til private barnehager og redusert foreldrebetaling er punktene som har fått mest oppmerksomhet i offentligheten i høst.
Men også flere andre punkter i statsbudsjettet vil berøre barnehagesektoren generelt og private barnehager spesielt.
Her er en oppsummering av de viktigste punktene:
Redusert pensjonspåslag
Kommunen skal gi et pensjonspåslag på ti prosent av lønnsutgiftene i de kommunale ordinære barnehagene, fratrukket pensjonsutgift og arbeidsgiveravgift på pensjonsutgiften. Kommunen skal legge til arbeidsgiveravgift på summen av påslaget.
For tilskuddsåret 2022 og 2023 skal kommunen gi enkeltstående private ordinære barnehager et pensjonspåslag på henholdsvis 12 og 11 prosent av lønnsutgiftene i de kommunale ordinære barnehagene, fratrukket pensjonsutgift og arbeidsgiveravgift på pensjonsutgiften. Kommunen skal legge til arbeidsgiveravgift på summen av påslaget.
Med enkeltstående privat ordinær barnehage menes i denne sammenhengen en barnehage som ikke inngår i en sammenslutning med to eller flere barnehager.
Kommunen skal gi påslag for pensjonsutgifter til familiebarnehager og åpne barnehager på seks prosent av lønnsutgifter i kommunale familiebarnehager, fratrukket pensjonsutgift og arbeidsgiveravgift på pensjonsutgiften. Kommunen skal legge på arbeidsgiveravgift på summen av påslaget.
Private barnehager som har høyere pensjonsutgifter enn det som dekkes av påslaget, har etter søknad krav på å få det overskytende dekket. Det betyr at vilkåret om at pensjonsutgiftene må være vesentlig høyere er fjernet. Både private ordinære, åpne og familiebarnehager kan søke. For ordinære barnehager er det et krav at pensjonsavtalen må være inngått før 1. januar 2019.
De private barnehagene får ikke dekket mer per heltidsstilling enn det kommunen bruker på pensjon per heltidsstilling i egne barnehager.
Les mer om endringen i forskriften her.
Ny maksimalpris for foreldre
I 2022 skal maksimalprisen for foreldrebetaling justeres to ganger. Stortinget har vedtatt følgende:
- Maksimalgrensen for foreldrebetaling for et heldags ordinært barnehagetilbud blir fastsatt til 3 315 kroner per måned fra 1. januar 2022 og 3 050 kroner per måned fra 1. august 2022, jf. forskrift 16. desember 2005 nr. 1478 om foreldrebetaling i barnehager § 1. Samlet foreldrebetaling per år for 2022 fastsettes til 35 140 kroner.
- Inntektsgrensen for fritak i foreldrebetalingen i barnehage for 20 timer settes til 598 825 kroner per år fra 1. august 2022, jf. forskrift 16. desember 2005 nr. 1478 om foreldrebetaling i barnehager § 3.
Les mer om foreldrebetaling her.
Utrede utfasing av «kommersiell drift»
Stortinget ber regjeringen innen mars 2022 nedsette et offentlig utvalg som skal utrede hvordan det som kalles kommersiell drift kan utfases i ulike skattefinansierte velferdstjenester, og legge fram en egen nullprofittmodell for hver slik sektor.
Utvalget skal også foreslå en juridisk definisjon for ideelle driftsformer.
Offentlig register over private tilbydere
Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige tiltak for å sikre økt åpenhet og transparens i virksomheten til private tilbydere av offentlig finansierte velferdstjenester, herunder et offentlig register over alle private virksomheter som leverer offentlig finansierte velferdstjenester.
Utrede krav til organisatorisk skille
Stortinget ber regjeringen utrede forslag om å stille krav til at selskaper som leverer offentlig finansierte velferdstjenester, organiseres i egne rettssubjekter hvor det ikke er tillatt å drive annen virksomhet enn offentlig finansierte velferdstjenester.
Innføre meldeplikt og utrede forkjøpsrett
Stortinget ber regjeringen i forskrift og lovforslag innføre meldeplikt til kommunen når eiendomsrett til barnehage i kommunen blir overført til andre enn staten eller den fylkeskommune der eiendommen ligger, og utrede hvordan det kan innføres en forkjøpsrett for kommuner
Gjeninnføre kommuners rett til å føre økonomisk tilsyn
Tidligere er det bestemt at et nasjonalt tilsynsorgan underlagt Utdanningsdirektoratet fra 1. januar 2022 skal overta ansvaret for økonomisk tilsyn med private barnehager fra kommunene.
Dette organet skal etter hvert ikke bli alene om å ha rett til å føre slikt tilsyn.
I en verbal til statsbudsjettet er det enighet om at «Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige forslag for å gjeninnføre kommunenes rett til å føre tilsyn med private barnehager, herunder gi kommunene innsyn i alle økonomiske disposisjoner i barnehager i kommunen som mottar tilskudd.»
Nye nasjonale satser
På grunn av redusert pensjonspåslag sammenlignet med Solberg-regjeringens forslag til statsbudsjett, samt lavere makspris på foreldrebetalingen, blir det også endring i de nasjonale tilskuddssatsene (som brukes i kommuner som ikke har egne kommunale barnehager).
De nye satsene er:
Enkeltstående barnehager: 244.300 kr/119.100 kr (henholdsvis små og store barn)
Barnehager i konsern: 239.300 kr/ 116.300 kr (henholdsvis små og store barn)
135 millioner kroner tiltenkt flere barnehagelærere
Stortinget bevilger 135 millioner kroner til kommunene for å bidra til å nå målet om 50 prosent barnehagelærere innen 2025.
100 millioner av dette vil gå som frie midler til kommunene, og de resterende 35 millionene skal gå til et øremerket tilskudd for å øke pedagogtettheten i levekårsutsatte områder.
Kompetanseheving i barnehagene
I statsbudsjett for 2022 er det vedtatt å bruke 450 millioner kroner på tiltak som skal fremme kvaliteten og kompetansen i barnehagene. Rundt 200 millioner kroner av disse midlene vil gå til den regionale ordningen for kompetansetiltak.
Regjeringen vil også bruke 100 millioner kroner til kompetanseløft i spesialpedagogikk og inkluderende praksis. 8,7 millioner kroner er foreslått til å opprette 150 flere videreutdanningsplasser for barnehagelærere. Disse vil i hovedsak være innenfor spesialpedagogikk.