Regjeringen fortsetter nedtrappingen i pensjonspåslaget. Neste år vil enkeltstående barnehager få en reduksjon fra 12 til 11 prosent av lønnsgrunnlaget. Barnehager som inngår i et konsern på to eller flere barnehager får et påslag på ti prosent, som i år.
Når i tillegg barnehagene, som alle andre virksomheter, i år opplever en økt lønns- og prisvekst sammenlignet med hvordan verden så ut for ett år siden, er det ingen grunn til å tro på en rask bedring for alle barnehagene som sliter med å få driften til å gå i balanse.
– Når regjeringen sier at den vil verne om velferden, er det grunn til å minne om barnehager er helt grunnleggende velferd for hundretusener av barn og deres familier, og at private barnehager utgjør halve barnehagesektoren. Skal barnehagene fortsatt kunne levere tilbud av høy kvalitet, må forutsetningene for det være til stede. De forutsetningene er betydelig svekket de siste årene, og de blir ytterligere svekket neste år, sier Jørn-Tommy Schjelderup.
Krevende for private barnehager
Private barnehager er i en svært krevende situasjon. I fjor gikk én av tre barnehager med underskudd. I år er tilskuddene kuttet med flere hundre millioner kroner. I tillegg har barnehagene i 2022 opplevd høy kostnadsvekst knyttet til pandemien og en betydelig prisstigning som de, på grunn av etterslepet i finansieringssystemet, ikke får økt tilskudd for å dekke før i 2024.
– Regjeringen har hatt muligheten til å trekke i nødbremsen. Men i stedet kutter regjeringen ytterligere i tilskuddene til sektoren, etter våre beregninger i størrelsesorden 100 millioner kroner. Det betyr at gode barnehager settes i fare for å må legge ned eller bli solgt. Det er en utvikling som PBL har advart mot, men som regjeringen ikke synes å ta tilstrekkelig på alvor, sier Schjelderup.
Etter kuttet i pensjonspåslaget vil 53 prosent av våre medlemsbarnehager ikke få dekket pensjonskostnadene gjennom driftstilskuddet. Disse skal i teorien kunne søke om å få dekket alt, men det sikkerhetsnettet regjeringen har satt opp, er så mangelfullt at mange barnehager må kutte i tilbudene for å betale pensjonskostnadene til de ansatte.
– Dette vet regjeringen, men den velger å la være å gjøre noe med det, sier PBL-direktøren.
Økt kapitaltilskudd
Han merker seg at Telemarksforskning, samtidig som regjeringen har lagt frem sitt forslag til statsbudsjett, har levert en rapport med forslag til nasjonale satser.
I denne går det frem at kapitaltilskuddene til private barnehager er foreslått økt for å kompensere for høyere renter og byggekostnader.
Aller størst er økningen for nyere barnehager, som det riktignok er veldig få av.
Men også for barnehager godkjent i 2014 eller tidligere, ligger det an til å bli en økning – fra 9.400 kroner per barn i år til 11.837 kroner per barn neste år.
– Dette tar vi med oss på den positive siden. Så får vi håpe at beregningene står seg, og at økningen i rentekostnader ikke øker mer enn forutsatt, sier Jørn-Tommy Schjelderup.
Positivt med mer til utdanning
Når det gjelder regjeringens økte satsing på utdanning og kompetanseheving, er Schjelderup positiv.
– PBL er grunnleggende positiv til tiltak som kan sikre enda høyere og jevnere kvalitet i norske barnehager. Vi har lenge jobbet for å styrke andelen pedagoger i barnehagene. Forutsatt samtidig og rimelig finansiering i alle barnehager støtter PBL arbeidet med å skjerpe pedagognormen til 50 prosent. Men skal vi komme dit, må vi sørge for å utdanne flere, og det bidrar regjeringen til i dette budsjettet, sier Jørn-Tommy Schjelderup.