Det er viktig å presisere at private barnehager allerede får tilskudd som er betydelig lavere enn det kommunene bruker på tilsvarende barnehagedrift i egen regi.
Kommunale barnehager har i gjennomsnitt pensjonskostnad på 18 prosent av lønnskostnadene. Private barnehager får en sjablong på 13 prosent. Likevel har PBLs medlemsbarnehager, og andre private barnehager med tilsvarende pensjonsordning, ordninger for de ansatte som fullt ut tåler sammenligning med ordningene for ansatte i kommunale barnehager.
Agenda Kaupang har beregnet at kommunene hvert år sparer et milliardbeløp på at tilskuddene til private barnehager er lavere enn kostnadene kommunene har på egne barnehager.
I stedet for også å vurdere om pengene brukes riktig i kommunale barnehager, foreslår regjeringen ensidig å redusere tilskuddet til pensjon i private barnehager. Dette vil ytterligere forsterke forskjellsbehandlingen i sektoren.
I budsjettdokumentene og i en pressemelding tirsdag 12. oktober forsøker regjeringen å forklare bakgrunnen for kuttet. I den forbindelse fremsettes det flere påstander som er feilaktige eller sterkt misvisende – og som PBL har behov for å kommentere:
Påstand 1: «I 2019 fekk barnehagane nesten ein milliard kroner meir enn dei faktisk brukte på pensjonar.»
Dette har både PBL, pensjonsleverandør Storebrand og aktuarfirmaet Lillevold & Partners dokumentert er feil. Departementet har hentet inn ufullstendige tall fra rapporteringssystemet BASIL, i stedet for å legge til grunn de reelle pensjonskostnadene i private barnehager.
Beregninger utført av Storebrand viser at barnehager med PBLs pensjonsordning i 2021 vil ha pensjonskostnader til en listepris på i snitt litt mer enn 13 prosent av lønnskostnadene. PBLs pensjonsordning Barnehagepensjon omfatter om lag syv av ti private barnehager.
For øvrig har det aldri vært meningen at pensjonspåslaget i tilskuddsordningen krone for krone skal dekke pensjonskostnadene det enkelte år. For mer om dette, se påstand 4 og 5.
Påstand 2: «Justeringa påverkar ikkje pensjonen til dei tilsette.»
Dette har regjeringen ingen grunn til å hevde. I 2019 gikk mer enn én av tre private barnehager med underskudd. Og dersom finansieringen totalt sett ikke er bærekraftig, hjelper det lite om påslaget til pensjon dekker pensjonskostnadene.
Ved forhandlingen om ny hovedtariffavtale i oktober 2020 var PBL og fagforeningene i sektoren enige om at «en vesentlig endring i rammebetingelsene i sektoren vil kunne true nivåene på barnehagepensjonsordningen».
Også i forhandlingene ved mellomoppgjøret i 2021, som ble sluttført 11. oktober, er partene enige om å fortsette arbeidet for gode rammevilkår for barnehagene og for å sikre ansatte gode lønns- og arbeidsvilkår.
Påstand 3: «Regjeringa foreslår vidare å utvide dagens søknadsordning for private barnehagar med høge pensjonsutgifter. Dette inneber at barnehagar som inngjekk pensjonsavtale før 1. januar 2019, etter søknad har krav på å få dekt pensjonsutgiftene sine med kommunens pensjonsutgifter som øvre grense.»
Selv om regjeringen skulle fjerne vesentlighetskravet som i dag ligger i forskriften, er det ingen garanti for at private barnehager vil få dekket sine pensjonskostnader etter søknad. Ettersom kommunens utgifter settes som tak for hvilke kostnader private barnehager kan få dekket til pensjon, vil private barnehager som har kostnader som overstiger det kommunale taket ikke få dekket disse.
PBL har erfaringer med at det i flere tilfeller også er uenighet om hvilket grunnlag som skal regnes inn i det kommunale taket, og at private barnehager dermed får avkortning i kompensasjonen. Dette gjelder særlig når kommuner bruker av premiefondet for å finansiere tjenestepensjonen i kommunale barnehager.
Påstand 4: «Fleire rapportar og utgreiingar har peika på at regelverket ikkje er godt nok tilpassa dagens situasjon.»
Det er enighet om at endringer bør gjøres i finansieringssystemet for å tilpasse regelverket dagens situasjon. Men det er ikke enighet om hvilke tiltak som bør gjøres. Det er heller ikke enighet om tallene som legges til grunn for regjeringens forslag om kutt i pensjonstilskudd.
PBL mener innføringen av bemanningsnorm og skjerpet pedagognorm gjør dagens system, med store forskjeller i tilskudd fra kommune til kommune, lite egnet til å sikre alle private barnehager bærekraftig drift.
Ettersom finansieringssystemet er satt sammen av mange komponenter, mener PBL helheten må gjennomgås før endringer i enkeltelementer gjøres. Dessverre mangler rapportene som legges til grunn både oppdatert tallgrunnlag om den økonomiske tilstanden i sektoren etter innføringen av nye normer og en vurdering av konsekvensene for sektoren av kutt i pensjonstilskudd, sett i sammenheng med øvrige komponenter i tilskuddssystemet.
PBL minner i denne forbindelse også om at varslet reduksjon i kapitaltilskuddet vil ramme mange private barnehager.
Påstand 5: «Departementet meiner at private barnehagar ikkje bør få meir i tilskot til pensjon enn det dei faktisk bruker på pensjon til dei tilsette.»
Det har aldri vært meningen at pensjonstilskuddet skulle dekke pensjonskostnadene krone for krone, på samme måte som kapitaltilskuddet og administrasjonspåslaget åpenbart ikke gjør det. Hensikten med dagens finansieringssystem har vært at summen av de ulike komponentene skal gi et mest mulig treffsikkert tilskudd over tid.
Kunnskapsdepartementet selv uttalte følgende i 2014 om denne problemstillingen:
«Det er derfor viktig at graden av overkompensasjon knyttet til pensjonsutgiftene sees i sammenheng med underkompensasjonen knyttet til kapitaltilskuddet.»
PBL kan ikke se at regjeringen har gjort noen slike vurderinger av hvordan komponentene som utgjør finansieringssystemet for private barnehager virker sammen. Påstått overkompensasjon brukes som begrunnelse for pensjonskutt. Hva da med områder i finansieringssystemet der private barnehager – i større eller mindre grad – er underfinansiert?
Da sjablongen ble innført i 2015, skrev Utdanningsdirektoratet følgende i høringsnotatet:
«Et finansieringssystem med et sjablongtillegg innebærer at den enkelte private barnehagens faktiske pensjonsutgifter ikke påvirker beregningen av tilskuddet til denne. Alle private barnehager som har utgifter under og opp til sjablongen vil få dekket sine pensjonsutgifter, mens barnehager som har høyere kostnader enn sjablongen ikke får dekket sine pensjonsutgifter fullt ut. Det betyr at i fastsettelsen av prosentpåslaget må det tas hensyn til hvor treffsikkert det skal være, og hvor mange barnehager det er ønskelig at pensjonspåslaget som skal omfatte.»
Påstand 6: «Dessutan viste utgreiingar frå Velferdstenesteutvalet at barnehagesektoren har god lønnsemd, særleg sett i lys av at inntektene har vore føreseielege med små variasjonar over år.»
Dette er en selektiv forståelse av Velferdstjenesteutvalgets rapport. Utvalget skriver også at hele 41 prosent av de private barnehagene har en lønnsomhet som er så lav at det truer bærekraften i driften.
PBL vil dessuten bemerke at denne rapporten bygger på de økonomiske resultatene i barnehagesektoren før innføringen av bemanningsnorm og skjerpet pedagognorm i 2018-2019. Både tall fra SSB og Telemarksforsking viser at marginene i sektoren de senere år er blitt betydelig lavere.
Velferdstjenesteutvalgets konklusjoner om gjennomsnittlig lønnsomhet i barnehagesektoren bygger med andre ord på gamle og utdaterte tall, som neppe er relevante med tanke på fremtidig regulering av økonomien i barnehagesektoren.