Det fremgår av rapporten «Kommunale konsekvenser av forslag til endringer i barnehageloven med forskrifter» som ble publisert 5. januar. Rapporten er utarbeidet av analyseselskapet Menon Economics, på oppdrag fra PBL.
Menon har vurdert hvilke konsekvenser regjeringens høringsforslag vil få for kommunene og også sett på hvorvidt forslagene fra regjeringen er tilstrekkelig utredet.
Dette er hovedfunnene i rapporten:
- Regjeringens forslag er for dårlig utredet og bygger på et ufullstendig kunnskapsgrunnlag. Menon konkluderer med at lovforslaget bryter med utredningsinstruksen, en instruks som alle statlige virksomheter er underlagt og som definerer minimumskrav for hvordan statlige tiltak og reguleringer skal utredes.
- Regjeringens forslag vil påføre kommunene en rekke nye oppgaver som de vil få utfordringer med å klare og løse. Forslagene vil påføre kommunene økte kostnader som må dekkes inn ved å nedprioritere andre oppgaver, og de vil derfor svekke kommunenes økonomiske handlingsrom.
Høringsfrist 1. februar
Det var 1. november at la regjeringen frem et forslag til lovendring som kan få store konsekvenser for barnehagesektoren, private barnehager spesielt, og også for kommunene.
I et 213 sider langt høringsnotat foreslår regjeringen blant annet å avvikle de nasjonale mekanismene for økonomisk likeverdig behandling. Dette betyr at hver kommune fritt skal få avgjøre hvordan driftstilskudd, kapitaltilskudd og pensjonstilskudd til de private barnehagene skal fastsettes. PBL frykter at dette vil bety økt forskjellsbehandling.
Regjeringen foreslår også å gi kommunene verktøy for å kunne legge ned plasser i private barnehager, uavhengig av søkertall.
Høringsfristen er 1. februar og mange har allerede valgt å si sin mening om de inngripende forslagene.
Menon: «Har ikke fulgt utredningsinstruksen»
I Menon-rapportens kapittel 3 vurderer analyseselskapet de utredningene som regjeringen har gjort at forslagene. Og dommen fra Menon er tydelig: Høringsforslaget bryter med regjeringens egen utredningsinstruks, instruksen som skal sikre gode beslutningsgrunnlag før beslutninger om regelendringer, reformer og andre offentlige beslutninger.
Dette er noe av det Menon skriver:
«Vi mener at vurderingene som er gjort av forslagene i høringsnotatet ikke følger utredningsinstruksen. Det er også kritikkverdig at man i flere av rapportene ikke skiller fag (hva er relevante finansieringsmodeller og virkningene av modellene?) fra politikk og mål (hva ønsker vi å oppnå?)»
«Det er også kritikkverdig at utredningen bygger på et ufullstendig kunnskapsgrunnlag og at det ikke er gjort vurderinger av virkninger.»
«Som vi ser av tabellen er det ingen av forslagene som vi vurderer å være fullt ut utredet. Kun ett forslag er delvis utredet, ett er kun vurdert av KD i høringsnotatet, mens de andre er diskutert i utvalgsrapporter.»
«I tillegg til at forslagets påvirkning på kommunene ikke er utredet, har man også i liten grad vurdert hvordan forslaget vil kunne påvirke det private barnehagetilbudet. Utvalgene, samt KD, legger til grunn at en endring vil føre til en omfordeling av tilskudd mellom de private barnehagene, men de har altså ikke utredet hvordan dette vil påvirke tilbudet totalt sett.»
«Forslaget er ikke utredet utover dette. KD konkluderer likevel med at forslaget vil føre til mer effektiv ressursbruk. I tillegg forutsetter de at eventuelle merkostnader som oppstår for de private barnehagene som følge av de ekstra vilkårene, vil bli dekket av tilskuddet fra kommunen. De adresserer med andre ord ikke hvilke implikasjoner forslaget kan ha for private barnehager, og barnehagetilbudet som helhet, dersom disse kostnadene ikke dekkes gjennom økt tilskudd.»
«Vår overordnede tilbakemelding er at problembeskrivelsen er uklar, mulighetsstudien er ufullstendig og virkningsvurderingen omfatter vurdering av forhold som er irrelevante. Dette gjelder både i høringsnotatet og i underlagsrapportene som er bestilt av departementet og direktoratet.»
«Når man blander mål og middel, blir høringsutkastet særdeles uklart. Vårt råd er derfor at man utarbeider en tydelig, faktabasert og balansert problembeskrivelse av dagens situasjon – for deretter å tydeliggjøre målene regjeringen har satt seg. Da blir det tydelig hva som representerer samfunnsproblemet som skal løses og hva som er Regjeringens løsning på problemet.»
«Det er derimot ikke åpenbart at premisset om å gi kommunene økt oppgaveansvar betyr økt kvalitet i barnehagene. Vår vurdering er at det er minst er like sannsynlig at det motsatte kan skje. Det mest kritikkverdige er imidlertid at KD er selektiv på hvilke relevante arbeider det vises til i høringsnotatet.»
Menon: «Vil gå på bekostning av andre oppgaver»
I rapportens kapittel 4 omtaler Menon hvilke konsekvenser forslagene kan få for kommunene. Som kjent foreslår regjeringen å overføre betydelig ansvar, oppgaver og risiko til hver enkelt kommune med en eller flere private barnehager, noe Menon beskriver nærmere i rapporten.
Dette er noen av vurderingen fra Menon i denne delen av rapporten:
«Forslag til endringer i barnehageloven med forskrifter betyr at kommunene med private barnehager får flere oppgaver. Sett i sammenheng med at kommunene i utgangspunktet har utfordringer med å løse lovpålagte oppgaver i dag, vil kommunene trolig ha utfordringer med å løse de foreslåtte oppgavene.»
«I den grad kommunene med private barnehager har kapasitet og kompetanse til å gjennomføre oppgavene, vil forslaget bety økt ressursbruk for kommunene. Basert på at forslaget er provenynøytralt og derfor ikke omfatter økt rammetilskudd, betyr det at forslaget har konsekvenser for kommunenes handlingsrom og at man er nødt til å nedprioritere andre oppgaver i kommunen.»
«For kommuner med private barnehager som ikke har kompetanse og kapasitet til å løse oppgavene godt, betyr det enten dårlig oppgaveløsing eller at kommunen må kjøpe tjenester i markedet.»
«Vår samlede vurdering er at forslaget vil svekke norske kommuners økonomiske handlingsrom og evne til å løse lovpålagte oppgaver, alt annet likt.»
«Forslagene fra regjeringen er lite detaljerte, og legger opp til store friheter til hvordan kommunene skal tolke og operasjonalisere lovkravene. Uten en mer detaljert analyse rundt hva som er sannsynlig utfall for ulike kommuner, er det utfordrende å konkludere på et samlet anslag for økt ressursbruk.»
«Videre vil en overføring av forskrift om beregning av tilskudd fra nasjonalt nivå til kommunalt nivå, omgjøre én overordnet nasjonal prosess omhandlende forskriften til 227 lokale prosesser for fastsettelse av forskrifter. Ved å innføre lokale forskrifter åpnes det i større grad opp for en forhandlingsprosess i kommunene, blant annet ved at de private barnehagene engasjerer seg i høringer samt klager på vedtak som er fattet. Dette vil sannsynligvis kreve økt ressursbruk i kommunene.»
«Velger kommunene å også ta i bruk de foreslåtte virkemidlene de ikke er pålagt å innføre, er det sannsynlig at ressursbruken kan øke vesentlig utover ressursbruken som påløper i lavt scenario. For å illustrere dette har vi under listet opp et utvalg av disse forslagene og hvordan de kan føre til økt ressursbruk i kommunene.»
«Oppsummert er det derfor gode argumenter for at forslag til endring i barnehageloven med forskrifter påfører kommunesektoren generelt, og kommuner med private barnehager spesielt, merarbeid som ikke kompenseres for.»
«Vår vurdering er at forslaget til endringer i barnehageloven øker kommunenes oppgavebelastning og skaper en større misbalanse mellom kommunenes lovpålagte oppgaver og kommunenes forutsetninger for å løse dem. Konsekvensen av forslaget vil derfor bidra til at kommunene i mindre grad evner å oppfylle lovpålagte oppgaver som ikke er tatt i betraktning.»