– Private barnehager skal være en del av løsningen på hvordan det offentlige kan få mye velferd for hver skattekrone. Men slik dette har utviklet seg de siste årene, kan det ikke fortsette, sier administrerende direktør Jørn-Tommy Schjelderup.
Mer enn fire av ti private barnehager hadde negativt årsresultat i 2023. Det kommer frem av regnskapstallene for sektoren som Statistisk Sentralbyrå offentliggjorde torsdag.
I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet, har Stortinget vedtatt å holde maksimalprisen for foreldrebetaling uendret i 2025. Inntektsgrensen for gratis kjernetid justeres fra 1. august.
I neste års statsbudsjett overfører Stortinget 800 millioner kroner ekstra, begrunnet med behovet for økt bemanning i barnehagene. Kommunene er imidlertid ikke forpliktet til å bruke mer penger på barnehagene – og bør derfor følges opp spesielt av barnehagene i din kommune.
Tilskuddssatsene som kommunene har vedtatt for 2025 gir liten grunn til optimisme i barnehagesektoren. I snitt øker satsene mindre enn det som er forventet lønns- og prisvekst. – Det understreker behovet for at politikerne følger opp intensjonene i barnehageavtalen, sier Jørn-Tommy Schjelderup i PBL.
Flere år på rad med krevende økonomi preger barnehagesektoren. Bare tre av ti PBL-barnehager føler seg trygg på at det er grunnlag for videre drift av barnehagen, gitt dagens tilskuddsnivå.
Forskjellen på hvor mye kommunene har i kostnader til henholdsvis kommunale og private barnehager øker dramatisk. I en fersk rapport konkluderer Agenda Kaupang med at det offentlige i 2023 sparte så mye som seks milliarder kroner på å bruke private barnehager.
Senest 31. oktober skal alle kommuner med private barnehager fatte vedtak om tilskuddssatser for 2025. For å forsikre deg om at din barnehage får tilskuddene den har krav på, bør du sende inn satsvedtaket til PBL for kontroll.
– Vi har fortsatt godt håp om et så bredt og godt barnehageforlik som mulig, men vi kan ikke forskuttere hvordan vi stiller oss til en eventuell avtale før vi har sett helheten i det som politikerne legger frem.
Senest 31. oktober skal alle private barnehager rapportere regnskapstall for 2023 til Utdanningsdirektoratet gjennom Basil. Det er vesentlige endringer i rapporteringen, både når det gjelder innhold og teknisk løsning.
Økte kostnader i kommunale barnehager, relativt høy kommunal deflator og helårseffekt av redusert foreldrebetaling. Det er hovedforklaringen Telemarksforsking gir på økningen i nasjonal sats for driftstilskudd til private barnehager kommende år.
Nye tall fra Storebrand og PBL dokumenterer at PBLs medlemsbarnehager i år får vesentlig mindre i pensjonstilskudd enn de har i faktiske pensjonsutgifter. – Helt avgjørende at politikerne får på plass gode, helhetlige og bærekraftige ordninger, sier Jørn-Tommy Schjelderup i PBL.
PBLs arbeid for å sikre at alle medlemsbarnehager får dekket sine reelle pensjonskostnader fortsetter, og føres langs flere spor. En ny vurdering fra Kunnskapsdepartementet bidrar til ytterligere forskjellsbehandling, mener PBL.
Utdanningsdirektoratet har besluttet å avvikle praksisen med å offentliggjøre sine foreløpige rapporter ved økonomisk tilsyn med private barnehager. – Det er veldig bra at de lytter til innspillene fra sektoren. Slik praksisen har vært, har mange barnehager helt urettmessig blitt utsatt for omfattende omdømmetap, sier Jørn-Tommy Schjelderup i PBL.
Den rettslige behandlingen av PBL-barnehagers mulighet til å få dekket sine pensjonskostnader etter søknad, er midlertidig stanset. – Alvorlig! For mange av våre medlemsbarnehager er spørsmålet om dekning av faktiske pensjonskostnader et «være eller ikke være», sier administrerende direktør i PBL, Jørn-Tommy Schjelderup.
En rekke tilsynssaker påfører enkeltbarnehager og barnehagesektoren mye negativ oppmerksomhet, helt uten at det er grunnlag for det. PBL ber nå Utdanningsdirektoratet revurdere sin praksis med offentliggjøring av foreløpige tilsynsrapporter.
Uravstemningen er avsluttet. Både blant PBL og fagforeningenes medlemmer er forhandlingsresultatet godkjent. Ny hoved- og hovedtariffavtale for PBL-området er dermed trådt i kraft.
Onsdag og torsdag denne uken forhandler PBL med Fagforbundet, Utdanningsforbundet og Delta om årets hovedoppgjør. Administrerende direktør Jørn-Tommy Schjelderup ser frem til forhandlingene, men sier at politisk styrte forutsetninger gjør utgangspunktet svært krevende for mange barnehager.
– Det er nesten komisk å omtale dette som likebehandling. Når forskjellen på offentlig finansiering av kommunale og private barnehager blir så stor som dette, er det vanskelig å se hvordan private barnehager fortsatt skal kunne være konkurransedyktige på alle parametere, sier administrerende direktør Jørn-Tommy Schjelderup i PBL.
Lovforslaget om styring og finansiering fra regjeringen har møtt sterk motstand i barnehagesektoren. Nå konkluderer en ny rapport fra Menon Economics med at forslagene er for dårlig utredet – og at de vil påføre kommunene merarbeid som vil gå ut over andre lovpålagte oppgaver i kommunene.
Stortinget har vedtatt at maksimalprisen for foreldrebetaling skal endres fra 1. august 2024. Fra denne datoen gjelder tre ulike månedssatser – 2.000 kroner, 1.500 kroner eller null kroner – alt etter hvilken kommune barnehagen ligger i. Også inntektsgrensen for gratis kjernetid justeres 1. august.
Andelen private barnehager som går med underskudd har aldri vært høyere. Og samlet har sektoren en driftsmargin på 1,7 prosent. – Tallene forsterker den uroen vi har for hva som står igjen av private barnehager dersom de nasjonale reglene for økonomisk likeverdig behandling blir avviklet, sier administrerende direktør Jørn-Tommy Schjelderup i PBL.
