Det var tre stortingspolitikere - Høyres Mathilde Tybring-Gjedde, Arbeiderpartiets Torstein Tvedt Solberg (TTS) og Rødts Bjørnar Moxnes (BM) - som deltok i debatten på NRK tirsdag morgen.
Bakgrunnen for debatten var blant annet Storberget-utvalgets rapport om fremtidig finansiering av private barnehager.
PBL ønsker med dette å korrigere noen av de påstandene som kom fra Solberg og Moxnes i programmet.
«Fullt av smutthull»
Påstand: Vi har per nå et utdatert regelverk som er fullt av smutthull. (TTS)
Fakta: Alle barnehager skal følge barnehageloven med forskrifter, rammeplanen, bemanningsnormen og pedagognormen. Private barnehager skal hvert år sende inn et resultatregnskap til Utdanningsdirektoratet og kommunen, der revisor skal attestere på at offentlige tilskudd og foreldrebetaling er brukt i tråd med lovverket.
PBL mener: PBL anerkjenner at dagens regelverk trenger å bli oppdatert, ikke minst for å sikre transparens og legitimitet. Vi må i større grad ha et regelverk og en finansieringsordning som bidrar til kvalitet og mangfold. Men disse endringene må skje uten at man river ned alt det positive som er bygget opp i barnehagesektoren de siste 20 årene.
Salg av barnehagebygg
Påstand: Bare de siste årene så har det vært flere internasjonale oppkjøpsfond som har kjøpt opp over 200 barnehagebygg til milliardsummer, der pengene triller ut av barnehagene og inn i lommene på eierne. (TTS)
Fakta: Salg og gjenleie av eiendommer er ikke unormalt, verken blant offentlige og private virksomheter. Da for eksempel Læringsverkstedet i 2020 solgte 138 eiendommer til svenske SBB, gikk pengene til å betale ned på selskapets betydelige gjeld. Læringsverkstedet-eier Hans Jacob Sundby uttalte følgende i forbindelse med salget: «Den eneste forskjellen er at vi betaler husleie i stedet for lån – men risikoen er betydelig lavere. For de ansatte, barna og foreldrene vil det ikke ha noe å si.»
«Monopollignende tilstander»
Påstand: Vi har fått monopollignende tilstander fremfor det mangfoldet som jeg synes burde vært der. (TTS)
Fakta: Ved utgangen av 2020 var det 2.964 private barnehager i Norge. Seks av ti var enkeltstående. Den største private aktøren (Læringsverkstedet) eier i overkant av fire prosent av barnehagene i sektoren, mens den største kommunale aktøren (Oslo kommune) eier 5,5 prosent av alle norske barnehager.
PBL mener: Ujevne og uforutsigbare tilskudd er den største trusselen mot mangfoldet i barnehagesektoren. Små og enkeltstående barnehager som ønsker å drive videre som små og/eller enkeltstående, skal ikke måtte selge dersom de ikke ønsker det selv. Derfor er det behov for en finansieringsordning som i større grad sikrer mangfoldet enn både dagens ordning og flertallet i Storberget-utvalget legger opp til.
«Pengene forsvinner»
Påstand: Pengene forsvinner ut på andre måter (enn utbytte) (TTS)
Fakta: Tall fra Telemarksforsking og Agenda Kaupang viser at plass i en kommunal barnehage koster det offentlige betydelig mer enn en plass i en privat barnehage. Likevel har private barnehager minst like høy kvalitet, de oppfyller i like stor grad som kommunene bemannings- og pedagognormen. Minst 95 prosent av alle ansatte i private barnehager er dessuten omfattet av en tariffavtale som gir konkurransedyktige lønns- og pensjonsvilkår.
PBL mener: Vi må ha et regelverk som gir opinionen trygghet for at skattepenger brukt på private barnehager er vel anvendte skattepenger. I dag gir private barnehager minst like høy kvalitet for en lavere offentlig kostnad, altså mer velferd for skattepengene sammenlignet med kommunale barnehager. Det blir derfor grunnleggende feil utelukkende å undersøke hvor man kan spare i den private delen av sektoren. Over tid kan det gi dyrere og dårligere tjenester.
«Superprofitt»
Påstand: De (Velferdstjenesteutvalget) kan ikke avvise at det finnes såkalt «superprofitt» i velferden, så det er på en måte ekspertenes dom. (BM)
Fakta: Flertallet i Velferdstjenesteutvalget utelukker ikke muligheten for at det realiseres «superprofitt» i velferden, men har ikke konkludert med at det skjer i stor utstrekning.
PBL mener: Private barnehager hadde i gjennomsnitt et årsresultat på 2,2 prosent i 2019. Etter innføringen av bemanningsnorm og skjerpet pedagognorm er lønnsomheten gått ned for alle typer private barnehager. Realisering av store verdier har i all hovedsak handlet om salg av eiendommer.
«Massivt imot»
Påstand: Velgerne, flertallet og ikke minst rødgrønne velgere, er jo massivt imot profitt i velferden. (BM)
Fakta: I en YouGov-undersøkelse foretatt på vegne av PBL går det frem at 44 prosent av befolkningen er enige i at private barnehager som driver med overskudd selv må få bestemme hvordan overskuddet disponeres. 24 prosent er uenige.
«Ras i enkeltstående»
Påstand: Det er blitt 1.000 flere kommersielle barnehager siste 10-15 årene og det har vært et ras i de enkeltstående private, ideelle (BM)
Fakta: I den grad Moxnes definerer alle barnehager organisert som aksjeselskap og enkeltpersonforetak som kommersielle, er det riktig at de har hatt en betydelig økning, særlig i den største utbyggingsperioden fram mot 2011. Fra 2011 til 2020 har andelen barnehager organisert som aksjeselskap og enkeltpersonforetak økt fra 56,4 til 61,1 prosent. I samme periode har andelen barnehager organisert som «begrenset ansvar», «lag og forening», «samvirkeforetak», «stiftelser», «borettslag» og «kirkelig» økt fra 32,5 til 35,3 prosent. Andelen enkeltstående barnehager har falt fra 70 til 61 prosent i perioden 2013-2020.
«Presser ut de ideelle»
Påstand: De kommersielle kjøper opp, underlegger seg og presser ut de ideelle ildsjelene av hele sektoren (BM)
Fakta: Ingen barnehageeiere har verktøy til å kunne presse andre barnehageeiere ut av sektoren, ut over å gi et barnehagetilbud som foreldre foretrekker. Ingen barnehageeiere kan heller kjøpe en barnehage dersom eieren ikke ønsker å selge.
PBL mener: Mange salg skjer som en konsekvens av at de som gründet barnehager i en tidlig fase, nærmer seg pensjonsalder og vil tre tilbake, eller gjennom at foreldreandelslag og menigheter ikke ønsker å ha ansvaret for barnehagevirksomheter lenger.
«Forkjørsrett»
Påstand: I dag så har de kommersielle barnehagene en forkjørsrett ute i Kommune-Norge. Hvis en kommune får lavere barnekull og må ta ned kapasiteten, så har de ett eneste valg og det er å kutte i de kommunale barnehagene. (BM)
Fakta: Private barnehager får ikke tilskudd for flere plasser enn det som foreldrene til enhver tid etterspør. Hvis det er flere barnehageplasser enn barn, vil foreldrenes preferanser avgjøre hvilke barnehager som må redusere kapasiteten. Oppfattes kommunale barnehager som mer attraktive enn private barnehager, vil kommunene ikke måtte kutte i egne barnehager.
PBL mener: Å levere en ettåring i barnehage fem dager i uken fordrer en større tillit enn man nesten kan forestille seg. Det vil være helt feil om kommunen fratar foreldrene valget om hvilken barnehage de skal ha tillit til – og i stedet plasserer barn i de barnehagene kommunene mener foreldrene burde ha valgt. Derfor må foreldrenes valg fortsatt være et grunnleggende premiss for utviklingen i barnehagestrukturen.
«Forutsigbarhet kun for de kommersielle»
Påstand: De ideelle barnehagene sliter veldig, forutsigbarheten nå er kun for de kommersielle (TTS)
Fakta: Det er ikke noe ved barnehagenes organisasjonsform (for eksempel samvirkeforetak eller aksjeselskap) som skulle tilsi at den ene har høyere forutsigbarhet enn andre. Både tilskuddssatser og foreldrebetaling er like, uavhengig av organisasjonsform. Imidlertid vil konsern som opererer i flere kommuner kunne ordne lån fra én barnehage i en kommune med høye tilskudd til en barnehage i en kommune med lave tilskudd. I PBLs forslag til finansieringsmodell er forskjellene i tilskudd jevnet ut slik at ulike typer kryssfinansiering ikke skal være nødvendig.
«Kan ikke stille krav»
Påstand: Kommuner og fellesskapet kan ikke stille krav til kvalitet (i private barnehager) (TTS)
Fakta: Fellesskapet (nasjonale myndigheter) stiller i dag en rekke krav til kvalitet i private barnehager. Men en del kommuner opplever at de i liten grad stille ekstra kvalitetskrav. Dette løser PBL i vårt forslag til finansieringsmodell (Kvalitets- og mangfoldsmodellen), der barnehagene får nasjonal finansiering mot å oppfylle nasjonale krav, og lokal finansiering mot å oppfylle lokale krav.
Påstand: Nå er det ingen mulighet for oss som fellesskap å stille krav til verken åpningstid, kvalitet eller ansattes rettigheter, eller det med lærlinger til de private barnehagene. De får lov på en måte bare til å holde på. (TTS)
Fakta: Det er helt feil at fellesskapet ikke kan stille krav til private barnehager. Det er spekulativt og misvisende å gi inntrykk av at private barnehager ikke er underlagt krav og kontroll. I den grad myndighetene ønsker å kunne stille ytterligere krav, kan det gjøres uten å avvikle retten til økonomisk likeverdig behandling og uten at kommunene får overstyre foreldres valg av barnehage. PBLs forslag til finanseringsmodell, Kvalitets- og mangfoldsmodellen, gir kommunene verktøy til å kunne stille krav – og til å avkorte tilskuddene til private barnehager som eventuelt ikke oppfyller kravene.