PBL støtter ambisjoner om høyere kompetanse, men peker på stort behov for ressurser

PBL støtter ambisjoner om høyere kompetanse, men peker på stort behov for ressurser

Et offentlig utvalg leverte denne uka en NOU, med en rekke forslag for «et helhetlig system for kompetanse- og karriereutvikling i barnehage og skole». PBL er grunnleggende positiv til tiltak som kan styrke kompetansen blant ansatte i barnehagene. – Samtidig er det viktig at arbeidet med kompetanseutvikling styrker tilbudene, og ikke går på bekostning av dem. Det fordrer mye ressurser og likeverdig behandling, sier administrerende direktør Jørn-Tommy Schjelderup i PBL. 

Publisert:

Kvalitet og kompetanse er et av hovedsatsningsområdene i PBLs strategiplan for perioden 2021-2023. 

«PBL vil i landsmøteperioden 2021-2023 ha som en prioritert oppgave å jobbe målrettet med å skape høykvalitetsbarnehager for å øke kvalitet og kompetanse i alle medlemsbarnehagene, og gjennom samarbeid med andre aktører være en viktig bidragsyter i arbeidet for økt kvalitet i sektoren som helhet», heter det i strategiplanen. 

Spennende arbeid 

Derfor har PBL fulgt prosessen med en NOU om kompetanse- og karriereutvikling i barnehage og skole med ekstra interesse. 

PBL har også vært representert ved styremedlem Torstein Johannessen i utvalget, som onsdag leverte sin rapport til kunnskapsminister Tonje Brenna. 

Rapporten har fått navnet «Med videre betydning – Et helhetlig system for kompetanse- og karriereutvikling i barnehage og skole». 

Fire konkrete forslag 

I rapporten legger utvalget, som har vært ledet av professor Sølvi Mausethagen, frem flere konkrete forslag.

Disse kan oppsummeres slik: 

Mer kompetanse – høyere kvalitet 

PBL-direktør Jørn-Tommy Schjelderup sier at mange av idéene som løftes frem i rapporten er spennende. 

– Mer kompetanse fører til høyere kvalitet på barnehagetilbudet, og bedre muligheter for etter- og videreutdanning vil gjøre det mer attraktivt å bli værende i barnehagen for barnehagelærerne. Det er også spennende at utvalget har pekt på en modell for veier å gå til en mastergrad, noe vi gjennom strategiplanen også løfter frem verdien av, sier Schjelderup. 

Må følge ressurser 

Han understreker at det er viktig å være ambisiøs på sektorens vegne, men at ambisjoner alene ikke er nok. 

– Dersom alle barnehager skal kunne levere på slike ambisjoner, må det følge en finansiering med, som sikrer reell likebehandling. I tillegg må alle barnehager – uavhengig av eierskap, geografi og størrelse – ha praktiske og ressursmessige forutsetninger for å oppfylle slike krav, sier Schjelderup og påpeker: 

– Behovet for kompetanseheving for fremtiden må ikke få gå på bekostning av tilbudene her og nå. Skal forslagene settes ut i livet, må vi derfor ha bemanning nok til å kunne sende ansatte på etter- og videreutdanning, og til å kunne drive veiledning og oppfølging av nyutdannede. Og ikke minst må midler til å kunne lønne barnehagelærere med mastergrad innarbeides i finansieringssystemet. 

Likebehandling og jevnere kvalitet 

GoBaN, det største forskningsprosjektet som er gjort på barnehager i Norge, viser at det er for ujevn kvalitet mellom gode barnehager og mindre gode barnehager. 

Jørn-Tommy Schjelderup mener likebehandling av barnehager, på tvers av kommunegrenser og med jevnere tilskuddssatser, vil være det første viktige steget mot høyere og jevnere kvalitet i barnehagesektoren, og mot å strekke seg mot ambisjonene til utvalget. 

– Problemet med store variasjoner i driftstilskudd registrerer vi at utvalget også påpeker i rapporten. Vi forutsetter at dette også blir tatt med videre når myndighetene skal jobbe videre med denne NOUen, sier Schjelderup.