Disse omfattes av Barnehagepensjon
Alle arbeidstakere i en barnehage i PBLs tariffområde som er født etter 31.12.1967 har fra 1.1.2020 tjent opp pensjonsytelser i ordningen. Arbeidstakere i barnehager som var omfattet av PBLs midlertidige innskuddspensjonsordning har fra 1.1.2020 tjent opp pensjonsrettigheter i Barnehagepensjon, uavhengig av alder. Det samme gjelder alle nyansatte fra 1.1.2020.
Kostnader ved Barnehagepensjon
I avtalen mellom PBL, Utdanningsforbundet, Fagforbundet og Delta går det frem at den nye pensjonsordningen skal ligge innenfor samme kostnadsramme som PBLs eksisterende ytelsespensjon. Men dette bygger på gjennomsnittstall og forventede kostnader over tid. På kortere sikt kan Barnehagepensjon enten bli billigere eller dyrere enn dagens ordning for din barnehage.
Trekk ned til 2,5 prosent
I tråd med avtalen mellom PBL og arbeidstakerorganisasjonene Utdanningsforbundet, Fagforbundet og Delta, skal arbeidsgiver dekke fire prosent av alderspensjonssparingen, mens arbeidstaker trekkes tre prosent av sin lønn.
Fra 1. januar 2023 dekker arbeidsgiver 4,5 prosent, mens arbeidstaker dekker 2,5 prosent av sparingen.
Denne endringen gjelder bare de ansatte som er omfattet av Barnehagepensjon, altså:
- Ansatte født 1. januar 1968 eller senere i barnehager som har hatt PBLs ytelsespensjonsordning.
- Alle ansatte i barnehager som har vært omfattet av PBLs midlertidige innskuddspensjonsordning.
- Alle nyansatte etter 1. januar 2020, uavhengig av alder.
For ansatte i barnehager som har hatt PBLs ytelsespensjonsordning, og som er født før 1. januar 1968, skal det fortsatt trekkes to prosent til alderspensjonssparing.
Fordeler med Barnehagepensjon
I en ytelsesbasert tjenestepensjonsordning skal de ansatte sikres pensjonsutbetalinger som en bestemt prosent av sluttlønn. En gradvis svekkelse av pensjonsutbetalingene gjennom Folketrygden, vil føre til at kostnadene i en ytelsespensjon over tid bli betydelig høyere enn det som er bærekraftig både for barnehager og andre virksomheter. Derfor har det lenge vært klart at en justert pensjonsavtale er helt nødvendig.
Med en innskuddsbasert pensjonssparing vil kostnadene til pensjon bli mer forutsigbare.
Hybridpensjonen inneholder også forsikringsdekninger. Noe av dette er beskrevet nærmere her.
Barnehagepensjon vil gi de ansatte ytelser som er minst like gode som det offentlig tjenestepensjon gir. Dette vil gjøre din barnehage til en attraktiv arbeidsplass for dyktige ansatte.
En god pensjonsordning skal være en del av kvalitetsstempelet ved å være en PBL-barnehage.
Nyansatte etter 1.1.2020
PBLs ytelsespensjon ble 1.januar 2020 lukket. Det betyr at det ikke kommer nye ansatte inn i denne ordningen etter denne dato.
Alle nyansatte etter 1. januar 2020 tjener opp pensjonsrettigheter gjennom Barnehagepensjon, uavhengig av deres alder. Dette gjelder selv om den nyansatte kommer fra en annen barnehage med PBLs ytelsespensjonsordning.
Unntaket er dersom ansatte som ellers oppfyller kravene, bytter jobb internt i et konsern. Forutsatt at konsernet er omfattet av PBLs pensjonsordning, vil nyansatte i dette tilfellet fortsatt tjene opp rettigheter i ytelsespensjonsordningen.
Sykmeldte og uføre
Ansatte som per 1. januar 2020 var sykmeldt eller helt eller delvis uføre, beholdt medlemskap og fortsatt pensjonsopptjening i den ordningen de var omfattet av per 31.12.2019. Ved friskmelding overføres disse til den nye hybridordningen dersom de ikke ellers oppfyller kravene til å stå i den lukkede ytelsespensjonsordningen.
Fleksibelt uttak
Etter fylte 62 år kan dine ansatte ta ut alderspensjon og samtidig jobbe. Da vil de også tjene opp ytterligere pensjonsrettigheter som legges på toppen av pensjonen på det tidspunktet de selv ønsker.
Valg av spareprofil
PBL og arbeidstakerorganisasjonene er enige om at det skal være individuelt investeringsvalg for pensjonsbeholdningen, hvor standard spareprofil er basert på alder. Ansatte som ønsker annen risiko, kan justere aksjeandelen i sparingen etter eget ønske.
Den enkelte barnehage har ikke anledning til å velge spareprofil for sine ansatte.
Rådgiving om eventuell endring av spareprofil kan den enkelte ansatte få av Storebrand.
Pensjonistomkostninger
Når en ansatt slutter eller barnehagen legges ned, vil barnehagen måtte betale en engangspremie for å dekke fremtidige kostnader knyttet til de pensjonsrettighetene den ansatte har tjent opp. PBL anbefaler å bygge en buffer for å unngå ubehagelige overraskelser.
Pensjonistomkostninger er kostnader til blant annet finansiering av fremtidig administrasjon og forvaltning knyttet til den oppsparte pensjonen for ansatte i en hybridpensjonsordning.
Når en ansatt slutter i barnehagen – eller dersom barnehagen skal legges ned – vil det være behov for en administrasjonsreserve til å dekke fremtidige kostnader knyttet til den oppsparte pensjonen.
Det er arbeidsgiver som er ansvarlig for å betale pensjonistomkostningene.
I PBL Barnehagepensjon blir pensjonistomkostningene betalt løpende gjennom et tillegg til det ordinære innskuddet (sparingen), og inngår dermed i medlemmets pensjonsbeholdning. Dette tillegget er på 6,95 prosent av innskuddet og sikrer forvaltning fra fylte 67 år.
Innbetalingen er innrettet slik at hvis den ansatte jobber i barnehagen frem til pensjonsalder (67 år), skal pensjonistomkostningene være fullt ut dekket.
Men dersom en ansatt slutter, eller barnehagen blir nedlagt, før pensjonistomkostningene er fullt betalt, skal det beregnes manglende administrasjonsreserve. Barnehagen vil da måtte betale en engangspremie.
Ytelsespensjon: Ansatte kan endre fripolise
Ansatte som er utmeldt av PBLs ytelsespensjonsordning har fått utstedt en fripolise med oppsparte rettigheter og en garantert avkastning. Disse ansatte kan imidlertid, på et hvilket som helst tidspunkt, velge å endre denne fripolisen til en fripolise med investeringsvalg hvor de går bort fra garantert avkastning.
Om dette er lønnsomt eller ikke for den enkelte ansatte, vil avhenge av flere faktorer. Ansatte som er interessert i ordningen, bør kontakte Storebrand for individuell rådgivning.
Engangskostnad
Ansatte som meldes ut av PBLs ytelsesbaserte pensjonsordning, fikk en fripolise med verdien av pensjonen de har tjent opp i ordningen. Loven krever at alle fremtidige kostnader til administrasjon og forvaltning av fripolisene skal være dekket når fripolisene utstedes. Det medfører en engangskostnad for barnehagene.
Engangskostnaden forfalt i sin helhet til betaling etter at utmeldelsene er gjennomført.
Barnehager som har vært omfattet av PBLs midlertidige innskuddspensjonsordning, fikk ikke den engangskostnaden som er skissert ovenfor. Imidlertid fikk disse barnehagene en lovpålagt engangskostnad til inndekning av manglende administrasjonsreserve i forbindelse med eventuell utmelding av etterlattepensjonister fra innskuddspensjonsordningen.
Fremtidig AFP
PBLs tariffområde har inntil videre en AFP-ordning som er en ren tidligpensjonsordning for ansatte mellom 62 og 67 år som oppfyller vilkårene for AFP.
PBLs AFP-fond finansierer også kostnadene til seniorordningen som gir ansatte over 62 år muligheten til å jobbe 80 prosent for 100 prosent lønn.
Disse ordningene vil bli avviklet for ansatte født fra og med 1. januar 1968.
Det er usikkerhet knyttet til kostnaden av fremtidig AFP for ansatte født fra og med 1968. Partene i PBLs tariffområde ble i forbindelse med hovedoppgjøret 2022 enige om følgende:
- Fellesordningen for AFP innføres når reformert AFP i privat sektor er klar, for årskullene født fra og med 1968. Hvis tidspunkt for innføring av reformert AFP ikke er avklart i løpet av 2024, innføres gjeldende AFP i Fellesordningen 1.1.2025.
- Det er fremdeles stor grad av usikkerhet knytet til fremtidig reformert AFP, herunder om løsningen i større grad vil sikre opptjening av fremtidige rettigheter, kostnadsnivå og hvordan løsningen skal finansieres.
- Partene har et felles ansvar for å gjennomføre forhandlinger og for å ta hensyn til en samlet kostnadsramme for pensjonsordningene i 2024. En ny AFP-ordning krever enighet innenfor en samlet kostnadsramme for pensjonsordningene, og den måten partene velger å organisere overgang fra gammel til ny AFP-ordning på.
- Den sentrale pensjonsgruppa skal følge opp og evaluere hvordan Fellesordningen for AFP og tjenestepensjonsordningen fungerer. Pensjonsgruppa skal levere en rapport til tariffpartene i forkant av hovedtariffoppgjøret i 2026, og gi informasjon om utvikling i kostnader, offentlige tilskudd og andre effekter av betydning for partsforholdet.