Fredrikstad-saken: Statsforvalteren opphever nye tilskuddsberegninger

Statsforvalteren i Oslo og Viken har fattet åtte vedtak som underkjenner måten Fredrikstad kommune har beregnet tilskudd på.

Fredrikstad-saken: Statsforvalteren opphever nye tilskuddsberegninger

Heller ikke etter den knusende dommen i Høyesterett beregner Fredrikstad kommune driftstilskuddssatser i henhold til regelverket. Statsforvalteren har derfor opphevet kommunens nye satsvedtak for totalt åtte tilskuddsår. – Hele denne saken er en stor skandale og bør være et varsko til dem som vil gi kommunene større frihet til å fastsette kriterier for finansiering av private barnehager, sier Jørn-Tommy Schjelderup i PBL.

Publisert:

En svært langvarig kamp for økonomisk likeverdig behandling av private og kommunale barnehager i Fredrikstad har tatt enda en ny vending.

I januar 2021 fastslo Høyesterett at kommunen har benyttet en beregningsmetodikk som ikke er i samsvar med regelverket og konkluderte med at «Fredrikstad kommunes vedtak om tilskudd for årene 2014 og 2015 kjennes ugyldige.»

Nå fastslår Statsforvalteren i Oslo og Viken at heller ikke de nye tilskuddsberegningene kommunen har foretatt etter høyesterettsdommen, er i tråd med regelverket.

Misforhold i satsberegningen

Stridens kjerne er hvordan fire spesialavdelinger i tre kommunale barnehager i Fredrikstad påvirker beregningen av tilskudd til private barnehager.

Fredrikstad kommune hadde i sine opprinnelige beregninger trukket personalkostnadene fra disse avdelingene ut av de kommunale kostnadene som danner tilskuddsgrunnlaget. Samtidig hadde kommunen tatt med barna fra disse spesialavdelingene i regnestykket over kostnader per heltidsplass i kommunale barnehager.

Dermed ble det misforhold mellom kostnader for ordinær drift og antall barn kostnadene skal deles på, i beregningen av driftstilskudd for private barnehager.

Nye beregninger – nye feil

Ettersom Fredrikstad kommune også i de påfølgende år har benyttet samme beregningsmetodikk, foretok kommunen i mai i fjor ny beregning av tilskuddssatser for alle år etter 2014.

Men heller ikke denne gangen har kommunen foretatt beregninger i tråd med regelverket.

Etter at kommunen avviste klagene fra PBL og medlemsbarnehagene i mai i fjor, ble sakene rett før jul sendt videre til Statsforvalteren i Oslo og Viken.

Hos Statsforvalteren har PBL og medlemsbarnehagene nå fått medhold på de fleste klagepunktene.

Feil lovforståelse

Fredrikstad kommunes nye satsberegninger for årene 2014-2020, pluss tilskuddsberegningen for 2022 er derfor opphevet:

«Etter Statsforvalterens vurdering er deler av kommunens vedtak basert på feil lovforståelse. Dette gjelder spørsmålet om antall heltidsplasser i kommunale barnehager, spørsmålet om personalkostnader for styrere og spørsmålet om administrasjonskostnader. Vedtaket er således ikke beregnet ut ifra gjennomsnittlige driftskostnader per heltidsplass i tilsvarende kommunale barnehager», skriver Statsforvalteren i sitt vedtak for tilskuddsåret 2019.

Dermed må kommunen nå beregne driftstilskudd for de omtalte åtte tilskuddsårene enda en gang.

– Lukter av kommunal maktarroganse

Jørn-Tommy Schjelderup er administrerende direktør i PBL.

Administrerende direktør Jørn-Tommy Schjelderup i PBL mener hele saken er en stor skandale og at det er på høy tid Fredrikstad kommune rydder opp – én gang for alle.

Barn har krav på likebehandling, uavhengig av om de går i en kommunal eller privat barnehage. Dette prinsippet har Fredrikstad kommune motsatt seg over flere år, gjennom ikke å følge regelverket for beregning av driftstilskudd. Når heller ikke en høyesterettsdom er et tilstrekkelig tydelig signal for å få kommunen til å endre kurs, lukter det uthalingstaktikk og kommunal maktarroganse lang vei. Kommunens håndtering av denne saken er uakseptabel, sier Schjelderup.

Han mener denne saken bør være et stort varsko til dem som har tillit til at kommunene alltid vil ivareta alle barn i alle barnehager på en likeverdig måte, uavhengig av om det er tydelige nasjonale regler på området eller om kommunene får større spillerom lokalt.

Advarer mot større kommunal frihet

Når vi opplever hvordan kommuner forsøker å tøye grensene innenfor et lovverk som sier at private og kommunale barnehager skal behandles økonomisk likeverdig, kan vi bare forestille oss hvor ille det kan gå dersom kommunene selv skal kunne vurdere hvilke kriterier som skal ligge til grunn for tildeling av tilskudd til private barnehager, sier Schjelderup – og legger til:

Derfor trenger vi et tydeligere nasjonalt regelverk slik at alle kan settes i stand til å levere et tilbud i tråd med dagens, og fremtidige, nasjonale krav. Vi trenger ikke større kommunal handlefrihet når det gjelder finansiering av de nasjonale normene, slik blant annet flertallet i Storberget-utvalget tok til orde for.

Trenger forutsigbarhet

På vegne av medlemsbarnehagene har PBL-lederen store forventninger til regjeringens videre arbeid med fremtidig system for finansiering av private barnehager.

PBL håper virkelig at regjeringen mener alvor med det arbeidet som nå skal settes i gang vedrørende finansiering og regulering. Et fremtidig system må sette offentlig godkjente private barnehager i stand til å levere ut fra dagens nasjonale krav om bemanning og pedagognorm. Alle barna, foreldre/foresatte, ansatte og eiere trenger forutsigbarhet for å få en høyere og jevnere kvalitet.