– Det aller viktigste for oss når vi har jobbet i dette utvalget har vært å målbære prinsippet om at det er kvaliteten på tjenestene til barna og familiene som skal stå i sentrum for utviklingen av barnehagesektoren i årene fremover. Det er barna barnehagene er til for, og da må vi utarbeide den modellen som best ivaretar deres interesser, sier administrerende direktør Anne Lindboe i PBL.
– Samtidig er det avgjørende at alle barnehager, uavhengig av størrelse og eierskap, skal ha muligheter til å levere den kvaliteten som foreldre og samfunnet forventer av barnehager i dag og i morgen. Og sist, men ikke minst, er det viktig at kommunene må ha verktøy som stimulerer til økt satsing på kvalitet i stedet for det motsatte: Budsjettkutt, sentraliseringer og ensretting av tilbud slik dagens finansieringsordning legger opp til, legger hun til.
Hurtigarbeidende utvalg
Storberget-utvalget ble i februar i år nedsatt for å foreta en gjennomgang av finansieringen av private barnehager.
Utvalget er ledet av statsforvalter i Innlandet, tidligere justisminister Knut Storberget, og består ellers av representanter fra KS, PBL, Virke, Utdanningsforbundet og Fagforbundet.
Utvalget vil i en rapport som blir publisert i juni både beskrive dagens situasjon, peke på fordeler og ulemper med dagens ordning – og levere forslag til endringer i finansieringsordningen.
Etter en grundig prosess, blant annet med medlemsundersøkelser og behandling i PBLs styre, har PBL utviklet Kvalitets- og mangfoldsmodellen for finansiering av private barnehager.
Det er denne modellen PBL har foreslått i Storberget-utvalget.
Likebehandling, utjevning og forutsigbarhet
Kvalitets- og mangfoldsmodellen ivaretar både barnehagenes behov for likebehandling og forutsigbarhet, og samfunnets behov for å sikre at offentlige tilskudd kommer barna i barnehagene til gode.
– Det har også vært veldig viktig for PBL bidra til at barnehager av alle størrelser og med alle organisasjonsformer skal ha forutsetninger for å levere tjenester av høy kvalitet. Barnehagesektoren er utrolig mangfoldig, og det mangfoldet ønsker vi å ivareta og videreutvikle. Det å etablere et grunntilskudd som jevner ut rammebetingelsene mellom barnehager i de ulike kommunene, og i tillegg gi små barnehager et høyere administrasjonspåslag enn store barnehager, tror vi vil være viktige bidrag, sier Anne Lindboe.
Noen hovedelementer i modellen:
- Grunntilskudd til private barnehager bygger på gjennomsnittlige driftskostnader i kommunale barnehager over hele landet og beregnes sentralt. Ordningen gir høyere tilskudd i de kommunene hvor tilskuddene i dag er lavest, og lavere tilskudd i de kommunene som i dag har de høyeste satsene.
- Kommunene gis anledning til å stille bemannings- og kvalitetskrav ut over nasjonale minstenormer. Private barnehager som ikke følger lokale eller nasjonale krav, eller kan dokumentere lønnsavtaler på nivå med bransjestandard, vil få avkortning i tilskuddene.
- Kostnadene i de minste kommunale barnehagene holdes utenom beregningsgrunnlaget for grunntilskudd. Midlene som her frigjøres, brukes til å øke administrasjonspåslaget i de minste private barnehagene.
- Kapitaltilskuddet erstattes av et arealtilskudd som baseres på forventede livsløpskostnader for bygningsmasse.
- Pensjonspåslaget beholdes på 13 prosent. Private barnehager som ikke kan dokumentere pensjonsordninger på nivå med bransjestandard, og private barnehager som har høyere pensjonsutgifter enn sjablongen, får dekket kostnadene etter regning.
- Modellen inneholder mekanismer som sikrer samtidig finansiering av kommunale og private barnehager ved innføring av nye krav.
Noe som ikke inngår i selve modellen, men som PBL også tar til orde for, er standpunktet om at barnehagers rett til å ta opp lån i Husbanken bør gjenopptas. Primært bør dette være en allmenn ordning, subsidiært som en behovsprøvd ordning.
Video: Presentasjon av Kvalitets- og mangfoldsmodellen
I denne videoen presenterer Espen Rokkan PBLs forslag til fremtidig finansieringsmodell.
Retter opp skjevheter
Anne Lindboe mener Kvalitets- og mangfoldsmodellen vil gi en forutsigbarhet som barnehagene ikke har i dag. Samtidig bidrar den til å rette opp mange av de økonomiske skjevhetene i sektoren uten at det i sum koster det offentlige mer.
– I snitt hadde private barnehager et årsresultat på 2,2 prosent i 2019, og såpass må det nesten være dersom barnehagene skal være i stand til å ta vare på eiendommene og satse på kvalitetsutvikling. Med denne modellen vil noen barnehager få noe lavere tilskudd, mens andre får mer. På den måten sørger vi for at alle typer barnehager i alle kommuner blir satt i stand til å oppfylle nasjonale og lokale krav – og samtidig tenke langsiktig utvikling av det pedagogiske tilbudet, sier Anne Lindboe.
Lindboe er trygg på at Kvalitets- og mangfoldmodellen vil bidra til bedre innramming av sektoren og bedre barnehager for barn, dersom denne modellen skulle bli foretrukket.
– Er det noe vi i de senere år er blitt klar over, så er det at kvaliteten er for ujevn i sektoren. Det er veldig mange veldig gode barnehager der ute, men også noen som har utfordringer med kvaliteten på tilbudet. Dette vil vår modell være et viktig bidrag til å gjøre noe med, sier Anne Lindboe.