Mer enn halvparten av PBLs medlemsbarnehager fikk i 2022 ikke dekket sine reelle pensjonskostnader gjennom sjablongen i driftstilskuddet.
Mange kommuner har i høst og vinter avslått søknader som PBL har sendt på vegne av medlemsbarnehager med høyere pensjonskostnader enn det som blir dekket gjennom driftstilskuddet.
Vurderingen fra en del av kommunene er at PBLs pensjonsavtale er inngått etter 1. januar 2019 og at barnehagene derfor ikke er i posisjon for å søke. Om lag 1.700 PBL-barnehager har denne avtalen.
Vil ikke ta stilling
7. oktober 2022 skrev PBL til Kunnskapsdepartementet for å få en avklaring på om barnehager med PBL Barnehagepensjon er omfattet av søknadsordningen. Saken ble sendt videre til Utdanningsdirektoratet.
I et brev datert 9. januar 2023 gjør Utdanningsdirektoratet det klart at det ikke vil komme en slik avklaring.
I brevet heter det:
«Kommunen må ta stilling til om avtalen mellom den enkelte barnehage og pensjonsleverandør er inngått før eller etter 1. januar 2019 i sin behandling av søknader om dekning av høye pensjonsutgifter. Kommunens vedtak kan påklages til statsforvalteren, jf. forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager (forskriften) § 14. Derfor kommer vi ikke til å ta stilling til om PBLs barnehagepensjon faller inn under søknadsordningen eller ikke.»
– Soleklart brudd på lov om likeverdig behandling
Administrerende direktør i PBL, Jørn-Tommy Schjelderup, er rystet over at staten ikke vil ta stilling til hvordan et statlig regelverk skal tolkes. Han er sikker på at mange kommuner vil benytte denne åpningen til å avslå pensjonssøknader og mener staten holder sektoren for narr.
– Denne saken kunne vært raskt avklart for lenge siden. I stedet skal mange hundre barnehager seigpines og ikke vite om de får sine pensjonskostnader dekket, og når de eventuelt vil få det, sier Schjelderup.
Han mener politikerne har sviktet når de har vedtatt et kutt på 600 millioner kroner i tilskuddene til private barnehager uten å sørge for å etablere en søknadsordning som fungerer etter intensjonene.
– Dette er for oss et soleklart brudd på den lovfestede retten til økonomisk likeverdig behandling, sier Jørn-Tommy Schjelderup og legger til:
– Nå ber vi om et hastemøte med statsråden. Hvis ikke det fører frem, blir vi nødt til å vurdere rettslige skritt.
Intensjon om å gjøre det enklere å søke
Stortinget vedtok høsten 2021 å redusere pensjonspåslaget til private barnehager med anslagsvis 600 millioner kroner. Bakgrunnen var beregninger som viste at mange private barnehager fikk høyere pensjonspåslag enn de hadde pensjonskostnader.
Etter at pensjonspåslaget ble vedtatt redusert fra 13 til 10 prosent av lønnsgrunnlaget, ble søknadsordningen justert for at flere barnehager med høyere pensjonskostnader, skulle få sine reelle pensjonskostnader dekket.
I høst skrev kunnskapsminister Tonje Brenna følgende om søknadsordningen:
«Før var det kun en liten andel av barnehagene som ble omfattet av søknadsordningen. Etter at påslaget ble redusert er det flere barnehager som må søke om å få dekket sine pensjonsutgifter. Jeg er opptatt av at vi skal ha en ordning som sikrer at barnehager som har krav på å få dekket sine utgifter ikke skal bli hindret av et for komplisert regelverk.»
Pensjonsavtale siden 1997
Bare barnehager med en pensjonsavtale inngått før 1. januar 2019 kan søke om å få dekket pensjonskostnader ut over det de får gjennom sjablongen i driftstilskuddet.
Denne grensen er satt for å hindre private barnehager i å inngå unødvendig dyre pensjonsavtaler og deretter «sende regningen» til kommunen.
PBL har imidlertid hatt en pensjonsavtale med fagforeningene i sektoren siden 1997. Avtalen ble i 2020 modernisert etter at PBL i 2019 ble enige med Fagforbundet, Utdanningsforbundet og Delta om hybridpensjon.
Over tid vil hybridpensjonen gi like gode ytelser, men til lavere kostnader, sammenlignet med den nå lukkede ytelsespensjonen.
Jørn-Tommy Schjelderup mener det vil være et stort paradoks dersom justeringen i pensjonsavtalen skal frata syv av ti private barnehager retten til å få sine pensjonskostnader dekket.
– Mens regelverket er laget for å stoppe private barnehager fra å inngå unødvendig dyre pensjonsavtaler, blir nå våre medlemsbarnehager straffet for å ha inngått en pensjonsordning som er like god, men har en lavere kostnad, både for barnehagene og for det offentlige, sier Jørn-Tommy Schjelderup.
Kolliderer med Hurdalsplattformen
I Hurdalsplattformen har regjeringen gitt signaler om at man ønsker å «innføre krav om at ansatte i private barnehager skal ha lønns- og arbeidsvilkår på linje med ansatte i offentlige barnehager.»
Jørn-Tommy Schjelderup er enig i at det skal stilles like krav til kommunale og private barnehager, både når det gjelder kvalitet, bemanning og lønns- og pensjonsvilkår. Men med like krav må det også følge likeverdig finansiering.
– Regjeringen har sviktet totalt og har ført den private delen av barnehagesektoren bak lyset. Blir dette stående, vil mange private barnehager settes ut av stand til fortsatt å tilby sine ansatte lønns- og pensjonsvilkår på linje med kommunene. Det vi ser nå, er at regjeringen har utarbeidet et regelverk som kolliderer med sin egen regjeringsplattform, sier Schjelderup.
Han legger til:
– Derfor forventer jeg at kunnskapsministeren nå rydder opp.