Feil om pensjon i private barnehager – tok saken opp med departementet

Reagerer. Administrerende direktør i PBL, Anne Lindboe reagerer på at kunnskapsdepartementet tegner et misvisende bilde av pensjonskostnadene i private barnehager.

Feil om pensjon i private barnehager – tok saken opp med departementet

I den aktuelle høringen om nye reguleringer av private barnehager tegner Kunnskapsdepartementet et misvisende bilde av pensjonskostnadene i private barnehager. I et møte nylig tok PBL saken opp med departementet.

Publisert:

– Vi er opptatt av at det viktige arbeidet med fremtidens reguleringer av bransjen er faktabasert og at diskusjonene i størst mulig grad baserer seg på virkeligheten i sektoren. Det er veldig uheldig at departementet i høringsnotatet gir inntrykk av at private barnehager har lavere kostnader til pensjon enn de i realiteten har, sier administrerende direktør Anne Lindboe.

På møtet i Kunnskapsdepartementet sist uke orientere PBL om hvorfor tallgrunnlaget som legges til grunn i høringsnotatet, etter PBLs syn ikke kan brukes som grunnlag for å vurdere fremtidig dekning av pensjonskostnader i private barnehager.

Har kun brukt Basil-rapportering

Tallgrunnlaget i høringsnotatet er utarbeidet av Telemarksforsking på oppdrag fra departementet.

– PBL er absolutt åpne for å diskutere alle sider ved finansieringssystemet, inkludert ordningen med pensjonspåslag og nivået på dette. Men vi mener departementet i høringen behandler dette på en for lettvint måte og at diskusjonen om pensjonspåslag bør være en del av en helhetlig gjennomgang av finansieringssystemet for private barnehager, sier Lindboe.

Fordi Telemarksforsking har hentet ut tall fra rapporteringssystemet Basil, i stedet for å legge til grunn de reelle pensjonskostnadene i private barnehager, gir Kunnskapsdepartementet inntrykk av at private barnehager har lavere kostnader til pensjon enn det de i realiteten har.

Etterlyser bedre tallgrunnlag

Regnskapsført pensjonskostnad i resultatregnskapet angir kun den delen av pensjonspremien som er belastet resultatregnskapet, dermed er ikke den delen av pensjonskostnaden som er betalt av barnehagens premiefond tatt med – og pensjonskostnadene i de private barnehagene fremstår som lavere enn de i realiteten er.

Telemarksforsking har selv tidligere erkjent de store svakhetene med tallmaterialet fra Basil. PBL er derfor svært overrasket over at disse tallene igjen brukes som grunnlag for å beregne gjennomsnittlige pensjonskostnader.

– Det burde være i departementets interesse å få på plass et bedre tallgrunnlag, i et spørsmål som er så viktig både for barnehagene, kommunene og sektoren for øvrig. Nå er spørsmålet om fremtidig pensjonspåslag sendt ut på høring med et misvisende faktagrunnlag og det mener vi er problematisk, mener Lindboe.

Konkurransedyktige ytelser for ansatte

For PBL er det uansett ikke et mål i seg selv at kostnadene til pensjon skal være så høye som mulig. Det viktige er at pensjonsbetingelsene til de ansatte er gode. Og i PBLs medlemsbarnehager er ytelsene for de ansatte gode og på nivå med ordningene for ansatte i kommunale barnehager.

For PBL er det derfor viktig for at diskusjonene om pensjonskostnader i private barnehager ikke etterlater et inntrykk om dårlige pensjonsytelser for de ansatte.

For mer enn 95 prosent av de ansatte i private barnehager er lønns- og arbeidsvilkårene, inkludert pensjon, regulert i tariffavtale. PBLs tariffavtale med Fagforbundet, Utdanningsforbundet og Delta gjelder for 27.500 ansatte i 1.750 barnehager.

– For PBL er det viktig at våre medlemmer har gode ordninger for de ansatte, som fullt ut er konkurransedyktig med ordningene for ansatte i kommunale barnehager. Men det er selvsagt også et mål å holde kostnadene på et fornuftig nivå. At kommunene bruker mye mer penger til pensjon, på en ordning som ikke er bedre for de ansatte, det er egentlig en problemstilling som kommunene selv bør svare for, kommenterer Lindboe.