I januar deltok PBL i utdannings- og forskningskomiteens høring om et representantforslag fra SV og Rødt om private barnehager. Nå er innstillingen fra komiteen klar, og flertallet anbefaler at det ni punkts forslaget ikke vedtas.
Ulikt syn på private barnehager
Komiteens merknader til forslaget følger i grove trekk skillelinjene langs den tradisjonelle venstre- høyreaksen i politikken.
Partiene som stod bak representantforslaget, Rødt og SV, hevder det «er en innebygd motsetning i at pengene – offentlige midler og foreldrebetaling – skal komme barna til gode, samtidig som det er tillatt for kommersielle aktører å hente ut overskudd.»
Ingen av de andre partiene støtter Rødt og SVs forslag, men partienes syn på private aktørers rolle i barnehagesektoren er likevel ulik.
Vil ha strengere regelverk
Regjeringspartiene Sp og Ap er opptatt av strengt regelverk snarere enn forbud.
I innstillingen heter det at «medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen gjennom Hurdalsplattformen slår fast at regjeringen vil innføre et tydelig og strengt regelverk for private barnehager, som sikrer bedre demokratisk styring og kontroll med sektoren. Regelverket skal sette en stopper for utviklingen med en stadig sterkere eierkonsentrasjon av kommersielle aktører i sektoren på bekostning av mangfoldet, og gi små privateide og ideelle barnehager bedre rammevilkår.»
Tydelig forsvar
Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre er mer tydelige i sitt forsvar av alle typer private barnehager.
De skriver blant annet: «Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at barnehageforliket bidro til en storstilt investering av privat kapital, tid og energi for å sikre full barnehagedekning. Utbyggingen hadde ikke vært mulig uten et godt samarbeid mellom offentlig og privat sektor, og tydelig politisk støtte. De private aktørene har, i tillegg til å sikre tilstrekkelig kapasitet, bidratt med mangfold gjennom ulike pedagogiske tilnærminger, temabarnehager og inkludering av flere fagmiljøer.»
Ulik virkelighetsbeskrivelse
Både det politiske synet på hva man vil med barnehagesektoren og beskrivelsen av de faktiske forholdene i sektoren er ganske sprikende. Det er for eksempel uenighet i beskrivelsen av lønnsomheten i sektoren og hvorvidt offentlige tilskudd og foreldrebetaling kommer barna til gode.
– Særlig antydningen om at penger ikke kommer barna til gode er alvorlig all den tid private barnehager oppfyller bemannings- og pedagognormen, at barnefamiliene er svært fornøyde med tilbudet og at de ansatte har minst like gode vilkår som i kommunale barnehager. Vi skulle ønske partiene kunne samles om mer nøkterne/realistiske beskrivelser av sektorens økonomiske situasjon, sier konstituert adm.dir. Jørn-Tommy Schjelderup i PBL.
Statsråden: Rimelig
Kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) skriver i sin vurdering av saken at «det er rimelig at de som driver private barnehager kan få drive forsvarlig. Det innebærer at vi må akseptere at de har en driftsmargin. I Norge har vi valgt å bygge opp barnehagesektoren med et stort innslag av private barnehager, og selv om representantene kan mene at vi kunne bygget barnehagesektoren på en annen måte, må vi likevel forholde oss til det faktum det i dag er om lag 3000 private barnehager i Norge.»
– Vi er glade for at regjeringspartiene anerkjenner den betydningen de private barnehagene har. Det at alle de andre partiene, med litt ulike tilnærminger, sier nei til utspillet fra SV og Rødt, kan bidra til at Stortinget kan samles om et bredere forlik og gi alle private barnehager bærekraftige rammevilkår og forutsigbarhet, sier Jørn-Tommy Schjelderup.
Han legger til:
– Det er også positivt at kunnskapsministeren skriver at de 1100 høringsinnspillene til Storberget-utvalget vil være en viktig del av beslutningsgrunnlaget når det gjelder videre utvikling av regelverket for sektoren. Her finner vi mye god og relevant informasjon.