– PBL er bekymret – veldig bekymret over økonomien og bærekraften i sektoren. Og vi er bekymret over at nye reguleringer foreslås før nytt finansieringssystem er på plass.
Det sa administrerende direktør Jørn-Tommy Schjelderup da han og styrets nestleder Ragnhild Finden PBL under en åpen høring i Stortingets utdannings- og forskningskomite om regjeringens lovproposisjon som ble lagt frem før påske.
Privat lån berget barnehagen
I høringen fortalte Finden om hvorfor hennes egen barnehage trolig ville blitt nedlagt i 2019 dersom det på det tidspunktet fantes et forbud mot å ta opp lån andre steder enn i finansforetak.
Da banken sa nei til å låne penger til Kausvol barnehage, tok Finden opp et privat lån og lånte deretter pengene videre til barnehagen på de samme vilkårene som banken ga henne.
Hadde hun ikke kunnet gjøre dette grepet, ville barnehagen trolig vært historie.
– I stedet for å bygge ut, ville jeg mest sannsynlig måtte legge ned i 2019, fordi vi var avhengig av litt større drift og nye lokaler for å kunne drive videre, sa Finden i høringen.
Video: Stortingets videoarkiv
Fiks finansieringen!
Schjelderup viste til at både forslaget om lån utenfor finansforetak, og det foreslåtte kravet om at hver private barnehage skal være et selvstendig rettssubjekt, vil påvirke en stor andel av PBLs 2.100 medlemsbarnehager negativt.
– Dette er unødvendig og dyrt, og vil utvilsomt trekke betydelige midler ut av sektoren – bort fra barna, sa Schjelderup.
Han ba politikerne om å gjøre tre ting:
- Fiks finansieringssystemet slik at alle har tilskudd som setter dem i stand til å levere på nasjonale krav.
- Dropp forslaget om selvstendig rettssubjekt og velg heller regnskapsmessig skille. Det er billigere og gjør samme nytten.
- Legg bort forbud mot lån andre steder enn i finansforetak. Det skaper bare hindringer for barnehager som ønsker å leve videre.
Alle tjent med transparens
I det skriftlige høringsinnspillet om regjeringens lovproposisjon om endringer i barnehageloven peker PBL på at alle er tjent med en transparent barnehagesektor, der det er trygghet for at offentlige tilskudd og foreldrebetaling kommer barna i barnehagen til gode.
Reguleringene som skal sikre innsyn og kontroll, må derfor være treffsikre, effektive og formålstjenlige.
– Private barnehager mottar mer enn 20 milliarder kroner i offentlige tilskudd. Da skal vi selvfølgelig ha respekt for at samfunnet ønsker å forsikre seg om at pengene går til gode velferdstjenester, sier administrerende direktør Jørn-Tommy Schjelderup i PBL.
Positiv til flere forslag
På flere punkter støtter derfor PBL hovedprinsippene i regjeringens lovproposisjon som ble lagt frem rett før påske. Dette gjelder blant annet:
- Innføring av forbud mot å drive annen virksomhet i rettssubjektet som driver godkjent barnehagevirksomhet.
- Meldeplikt ved nedleggelse, eierskifte og andre organisatoriske endringer.
- Krav om at barnehagens lokaler og utearealer skal være samlet.
- Endringer i tilsynshjemlene i barnehageloven.
Advarer mot å tvinge penger ut av sektoren
Derimot stiller PBL seg kritisk til forslag som trekker betydelige midler ut av barnehagesektoren, eller som kan sette barnehageplasser i fare, når behovet for innsyn og kontroll kan ivaretas på måter som ikke har disse konsekvensene.
Dette gjelder det foreslåtte kravet om at hver private barnehage skal være et selvstendig rettssubjekt, og det foreslåtte forbudet mot at private barnehager skal ta opp lån andre steder enn i finansforetak.
– På disse områdene viser regjeringen større vilje til å detaljregulere hvordan private barnehager skal organisere seg og drives, enn til å se hvilke grep som i størst grad kommer barna i barnehagene til gode. Dette sier vi tydelig ifra om i innspillet, sier Jørn-Tommy Schjelderup.
Selvstendig rettssubjekt
Dersom det stilles krav om at alle barnehager skal være selvstendige rettssubjekt, viser et forsiktig anslag at økt administrasjon og mer byråkrati årlig vil påføre private barnehager mer enn 100 millioner kroner i økte kostnader.
PBL mener krav om regnskapsmessig skille er en bedre løsning enn selvstendig rettssubjekt. Dette fordi et regnskapsmessig skille:
- er mer fleksibelt for myndighetene og gir godt innsyn og kontrollmuligheter
- er mindre kostnadskrevende å gjennomføre og tar færre midler vekk fra tilbudet til barna
- ikke rører ved organiseringen av barnehagen
- ikke fremprovoserer virksomhetsoverdragelser som kan svekke ansattes rettigheter
- vil ta mindre tid å få på plass og kan dermed innføres med virkning fra 1.1.2023
- kan settes opp som strengere enn dagens krav om BASIL-rapportering, i stedet for det mest radikale alternativet med de mest inngripende konsekvensene, som uansett må suppleres med justerte rapporteringsregler
PBL viser i denne sammenheng til at Kunnskapsdepartementet selv anbefalte krav om regnskapsmessig skiller fremfor krav om selvstendige rettssubjekt da dette spørsmålet var ute til høring i 2021.
Forbud mot lån utenfor finansforetak
PBL vil også sterkt fraråde et forbud mot å ta opp lån på andre måter enn i finansforetak. Et slikt forbud vil:
- være et uheldig og unødvendig strengt tiltak, og kunne være driftskritisk for barnehager som sliter økonomisk.
- begrense mulighetene barnehagene i dag har til å skaffe nødvendig finansiering for drift og investeringer.
- kunne føre til at flere midler trekkes bort fra tilbudet til barna, for så å gå til renter og finanskostnader.
PBL viser til at forslaget om forbud mot å drive annen virksomhet i samme rettssubjekt, sammen med barnehageloven, gjør at hensikten med reguleringen oppnås. Dette var også departementets syn i 2019.