Agenda Kaupang har på oppdrag fra PBL laget en oppdatering av rapporten «Forskjellen på hvor mye private og kommunale barnehageplasser koster det offentlige», første gang publisert i 2017.
Her sammenligner konsulentselskapet den offentlige finansieringen av ordinær drift per oppholdstime i henholdsvis kommunale og private barnehager.
Rapporten dokumenterer at forskjellen i offentlig finansiering aldri har vært større enn de siste to årene.
4,9 milliarder på ett år
I den nye rapporten viser Agenda Kaupang at forskjellene i det offentliges utgifter til kommunale og private barnehager gikk noe ned i 2020, men senere har økt kraftig.
Agenda Kaupang tallfester det offentliges besparelser på å bruke private barnehager til 3,6 milliarder kroner i 2021 og 4,9 milliarder kroner i 2022.
Samlet ville kommunene for perioden 2008-2022 brukt 43,8 milliarder kroner mer, målt i 2022-kroner, dersom alle landets barnehager var kommunale. Dette er i snitt 2,9 milliarder kroner i året.
Umulige rammebetingelser
Administrerende direktør Jørn-Tommy Schjelderup i PBL sier at tallene er svimlende høye, men at han ikke er overrasket over utviklingen.
– Vi har sett at de økonomiske resultatene i sektoren er blitt dårligere de siste årene, og vi har sett at flere medlemsbarnehager enn før vurderer å avvikle eller selge virksomheten. Fire av ti private barnehager gikk i minus i 2021. Vi frykter at andelen blir enda høyere når vi får 2022-regnskapene. Dette skyldes ikke dårlig drift, men umulige rammebetingelser, sier Jørn-Tommy Schjelderup.
Forskjeller år for år
Tallene til Agenda Kaupang viser at forskjellen på kostnader i kommunale barnehager og tilskudd til private barnehager økte jevnt fra 2015 til 2019.
Det er flere årsaker til at private barnehager får lavere offentlig støtte per korrigerte oppholdstime enn kommunale barnehager. De viktigste er lavere tilskudd til pensjon og lavere kompensasjon for lønns- og prisvekst enn kommunene får. Lavere kapitaltilskudd kan også være en faktor.
Til tross for lavere tilskudd til lønn og pensjon, har ansatte i private barnehager lønns- og pensjonsvilkår som fullt ut er konkurransedyktige med ansatte i kommunale barnehager.
I pandemiåret 2020 bidro blant annet seks ukers nedstengning av sektoren, lavere lønnsøkning enn forventet og overgang til ny pensjonsordning i det offentlige, til å dempe kostnadsveksten i kommunale barnehager.
Flere årsaker til økt forskjellsbehandling
I noen kommuner, blant annet Oslo og Bergen, der man hadde ekstraordinære kostnader til smittevern, ble det betalt 2022-tilskudd på forskudd til private barnehager. I sum førte dette til at den offentlige besparelsen ved bruk av private barnehager i 2020 ble noe mindre enn de foregående årene.
I 2021 økte igjen forskjellene, før de for alvor tiltok i 2022, noe følgende momenter medvirket til:
- Lønns- og prisveksten var høyere enn forutsatt i tilskuddsberegningen.
- Private barnehager fikk tilskudd basert på kostnadene i kommunale barnehager i nedstengningsåret 2020, og med fratrekk av eventuelle korona-forskudd.
- Private barnehager fikk en reduksjon i pensjonspåslaget på anslagsvis 400 millioner kroner.
Ikke beroliget av økning i år
I 2023 får private barnehager tilskudd som gir uttelling for de økte kostnadene i kommunale barnehager i 2021.
Sammenlignet med 2022 er økningen på 8-10 prosent for enkeltstående barnehager og 9-11 prosent for barnehager i konsern.
Jørn-Tommy Schjelderup mener det likevel ikke er noen grunn til å deaktivere alarmen.
– Også for dette tilskuddsåret har myndighetene bommet grovt i sine anslag for lønns- og prisvekst. For private barnehager utgjør denne bommen alene en underfinansiering på 780 millioner kroner. Dette kunne regjeringen ha fikset i revidert nasjonalbudsjett, men de valgte ikke å gjøre det, sier Schjelderup.
I tillegg minner han om at en del av økningen i driftstilskudd er kompensasjon for at foreldrebetalingen ble satt ned ved nyttår:
– Derfor gir ikke tilskuddsutviklingen meg noen trygghet for at sektoren er kommet i smulere farvann. Tvert imot.
Ber om bærekraftige rammevilkår
Jørn-Tommy Schjelderup peker på at private barnehager har vært – og er – en fantastisk bidragsyter til det norske velferdssamfunnet.
Private barnehager leverer minst like gode barnehagetilbud som kommunale barnehager, og de tilbyr konkurransedyktige vilkår for sine ansatte, men for en vesentlig lavere kostnad for skattebetalerne.
– Men selv om det noen ganger kan virke slik, kan ikke våre medlemsbarnehager trylle. Før eller siden ryker strikken. Og vi håper vi har politikere som ser at varsellampene blinker og som vil sørge for reell likebehandling og bærekraftige rammevilkår for alle barnehager, sier Schjelderup.