Det er alltid en sammenheng mellom risiko og hvilken avkastning du kan forvente. Men historisk og over tid har det vært liten risiko ved denne typen sparing. En del av innskuddet i pensjonssparingen blir investert i aksjer (indeksfond). For å oppnå høy avkastning over tid, må man akseptere svingninger i avkastningen underveis.
Dersom den ansatte ikke gjør et aktivt valg selv, vil kapitalen forvaltes med en høy aksjeandel mens den ansatte er ung, for deretter å reduseres ved overgang til rentepapirer når pensjonsalder nærmer seg.
Dette gjøres for at pensjonsutbetalingen i minst mulig grad blir påvirket av et eventuelt kortsiktig fall i aksjemarkedet. Dersom du ønsker å påvirke forventet avkastning og risiko, kan du selv velge risikoklasse for pensjonssparingen din.
Det er enighet mellom partene om at alle ansatte skal sikres AFP. I forhandlingene om hovedoppgjøret 2022 ble partene enige om følgende vei videre:
- Fellesordningen for AFP innføres når reformert AFP i privat sektor er klar, for årskullene født fra og med 1968. Hvis tidspunkt for innføring av reformert AFP ikke er avklart i løpet av 2024, innføres gjeldende AFP i Fellesordningen 1.1.2025.
- Det er fremdeles stor grad av usikkerhet knytet til fremtidig reformert AFP, herunder om løsningen i større grad vil sikre opptjening av fremtidige rettigheter, kostnadsnivå og hvordan løsningen skal finansieres.
- Partene har et felles ansvar for å gjennomføre forhandlinger og for å ta hensyn til en samlet kostnadsramme for pensjonsordningene i 2024. En ny AFP-ordning krever enighet innenfor en samlet kostnadsramme for pensjonsordningene, og den måten partene velger å organisere overgang fra gammel til ny AFP-ordning på.
- Den sentrale pensjonsgruppa skal følge opp og evaluere hvordan Fellesordningen for AFP og tjenestepensjonsordningen fungerer. Pensjonsgruppa skal levere en rapport til tariffpartene i forkant av hovedtariffoppgjøret i 2026, og gi informasjon om utvikling i kostnader, offentlige tilskudd og andre effekter av betydning for partsforholdet.
Ansatte i PBL-barnehagene er ikke omfattet av offentlig AFP. PBL har en egen AFP-avtale som blir administrert av PBL. PBLs AFP-avtale er ganske lik offentlig AFP, slik at ved beregning av forventet utbetaling av AFP, skal det brukes beregningsregler i henhold til reglene for offentlig AFP.
Veien videre for ny AFP i PBLs tariffområde ble avtalt i forbindelse med hovedoppgjøret 2022. Når ny AFP blir innført, er det ventet at både privat AFP og offentlig AFP er reformert og vil være forholdsvis like.
En tjenestepensjonsordning som henter elementer både fra innskuddspensjon og ytelsespensjon kalles en hybridpensjon. I Barnehagepensjonen foregår sparingen etter prinsippene i en innskuddspensjon, mens elementet med livsvarig utbetaling er inspirert av ordningen i en ytelsespensjon.
Pensjonistomkostninger er kostnader til finansiering av fremtidig administrasjon, forvaltning, «levealdersrisiko» og lignende knyttet til den hittil oppsparte pensjonen for ansatte som er omfattet av en hybridpensjonsordning.
Når en ansatt slutter i barnehagen, enten før eller ved alminnelig pensjonsalder, vil det være behov for en administrasjonsreserve til å dekke fremtidige kostnader knyttet til den oppsparte pensjonen.
Det er arbeidsgiver som er ansvarlig for å betale pensjonistomkostningene.
Les mer rådgiving om pensjonistomkostninger i denne artikkelen.
Over tid ville kostnadene per ansatt i PBLs ytelsespensjon blitt betydelig høyere dersom vi hadde videreført den gamle ytelsespensjonsordningen.
Med en innskuddsbasert pensjonssparing vil kostnadene til pensjon bli mer forutsigbare.
Barnehagepensjon vil gi ytelser som er minst like gode som offentlig tjenestepensjon. Dette vil være et konkurransefortrinn i kampen om å tiltrekke seg og beholde de beste ansatte.
En god pensjonsordning skal være et kvalitetsstempel for en PBL-barnehage.
Årlig uførepensjon fra pensjonsordningen utgjør summen av
- Tre prosent av lønnsgrunnlag inntil 12 ganger folketrygdens grunnbeløp.
- Et stykktillegg på 25 prosent av folketrygdens grunnbeløp, maksimalt 6 prosent av lønnsgrunnlaget.
- 66 prosent av lønnsgrunnlaget mellom 6 og 12 ganger folketrygdens grunnbeløp.
Uførepensjonen gis et tillegg på fire prosent av ditt lønnsgrunnlag opptil seks ganger folketrygdens grunnbeløp for hvert av inntil tre barn.
Alderspensjonen til den uføre sikres gjennom en lovpålagt forsikring som sørger for at avtalt innskudd til alderspensjon blir betalt av forsikringsselskapet dersom en arbeidstaker blir ufør.
Gjenlevende ektefelle / samboer / registrert partner etter ansatt som er omfattet av Barnehagepensjon, omfattes av en utvidet gruppelivsforsikring på 10 G i tillegg til tariffavtalens kommunegruppeliv på 10 G som gjelder for alle ansatte uavhengig av type pensjonsavtale.
For ansatte født før 1968, og som står i den gamle ytelsesordningen, gjelder etterlatterettigheter som innebærer at gjenlevende ektefelle får 60 prosent av den alderspensjon som er fastsatt for arbeidstakeren.
Barnepensjonen gir rettigheter for barn frem til de er 21 år. Se forsikringsavtale for detaljer.
Arbeidstakere som har vært omfattet av PBLs ytelsespensjonsordning og som er født før 01.01.1968 tjener fortsatt opp pensjonsytelser i denne ordningen.
Arbeidstakere som er utmeldt av ytelsespensjonsordningen og innmeldt i Barnehagepensjon, vil få utbetalt pensjon på bakgrunn av sin opptjening i både gammel og ny ordning.
Alle arbeidstakere i en barnehage i PBLs tariffområde som er født etter 31.12.1967 har fra 1.1.2020 tjent opp pensjonsytelser i ordningen. Arbeidstakere i barnehager som har vært omfattet av PBLs midlertidige innskuddspensjonsordning har fra 1.1.2020 tjent opp pensjonsrettigheter i Barnehagepensjon, uavhengig av alder. Det samme gjelder alle nyansatte fra 1.1.2020.
Går du fra en arbeidsgiver med en innskuddsbasert pensjonsordning, vil du få et pensjonskapitalbevis som viser hvor mye som er spart til din pensjon idet du slutter. Innskuddene vil fortsatt gi avkastning frem til du tar ut pensjon. Går du fra en arbeidsgiver med ytelsesbasert pensjonsordning, får du en fripolise for opptjente pensjonsrettigheter på det tidspunktet du slutter. I begge tilfellene vil du tjene opp pensjonsrettigheter i den offentlige og private tjenestepensjonen.
Dersom du har vært omfattet av en ytelsesbasert pensjonsordning, får du en fripolise for opptjente pensjonsrettigheter på det tidspunktet du slutter. Fripolisene kan du ikke flytte eller slå sammen med andre produkter. Dermed tjener du opp to sett av pensjonsrettigheter, som sammen danner grunnlaget for din tjenestepensjon.
PBL, Utdanningsforbundet, Fagforbundet og Delta er enige om å etablere en innskuddsbasert hybridpensjon med et sparebeløp som tilsvarer sju prosent av lønnskostnadene til den enkelte. Arbeidsgiver dekker fire prosent, og arbeidstaker trekkes tre prosent.
Fra 1.1.2023 vil arbeidsgiver dekke 4,5 prosent og arbeidstaker 2,5 prosent.
Ansatte som fortsatt står i PBLs ytelsesbaserte pensjonsordning, skal fortsatt trekkes to prosent av lønn til pensjon.
Det avhenger av hvor mye du tjener, hvor mange år du står i jobb og hvilken avkastning det er på pensjonssparingen.
Storebrand har laget følgende sammenligning av opptjening med PBL Barnehagepensjon og offentlig tjenestepensjon, basert på Finans Norges bransjestandard for pensjonsprognoser:
Alderspensjonssparingen representerer bare en del av kostnadene til pensjon. Tilhørende forsikringsdekninger, AFP, seniortiltak, engangspremie, administrasjon, forvaltning og rentegaranti medfører også kostnader. I tillegg skal barnehagene dekke pensjonskostnadene til arbeidstakere som fortsatt skal stå i PBLs eksisterende ytelsespensjonsordning.
I 2022 hadde barnehager i PBLs tariffområde i gjennomsnitt pensjonskostnader på noe over 11 prosent.
Arbeidstakere som har vært omfattet av PBLs ytelsespensjonsordning og som er født før 1. januar 1968 tjener fortsatt opp pensjonsytelser i denne ordningen.
Arbeidstakere som har vært omfattet av PBLs midlertidige innskuddspensjon har fra 1. januar 2020 tjent opp pensjonsrettigheter i Barnehagepensjon, uavhengig av alder.
Alle nyansatte fra 1.1.2020 tjener opp pensjonsrettigheter i Barnehagepensjon.
Alle ansatte vil dra med seg opptjente pensjonsrettigheter fra gamle ordninger. De som kommer fra ytelsespensjonsordningen, har mottatt en fripolise. De som kom fra den midlertidige innskuddspensjonsordningen, har mottatt et pensjonskapitalbevis eller valgt å overføre opptjent pensjonskapital til den nye hybridordningen.
Ja, med Barnehagepensjon kan du etter fylte 62 år ta ut alderspensjon og samtidig jobbe. Da vil du også tjene opp ytterligere pensjonsrettigheter som legges på toppen av din pensjon på det tidspunktet du selv ønsker.
Ja. Årlig utbetaling vil øke jo flere år du står i jobb. Du har også muligheten til å påvirke avkastningen på pensjonssparingen. Investeres en høyere eller lavere andel av sparebeløpet i aksjer, vil det kunne påvirke utbetalingen.
Ønsker du ytterligere å sikre økonomien når du går av, kan du betale hurtigere ned på gjeld og/eller inngå en privat spareavtale.
Dine rettigheter til opptjent AFP gjennom PBL forutsetter at du jobber i en barnehage som har PBL-tariff og ellers oppfyller kravene til AFP. Hva slags AFP-rettigheter du får hos ny arbeidsgiver eller i ny arbeidsgiverorganisasjon, avhenger av hvilke ordninger disse har.
Dette kan bli endret ved innføring av ny AFP i PBL.
Nei, du kan ta ut pensjon og AFP fra fylte 62 år dersom forutsetningene for slike rettigheter er til stede. Ditt opptjente sparebeløp i alderspensjonen vil bli fordelt på gjenværende år av forventet levealder.
I avtalen mellom PBL, Utdanningsforbundet, Fagforbundet og Delta fra 2019 går det frem at den nye pensjonsordningen skal ligge innenfor samme kostnadsramme som PBLs ytelsespensjon. Men dette bygger på anslag, gjennomsnittstall og kostnader over tid.
På kort sikt kan Barnehagepensjon for din barnehage bli enten dyrere eller billigere enn ytelsespensjonsordningen.
Kostnadene i din barnehage vil blant annet avhenge av hvor mange og hvilke ansatte i din barnehage som skal fortsette i gammel YTP og hvor mange ansatte – og hvor høy lønn de har.
For barnehager som tidligere var omfattet av PBLs midlertidige innskuddspensjon, ble kostnadene noe høyere med overgangen til Barnehagepensjon. Dette blant annet fordi sparesatsen til alderspensjon er høyere.
I forbindelse med enigheten om ny AFP under forhandlingene om hovedoppgjøret 2022, er partene enige om følgende når det gjelder kostnader:
"Partene har et felles ansvar for å gjennomføre forhandlinger og for å ta hensyn til en samlet kostnadsramme for pensjonsordningene i 2024. En ny AFP-ordning krever enighet innenfor en samlet kostnadsramme for pensjonsordningene, og den måten partene velger å organisere overgang fra gammel til ny AFP-ordning på."
Ansatte som per 1. januar 2020 var sykmeldt eller helt eller delvis uføre, beholder medlemskap og fortsatt pensjonsopptjening i den ordningen de var omfattet av per 31.12.2019. Ved friskmelding overføres disse til den nye hybridordningen dersom de ikke ellers oppfyller kravene til å stå i den lukkede ytelsespensjonsordningen.
Ansatte som meldes ut av PBLs ytelsesbaserte pensjonsordning, fikk en fripolise med verdien av pensjonen de har tjent opp i ordningen. For at pensjonen som er oppspart i ordningen ikke skal spises opp av prisstigning, må verdiene forvaltes frem til den ansatte begynner å ta ut pensjon. Denne forvaltningen er ikke gratis. Og Lov om foretakspensjon § 15-6 (6) krever at alle fremtidige kostnader til administrasjon og forvaltning av fripolisene skal være dekket når fripolisene utstedes.
Barnehager som har vært omfattet av PBLs midlertidige innskuddspensjonsordning, fikk ikke den engangskostnaden som er skissert ovenfor. Imidlertid fikk disse barnehagene en lovpålagt engangskostnad til inndekning av manglende administrasjonsreserve i forbindelse med eventuell utmelding av etterlattepensjonister fra innskuddspensjonsordningen.