Debattinnlegg: Slik vil vi bruke finansiering til å sikre kvalitet og mangfold i barnehagesektoren

Anne Lindboe er administrerende direktør i PBL.

Debattinnlegg: Slik vil vi bruke finansiering til å sikre kvalitet og mangfold i barnehagesektoren

«Jeg ønsker en barnehagesektor preget av forskningsbasert kunnskap, og der forskjellene i kvalitet er jevnet ut. Og så ønsker jeg at sektoren fortsatt skal være en stor og fargerik flora av ulike tilbud som foreldre kan velge mellom», skriver Anne Lindboe i dette innlegget om PBLs forslag til finansieringsordning i barnehagesektoren.

Publisert:

Kutt eller satsing? Mangfold eller ensretting? Muligheter for alle, eller muligheter bare for noen? Uansett hva vi ønsker for barnehagesektoren, ligger noen av de viktigste verktøyene i hvordan den finansieres.

Barnehagereformen har vært en av de største suksessene innenfor offentlig finansiert velferd de siste 50 årene. Mens det for 20 år siden var stor rift om plassene, er barnehage nå en selvfølge for de aller fleste. Det er bra for barna, for familiene deres, for likestillingen og for samfunnet generelt.

Men selv om sektoren nå i all hovedsak er utbygd, skal vi ikke være for fornøyde. Studier som er gjort, viser at kvaliteten varierer mer enn mange av oss trodde.

Og både i den kommunale og private delen av sektoren er mangfoldet under press: Kommuner legger ned små barnehager for å spare penger. Og der kommunene lykkes med å effektivisere driften, blir det lave tilskudd til private barnehager, noe som aller mest går ut over de minste barnehagenes evne til å overleve.

Med det som bakteppe er det nå på høy tid å jobbe med hvordan barnehagene skal se ut om 10 og 20 år.

For meg er det i den forbindelse to ord som peker seg ut: Kvalitet og mangfold.

Jeg ønsker en barnehagesektor preget av forskningsbasert kunnskap, og der forskjellene i kvalitet er jevnet ut. Og så ønsker jeg at sektoren fortsatt skal være en stor og fargerik flora av ulike tilbud som foreldre kan velge mellom.

Skal de fine ordene få innhold, må sektoren rammes inn på en måte som styrer mot satsing i stedet for sparing – og som gir alle typer gode barnehager muligheter for bærekraftig drift.

Her ligger det viktigste verktøyet i finansieringen. Derfor lanserte PBL nylig et forslag til finansieringsordning. Dette har vært vårt forslag inn i det regjeringsnedsatte Storberget-utvalget om fremtidig finansiering av private barnehager – der også Virke, Fagforbundet, Utdanningsforbundet og KS har deltatt – og skal ivareta:  

  • barnas rett på gode tilbud – uansett barnehage,
  • foreldrenes muligheter til å velge tilbudet som passer den enkelte familie,
  • alle barnehagers forutsetninger for å utvikle kvaliteten på tjenestene, og
  • kommuners muligheter til lokale satsinger ut over de nasjonale minstekravene.

Les mer om Kvalitets- og mangfoldsmodellen

I dag finnes det en rekke nasjonale krav som alle barnehager må innfri. Alle ordinære barnehager i alle kommuner må blant annet følge barnehageloven, rammeplanen, bemanningsnormen og pedagognormen.

Dette gir trygghet for barna, men koster penger. Og tilskuddene som private barnehager får for å oppfylle de nasjonale kravene, varierer veldig fra kommune til kommune.

Og i kommuner der tilskuddene er lave, kan det være krevende å gi et godt tilbud til barna og samtidig ha en bærekraftig økonomi. Sånn bør det ikke være.

Vi ønsker et tilskuddssystem som gir lik finansiering av like krav. Derfor foreslår vi at alle barnehager skal få et grunntilskudd som finansierer hva det koster å innfri nasjonale krav. Grunntilskuddet skal beregnes ut fra hvor mye kommunene i gjennomsnitt bruker på å innfri disse kravene. Det gir likebehandling, og det gir forutsigbarhet.

Men samtidig anerkjenner vi at kommunene bør kunne ha mer kontroll over hele sektoren enn i dag. Kommuner med ambisjoner om høyere kvalitet enn de nasjonale minstekravene legger opp til, skal ha gode insentiver til det.

Derfor inneholder vårt forslag mekanismer for at økte lokale satsinger gir økte tilskudd til private barnehager, men bare til de barnehagene som følger de lokale satsingene.

Ønsker kommunen en lokal bemanningsnorm på fem barn per voksen, skal ikke barnehager med seks barn per voksen få fullt tilskudd. Og er det noen barnehager som ikke tilbyr sine ansatte konkurransedyktige lønns- og pensjonsvilkår, bør også det føre til avkortning i tilskuddene.

Slik kan en finansieringsmodell gi alle trygghet for at økt offentlige innsats gir mer velferd. Det gir både kommunene alle private barnehager insentiver til å satse i stedet for å spare på tilbudene til barna.

Innføringen av grunntilskudd vil utjevne mange av forskjellene i både kvalitet og driftsmarginer i Barnehage-Norge. Men i tillegg bør finansieringen ha mekanismer som særlig tilgodeser de minste private barnehagene, som ofte har en ekstra sårbar økonomi.

Oppsummert har vi et godt utgangspunkt. Barnehagereformen har vært en stor suksess, og den suksessen bør vi bygge videre på.

Men gitt de utfordringene som sektoren har, er jeg overbevist om at en ny finansieringsordning er nødvendig for å ta barnehagene videre mot 2030 og 2040.

Vårt forslag, Kvalitets- og mangfoldsmodellen, ivaretar alle de viktigste hensynene. Det som faller bort, er kommuners og barnehagers muligheter til å spare penger på bekostning av barn og ansatte i barnehagen.

Og det har jeg ingen problemer med.

Anne Lindboe
Administrerende direktør
PBL