Økonomisk likeverdig behandling av private og kommunale barnehager var en av forutsetningene for barnehageforliket i 2003.
Slik har det også vært en av forutsetningene for oppbyggingen av sektoren og full barnehagedekning.
I forskriften om tildeling av tilskudd til private barnehager går det frem at tilskuddene skal bygge på ordinære driftsutgifter per heltidsplass i tilsvarende kommunale ordinære barnehager.
2,2 milliarder kroner i forskjell
Tall fra Telemarksforsking viser likevel at norske kommuner bruker vesentlig mer penger per barnehageplass i kommunale barnehager sammenlignet med private barnehager.
Hvis du sammenligner offentlig finansiering av ordinær drift av kommunale og private barnehager i kommuner som har private barnehager, finner du i 2019 en differanse på i overkant av 2,2 milliarder kroner.
For hver 100-lapp disse kommunene brukte på ordinær drift av en kommunal barnehageplass, brukte kommunene 89,2 kroner til ordinær drift av en privat barnehageplass.
Noe av dette skyldes at det offentlige har en dyrere, men ikke bedre pensjonsordning.
Et annet moment er at kostnadene i kommunale barnehager over flere år har økt raskere enn det som er tatt høyde for i tilskuddsberegningen. Altså har det over år vært et etterslep i finansieringen av private barnehager.
Usikkerhet om kapitaltilskuddet
Et tredje moment, som ikke er en del av tallene over, og der omfanget ikke er grundig kartlagt, er treffsikkerheten i kapitaltilskuddet.
Private barnehager får et tilskudd som er tenkt å skulle dekke kapitalkostnader eller husleie. Dette tilskuddet avtar betydelig med barnehagebyggenes alder selv om det på ingen måte er dokumentert at barnehagenes kapitalkostnader går ned i takt med tilskuddene.
PBL kjenner ikke til at barnehager som leier lokaler i et ni år gammelt bygg systematisk betaler under halve husleien sammenlignet med noen som leier i et helt nytt bygg.
Derimot kjenner PBL til flere barnehager som leier lokaler, blant annet av Oslo kommune, og som har kapitaltilskudd som dekker mellom en tredel og halvparten av husleiekostnaden.
Private barnehager har i praksis ingen måte å øke inntektene på, og barnehager som er underfinansiert på kapitaltilskudd, må derfor hente pengene til husleie fra andre deler av finansieringssystemet.
Savner helhetlig analyse
Det er ikke foretatt noen grundig og helhetlig analyse over hvor godt alle enkeltelementene og helheten i finansieringssystemet treffer med tanke på rimelig finansiering i tråd med lovkravet om økonomisk likeverdig behandling.
Dette gjør et ensidig kutt i ett av elementene høyst problematisk.