Notat: Derfor støtter ikke PBL lokal samhandlingsmodell for finansiering av private barnehager

PBL (Private Barnehagers Landsforbund) har 2.120 medlemsbarnehager med om lag 117.000 barn og 36.000 ansatte i 217 kommuner. PBL er med det Norges største interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for private barnehager.

PBLs medlemmer representerer en betydelig del av mangfoldet i barnehagesektoren.

• Litt over halvparten av medlemsbarnehagene er enkeltstående barnehager. PBL organiserer også de største konsernene i barnehagesektoren.
• Medlemmene er selskaper stiftelser og foreninger.
• Medlemmene representerer et stort mangfold av ulike tilbud, med og uten profil, som steinerbarnehager, gårdsbarnehager og tros- og livssynsbarnehager, for å nevne noen.

Siden 2014 har det vært en forutsetning for å være medlem i PBL, at barnehagen er omfattet av en tariffavtale som også regulerer tjenestepensjonen.

Lokal samhandlingsmodell foreslår å gi kommunene mer styring over tilskuddsberegningen, på bekostning av private barnehagers rettigheter og prinsippet om økonomisk likeverdig behandling.

Flertallet ønsker å avvikle dagens nasjonale finansieringssystem som gir private aktører en lovfestet rett på tilskudd av en viss størrelse.

Lokal samhandlingsmodell åpner i stedet for at kommunene skal kunne velge finansieringsmodell og utarbeide lokale forskrifter. Modellen gir også kommunene mulighet til utstrakt bruk av lokalt skjønn knyttet til kriterier og nivå på tilskudd, til hvem som skal få tilskudd og for hvor lenge.

PBL mener det vil true barnehagetilbudet til 140 000 barn dersom kommunene gis anledning til å fastsette tilskuddene lokalt, uten nasjonalt fastsatte, forpliktende rammer.

Lokal samhandlingsmodell baserer seg på en forutsetning om at kommunene vil ønske å ha private barnehager og dermed føle seg forpliktet til å gi dem «tilstrekkelig finansiering».

Bakgrunnen for forslaget er at flertallet mener kommunene i dag har et for snevert handlingsrom fordi de er forpliktet til å beregne barnehagetilskuddet til private barnehager på grunnlag av utgiftene til kommunale barnehager.

Flertallet mener følgelig at prinsippet om økonomisk likeverdig behandling er en ulempe ved dagens finansieringsmodell.

PBL viser til at alle barnehager må levere på samme nasjonale krav, og at prinsippet om økonomisk likeverdig behandling er viktig for å sikre private barnehager lik rett til finansiering for like krav. PBL viser også til flere rapporter, blant annet fra forskningsprosjektet GoBan, som dokumenterer ujevn kvalitet i tilbudet til barna. Det er også store forskjeller i offentlige tilskudd til private barnehager, selv om kravene til kvalitet er like.

I tillegg til reduserte tilskudd, vil forslaget om kostnadsdekning på pensjon også trekke midler ut av private barnehager og frata private barnehager insentiver til å forhandle best mulig pensjonsavtaler til lavest mulig pris. Flertallet mener pengene kommunene sparer på lavere pensjonstilskudd til private barnehager skal beholdes av kommunene, og brukes på det kommunene selv vil.

PBL viser til at flertallet har tallfestet nedtrekket på pensjonstilskudd til 950 millioner kroner, mens netto årsresultat i sektoren i 2019 var på 650 millioner kroner. PBL minner om at hver tredje private barnehage allerede driver med underskudd og at gjennomsnittlig årsresultat i 2019 var 2,2 prosent.

PBL mener det er liten tvil om at flertallets modell vil gjøre det enklere for kommunene å redusere tilskuddet til private barnehager, og at dette vil gå ut over kvaliteten i tilbudet til barna i private barnehager.

Lokal samhandlingsmodell legger opp til økte forskjeller i tilskudd, ettersom den foreslår at det skal være opp til kommunene å velge finansieringsmodell, og -kriterier.

PBL har gjennom vårt arbeid for private barnehager i spørsmål om tilskudd, lang erfaring med kommunenes evne og vilje til å beregne korrekte tilskudd til private barnehager. Som eneste miljø i Norge kontrollerer PBL årlig, på oppfordring fra medlemmene, tilskuddssatser i over 200 kommuner. Kontrollene viser at 40-60 prosent av kommunene årlig feilberegner tilskudd til private barnehager.

Totalt beløper feilene seg til om lag 100 millioner kroner i året.

Uten et nasjonalt fastsatt prinsipp om økonomisk likeverdig behandling har de private barnehagene ingen lovfestet rett på inntekter som setter dem i stand til å gi et godt tilbud i tråd med barnehageloven, rammeplanen og foreldrenes forventninger.

Kommunene har en egeninteresse i å holde utgiftene til private barnehager nede, og deres tilpasninger innenfor dagens system viser med all mulig tydelighet at dette vil være tilfellet også om de får større frihet til å prioritere ned tilbudene til de private aktørene.

All den tid kravene til kvalitet er fastsatt av Stortinget, blant annet gjennom normer for bemannings- og pedagogtetthet, og gjelder alle barnehager i hele landet, bør også finansieringen av de private barnehagene følge nasjonale reguleringer. Finansieringen av private barnehager kan derfor ikke løsrives den nasjonale reguleringen av kvalitet.

Dersom kommunene skal gis mer frihet til å bestemme hvilket tilskuddsnivå som skal gjelde i den enkelte kommune, risikerer private barnehager – i langt større utstrekning enn i dag – å få tilskudd som ikke tar høyde for nasjonale krav.

PBL viser til at de store, og til dels uforklarlige, forskjellene i tilskuddsnivå som allerede i dag finnes mellom kommunene er en av hovedutfordringene med dagens tilskuddssystem. Forslaget om lokalt fastsatte tilskuddsnivå vil utvilsomt forsterke denne forskjellsbehandlingen, som allerede i dag truer driften i mange private barnehager.

I tillegg til at finansieringssystemet som foreslås i lokal samhandlingsmodell truer kvaliteten i tilbudet til barna i private barnehager, mener PBL den også vil få negative konsekvenser for mangfoldet.

Reduksjoner i tilskudd og dårligere rammevilkår til private barnehager kan føre til at flere vil måtte legge ned eller svekke barnehagers evne til å jobbe med langsiktig kvalitetsutvikling.

Flertallet i utvalget mener at en løsning på dette kan være at kommunene sikres kommunal forkjøpsrett.

Lokal samhandlingsmodell legger opp til at kommunene skal få forkjøpsrett på private barnehager og at det skal opprettes en statlig ordning til å sette kommuner med dårlig økonomi i stand til å gjøre slike kjøp.

En større andel kommunale barnehager vil gi større ensretting i tilbudene. Risikoen er overhengende for at mange private barnehager som i dag har en klar profil, vil miste denne ved kommunal overtakelse. Det betyr at foreldre i mindre grad kan velge barnehage ut fra innhold, pedagogikk, mattilbud eller eierskap.

PBL er dessuten kritisk til at flertallet ønsker å bruke offentlige midler på å overta velfungerende private barnehager, som leverer et minst like godt tilbud til barna, for en betydelig lavere pris for samfunnet. PBL konstaterer likevel at lokal samhandlingsmodell legger opp til dette.

Lokal samhandlingsmodell foreslår å gi kommunene mer styring over barnehagestrukturen, og vil gjennom koordinert opptak gi kommunene verktøy for å redusere antall plasser i private barnehager, uavhengig av hvilke barnehageplasser familiene etterspør.

Flertallet mener det er et problem at kommunene ikke kan overstyre foreldrenes valg av barnehage, ettersom private barnehagers tilskudd i dag kun kan reduseres ved at færre foreldre søker plass for sine barn i de private barnehagene.

Lokal samhandlingsmodell åpner også for at kommunene kan velge å gi noen barnehager tilskudd foran andre, for eksempel ved å stille krav om at nye barnehager skal være ideelle.

Flertallet mener også at det er en ulempe ved dagens finansieringssystem at kommunene ikke kan omprioritere, og avvikle tilskudd til en godkjent privat barnehage, for å gi tilskuddet til en ny privat barnehage.

PBL mener det ikke bør være opp til kommunenes skjønn å avvikle tilskudd til enkelte private barnehager, eller prioritere noen foran andre.  

PBL er kritisk til at kommunene skal få andre virkemidler enn de allerede har i dag, for å håndtere situasjoner med overkapasitet. I dag løses slike situasjoner gjennom at barnehagene som foreldrene faktisk velger, får tilskudd for barna de har i barnehagen.

Dersom kommunene kan bruke politiske virkemidler for å holde liv i barnehager som foreldre ikke søker barna til, vil det gå ut over kvaliteten på tilbudene.

Det å overlate sitt barn til en barnehage 8-9 timer hver dag, fordrer en tillit som overgår det meste andre vi kan forestille oss. Denne tilliten bygges i samspillet mellom mellom foreldre og barnehage, og ikke i kommunestyret.

Lokal samhandlingsmodell prioriterer ønsket om økt kommunal detaljstyring over behovet private barnehager har for forutsigbarhet.

Flertallet mener private barnehager har hatt liten risiko for driften sin, og at private aktører som leverer offentlig finansierte velferdstjenester må leve med en viss risiko.

PBL mener forslagene i lokal samhandlingsmodell; lokale forskrifter for finansiering, at kommunene skal kunne redusere antall plasser i private barnehager og velge hvilke typer barnehager som skal få tilskudd, i praksis fjerner prinsippet om økonomisk likeverdig behandling og gir svekket rettsvern for private barnehager. Økt bruk av kommunalt skjønn for hvem som skal få tilskudd, og hvor stort tilskuddet skal være, vil i vesentlig grad svekke forutsigbarheten for barn, ansatte og eiere i private barnehager. 

Dette vil svekke barnehagenes muligheter til å jobbe langsiktig med kvalitetsheving, tiltrekke seg dyktige ansatte, og til å vedlikeholde og oppgradere bygg og lekearealer.

Lokal samhandlingsmodell bryter med viktige føringer som har lagt til grunn for sektoren siden barnehageforliket i 2003.

En viss grad av forutsigbarhet og prinsippet om likebehandling har vært avgjørende for å bevare og utvikle en velfungerende barnehagesektor med høy kvalitet og stort mangfold.

PBL mener barnehagesektoren skiller seg ut fra andre velferdssektorer, både historisk og ved at en så stor andel av tjenestene tilbys av private aktører. Ettersom halvparten av barnehagene er private, vil radikale endringer i forutsetningene for drift ramme en svært stor del av sektoren og sette kvaliteten på tilbudet til 140.000 barn i fare.

I en tid hvor det ikke lenger er knapphet på barnehageplasser, men overkapasitet i mange kommuner, vil PBL advare mot å gi kommunene muligheter til å prioritere sine egne barnehager foran de private.

PBL mener foreldrenes valg av barnehage bør avgjøre hvilke barnehager som skal få tilskudd og hvilke som ikke klarer seg.