Departementet velsigner forskjellsbehandling – PBL forbereder rettslige skritt om dekning av pensjonskostnader

Administrerende direktør Jørn-Tommy Schjelderup sier at PBL har igangsatt et arbeid med sikte på et søksmål.

Departementet velsigner forskjellsbehandling – PBL forbereder rettslige skritt om dekning av pensjonskostnader

I et brev til PBL gir Kunnskapsdepartementet kommunene full rett til å avslå alle søknader om dekning av høye pensjonskostnader fra barnehager med PBLs pensjonsordning. – Dette er utrolig skuffende og et nytt, alvorlig angrep på likebehandlingen, sier PBLs administrerende direktør Jørn-Tommy Schjelderup.

Publisert:

1. januar 2020 ble tjenestepensjonsordningene endret både i kommunale barnehager og i barnehager innenfor PBLs tariffområde.

Kommunale barnehager vil til enhver tid få dekket sine faktiske kostnader til pensjon.

I 2022 fikk halvparten av barnehagene med PBLs pensjonsordning ikke dekket sine reelle pensjonskostnader gjennom tilskuddsordningen.

Gjennom en søknadsordning har disse kunnet søke om å få dekket de kostnadene de har og som ikke blir dekket gjennom pensjonspåslaget i driftstilskuddet.

Men nå stenger Kunnskapsdepartementet alle barnehager med PBLs pensjonsordning ute fra søknadsordningen.

– Angrep på likebehandlingen

Administrerende direktør Jørn-Tommy Schjelderup i PBL mener det er rystende at departementet velsigner en slik forskjellsbehandling av barn og barnehager.

– Dette er utrolig skuffende og et nytt, alvorlig angrep på likebehandlingen. Kunnskapsministeren har gjentatte ganger – både skriftlig og muntlig – gitt uttrykk for at søknadsordningen er justert for at flere barnehager skal bli omfattet av den. I stedet ser vi at størstedelen av sektoren nå er utestengt fra den. Her har private barnehager, og også flere av partiene på Stortinget, grunn til å føle seg ført bak lyset, sier Jørn-Tommy Schjelderup.

I Hurdal-plattformen skriver regjeringen at de vil «innføre krav om at ansatte i private barnehager skal ha lønns- og arbeidsvilkår på linje med ansatte i offentlige barnehager.» PBL-direktøren mener det er et stort paradoks at regjeringen i stedet svekker private barnehagers mulighet til fortsatt å kunne tilby vilkår for de ansatte som er konkurransedyktig med det som gjelder for ansatte i kommunale barnehager.

Tilskuddskutt – og justert søknadsordning

Saken om søknader til å få dekket ekstra høye pensjonskostnader ble særlig aktuell da Stortinget før jul 2021 valgte å kutte i driftstilskuddet til private barnehager.

Kuttet gikk ut på at pensjonspåslaget ble justert ned fra 13 til 10 prosent av lønnsgrunnlaget i kommunale barnehager i hjemkommunen.

Samtidig som det generelle tilskuddet ble kuttet, ble søknadsordningen for dekning av pensjonskostnader for barnehager som har høyere pensjonskostnader enn pensjonspåslaget endret.

Den uttrykte hensikten var at flere barnehager skulle være omfattet av ordningen og få sine reelle pensjonsutgifter dekket.

«Flere barnehager som må søke»

PBL og flere andre har uttrykt bekymring for om søknadsordningen vil fungere etter hensikten. Stortingspolitikere fra ytre høyre til ytre venstre har i skriftlige spørsmål til statsråden forsøkt å få klarhet i hva regjeringen gjør for å sikre at private barnehager får sine pensjonskostnader dekket.

På et skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Hege Bae Nyholt (Rødt) høsten 2022, svarte statsråd Tonje Brenna blant annet:

«Før var det kun en liten andel av barnehagene som ble omfattet av søknadsordningen. Etter at påslaget ble redusert er det flere barnehager som må søke om å få dekket sine pensjonsutgifter. Jeg er opptatt av at vi skal ha en ordning som sikrer at barnehager som har krav på å få dekket sine utgifter ikke skal bli hindret av et for komplisert regelverk.»

Før eller etter 2019?

Problemet i denne saken er at PBL og fagforeningene i 2019 ble enige om å fase ut den gamle ytelsespensjonsordningen og erstatte den med en moderne, livsvarig innskuddsbasert hybridpensjon.

Mens dette i realiteten er en reforhandling og justering av en gammel og utdatert tjenestepensjonsavtale, oppfatter flere kommuner det som en helt ny tjenestepensjonsavtale.

Og ettersom søknadsordningen bare gjelder pensjonsavtaler inngått før 1. januar 2019, fattet Statsforvalteren i Vestfold og Telemark i februar i år et vedtak om at en barnehage med PBLs tjenestepensjon ikke omfattes av søknadsordningen.

PBL ba deretter Kunnskapsdepartementet om tilbakemelding på vår påstand om vedtaket fra Statsforvalteren mangler nødvendig lovhjemmel og er ugyldig.

Men i et brev datert 12. mai skriver departementet:

«Kunnskapsdepartementet kan ikke se at det foreligger grunnlag for et slikt krav om ugyldighet».

Arbeider med søksmål

Jørn-Tommy Schjelderup er tydelig på at PBL ikke kommer til å slå seg til ro med at staten aktivt forskjellsbehandler barn og barnehager ut fra hvem som eier barnehagene.

Han mener svaret fra departementet er rystende og opplyser at PBL allerede har igangsatt et arbeid med sikte på et søksmål.

– Dette er et åpenbart brudd på den lovfestede retten private barnehager har til økonomisk likeverdig behandling. Og det står i skarp kontrast med statsrådens forsøk på å skape ro i sektoren, blant annet da hun på PBLs landsmøte hevdet at hun vil gjøre det lettere å drive private barnehager fremover. Realiteten er at departementet med åpne øyne forsterker forskjellsbehandlingen i sektoren, sier Jørn-Tommy Schjelderup.

PBLs pensjonsordning omfatter mellom 60 og 70 prosent av de ansatte i private barnehager. Også andre tariffområder har justert sine pensjonsavtaler senere enn 2019 og vil etter departementets logikk også kunne utestenges fra søknadsordningen.