– Når først flere statsforvaltere, og nå også Kunnskapsdepartementet, bekrefter denne måten å tolke regelverket på, har PBL og medlemsbarnehagene vunnet frem på et viktig punkt. Dette løser ikke alle utfordringene med dekning av pensjonsutgifter, men er mye bedre enn den katastrofale tolkningen av regelverket som har bredt om seg i Kommune-Norge.
– Avklaringen er heller ikke nok til at den pågående rettsprosessen om pensjonstilskudd som PBL har initiert, og hvor vi fikk medhold i tingretten, kan frafalles. Den nye avklaringen vi nå har fått, går et skritt i riktig retning, men fører oss ikke i mål.
Det sier administrerende direktør Jørn-Tommy Schjelderup i PBL etter at organisasjonen denne uken mottok en tolkningsuttalelse fra Kunnskapsdepartementet.
Avtale før eller etter skjæringsdatoen?
Temaet for tolkningsuttalelsen er den omstridte skjæringsdatoen for søknad om ekstra pensjonstilskudd for barnehager som har høyere pensjonsutgifter enn det de får dekket gjennom driftstilskuddet.
I forskriften heter det at søknadsordningen bare gjelder barnehager med pensjonsavtaler fra før 1. januar 2019. I PBLs pensjonsavtale er det flere ordninger – en gammel ytelsespensjon for ansatte født i 1967 eller tidligere og en hybridpensjon for alle andre – og som ble innført i 2020.
Slik departementet tolker regelverket, skal ulike pensjonsordninger kunne behandles separat dersom en barnehage er bundet av ordninger opprettet både før og etter skjæringsdatoen.
«Forskriften tar ikke eksplisitt stilling til den situasjon at en barnehage har mer enn én pensjonsavtale, men også i et slikt tilfelle synes det å være tilstrekkelig at en av avtalene er inngått før skjæringstidspunktet», skriver departementet i en tolkningsuttalelse.
Les den nye tolkningsuttalelsen fra Kunnskapsdepartementet her.
KS ba om avklaringer
Det var i mars at Utdanningsdirektoratet, på bakgrunn av en henvendelse fra KS, ba departementet om å avklare den aktuelle problemstillingen knyttet dekning av pensjonsutgifter for barnehager med flere pensjonsavtaler.
Problemstillingen som direktoratet ba departementet om å avklare, var:
«Oppfyller en privat barnehage vilkåret om «pensjonsavtale inngått før 1. januar 2019», dersom en privat barnehage har flere ulike pensjonsavtaler, og noen er inngått før 1. januar og andre etter?»
PBL var på dette tidspunktet for lengst i gang med å forfølge muligheten for dekning av kostnader knyttet til gammel ytelsespensjonsordning, blant annet med konkrete søknadsprosesser for PBL-barnehager i flere kommuner.
På bakgrunn av Utdanningsdirektoratets henvendelse til Kunnskapsdepartementet, sendte PBL i april et eget brev til departementet der vi klargjorde vårt syn på spørsmålet som direktoratet hadde stilt.
Denne uken – syv måneder senere – kom altså avklaringen fra departementet.
Kan bli kjærkomment bidrag
Et flertall av barnehagene i PBLs tariffområde er omfattet av minst to ulike pensjonsordninger.
– Slik Kunnskapsdepartementet tolker forskriften, vil barnehager som tidligere har fått avslag på søknader om ekstra pensjonstilskudd på grunn av skjæringsdato 1. januar 2019, være i posisjon til å søke om ekstra tilskudd for å dekke pensjonsutgifter for sine ansatte som står i de gamle ordningene. Det kan være et kjærkomment bidrag til veldig mange barnehager med kritisk dårlig økonomi, sier administrerende direktør Jørn-Tommy Schjelderup.
Foreløpige tall indikerer at nærmere 900 medlemsbarnehager i PBL har mer enn 2.800 årsverk som vil kunne bli omfattet av en ny søknadsrunde.
Omfattende søknadsarbeid for medlemmene
PBL er i gang med å følge opp de mulighetene som departementets tolkningsuttalelse gir.
PBL vil sende nye søknader om dekning av høye pensjonsutgifter for medlemmer som er berørt, så snart nødvendig dokumentasjon er på plass.
Schjelderup legger til at veien videre i denne saken ikke nødvendigvis er rett frem.
– For eksempel vil kommunens bruk av premiefond flere steder begrense barnehagenes rett til å få dekket egne pensjonsutgifter. Derfor jobber vi nå med å få oversikt over hvor mye vi kan søke om for den enkelte barnehage. Dette er et arbeid vi nå prioriterer svært høyt, sier Schjelderup.
Medlemsbarnehager som det blir søkt om ekstra pensjonstilskudd for i denne prosessen, vil få melding om dette fra PBL.
Vant i Oslo Tingrett
Striden om skjæringsdato startet etter at Stortinget høsten 2021 vedtok å redusere pensjonspåslaget til private barnehager fra 13 til 10 prosent av lønnsgrunnlaget i de kommunale barnehagene.
Som «sikkerhetsventil» ble det etablert en ny søknadsordning, men bare for barnehager med eldre pensjonsavtaler enn 2019.
PBL har hatt pensjonsavtaler med fagforeningene i sektoren siden 1997, men disse er modernisert og justert i takt med utviklingen i samfunnet ellers.
Ettersom PBL i 2020 innførte hybridpensjon for ansatte født etter 31. desember 1967, valgte Kunnskapsdepartementet og mange kommuner å tolke det dithen at barnehager i PBLs tariffområde skal stå utenfor søknadsordningen.
PBL gikk derfor, i samarbeid med tre medlemsbarnehager, til søksmål mot Kunnskapsdepartementet, for å få stadfestet retten til å få dekket dokumenterte pensjonsutgifter etter søknad.
Oslo Tingrett slo i mars 2024 fast at en slik skjæringsdato i forskriften er i strid med den lovfestede retten til økonomisk likeverdig behandling. Departementet har imidlertid anket dommen, og den videre behandlingen av saken er satt på vent.
Avslag med sviktende logikk
For mange medlemsbarnehager kan ventetiden til en rettskraftig dom foreligger, være kroken på døren. Som kjent er mange private barnehager i en svært utsatt økonomisk situasjon. 4 av 10 private barnehager går med underskudd. Kuttene i pensjonstilskuddet er én vesentlig årsak det økonomiske uføret som mange private barnehager er i.
PBL har derfor jobbet langs flere ulike spor for å sikre medlemsbarnehagene bedre rammevilkår gjennom søknadsordningen. Ett av dem har vært å sende søknader isolert for å dekke søknader til ansatte på gamle pensjonsordninger.
– Vårt primære standpunkt er fortsatt at skjæringsdatoen er ulovlig og står i veien for økonomisk likeverdig behandling av barn og barnehager. Men så lenge vi ennå ikke har en rettskraftig dom på dette punktet, har vi valgt å utfordre logikken i de avslagene vi får. Når departementet er så tydelig på dette punktet, forventer jeg at kommunene raskt følger opp, sier Jørn-Tommy Schjelderup.
Dårlig håndverk
Samtidig mener han denne saken viser at det ble utøvd svært dårlig håndverk da pensjonspåslaget – etter PBLs syn på sviktende faktagrunnlag – ble redusert med 600 millioner kroner i året, og barnehagene med høye pensjonsutgifter i stedet skulle sikres dekning etter søknad.
– Først er en meningsløs skjæringsdato blitt brukt for å holde det klart største tariffområdet i den private delen av barnehagesektoren utenfor søknadsordningen. Deretter – etter nesten fire år – oppdager myndighetene at én barnehage kan ha flere typer pensjonsordninger i sin tariffavtale. Man kunne ledd av dette, men den alvorlige konsekvensen er at myndighetene over flere år har sendt gode barnehager utfor stupet, sier Jørn-Tommy Schjelderup.
PS! Denne saken omhandler PBLs arbeid for å bidra til at medlemsbarnehagene får dekket pensjonsutgifter i perioden 2022-2025. Parallelt fortsetter PBL arbeidet med å få på plass en god nok søknadsordning i et fremtidig regelverk. I den saken har Stortinget bedt om en søknadsordning som ikke har skjæringsdato, og som dekker barnehagenes dokumenterte pensjonsutgifter.