Fortsatt skal barn ha et tilbud om barnehageplass som gjør det mulig for foreldre med kritiske samfunnsfunksjoner å ivareta sin funksjon. Og fortsatt er det tilstrekkelig at én av foreldrene har en slik funksjon for at de skal kunne søke om et slikt tilbud.
Men i en ny veiledning fra regjeringen er det gjort flere presiseringer som vil kunne begrense risikoen for at barnehager gir plass til familier ut over det som det reelt er behov for.
Bakgrunnen for veiledningen er tilbakemeldinger fra barnehager og skoler som tyder på at flere enn dem som har et reelt behov får tilbud, og at dette fører til utfordringer med kapasiteten.
Her er noen av presiseringene fra regjeringen:
Dokumentasjonskrav
Foreldre som søker om tilbud i barnehagen, må legge frem dokumentasjon som bekrefter at de jobber med kritiske samfunnsoppgaver eller er virksomhetskritisk personell. I tillegg bør de legge frem dokumentasjon som gjør det mulig for barnehageeier å vurdere omfanget av tilbudet.
Dette kan være:
- Bekreftelse fra arbeidsgiver som viser hvilket behov arbeidsgiver har, for eksempel varigheten av arbeidsdag eller et skift.
- Turnusoversikt der det er relevant.
- Annen dokumentasjon. Dette kan være beskrivelse av reisevei eller andre særlige forhold av betydning.
Når én av foreldrene har en kritisk funksjon:
Det er arbeidsoppgavene til den forelderen som har en kritisk samfunnsfunksjon som gir grunnlag for om barnet får et tilbud. Det kan etter en konkret vurdering være grunnlag for å redusere tilbudets omfang for barnet i familier der bare den ene forelderen er ansatt i en kritisk samfunnsfunksjon.
- Når foreldre har delt omsorg:
Dersom foreldrene er separert eller skilt, må barnet bo fast sammen med forelderen som har en kritisk samfunnsfunksjon for å ha rett til et tilbud. Hvis barnet har delt bosted, eller en samværsavtale, har barnet som et minimum rett til plass i periodene det bor hos forelderen med en kritisk samfunnsfunksjon.
- Når den andre forelderen er permittert:
Det kan etter en konkret vurdering være grunnlag for å redusere tilbudets omfang for barn i familier der den andre forelderen er permittert. Det er avgjørende at forelderen som er ansatt i en kritisk samfunnsfunksjon kan ivareta denne funksjonen.
- Når den andre forelderen er i foreldrepermisjon:
Det er ikke et krav at barnehageeier gir et tilbud til et barn dersom den forelderen som ikke har en kritisk samfunnsfunksjon er i foreldrepermisjon. I disse tilfellene må barnehageeier gjøre en konkret vurdering av familiens situasjon. Barnets beste er et sentralt i denne vurderingen.
- Når den andre forelderen er sykmeldt:
Dersom den forelderen som ikke arbeider i en kritisk samfunnsfunksjon er sykmeldt, har familien rett til et stedlig tilbud. Disse tilfellene skal for å sikre likebehandling ikke vurderes skjønnsmessig av barnehageeier.
- Når den andre forelderen arbeider turnus:
Det er ikke et krav at barnehageeier gir et tilbud til barn der den forelderen som ikke utfører kritiske samfunnsoppgaver går turnus og har fri i lengre perioder. Dette vil avhenge av hva slags turnus det er snakk om og hvor langvarige friperiodene er. I slike tilfeller vil barnet ha rett til et tilbud i periodene den andre forelderen jobber. Barnehageeier bør vurdere om det er til barnets beste å få et kontinuerlig tilbud, eller om barnet bare skal få et tilbud i den andre forelderens arbeidsperiode.
PBL: Spent på effekten
Administrerende direktør Anne Lindboe i PBL er spent på hvilken effekt de nye presiseringene fra regjeringen vil ha.
– Vi får tilbakemeldinger fra mange barnehager som av smittevernhensyn har hatt redusert åpningstid, men der flertallet av barna likevel har hatt tilnærmet full åpningstid. Derfor har vi bedt om at regjeringen må gjeninnføre kravet om at begge foreldre skal ha en kritisk samfunnsfunksjon for å kunne tilbys plass ut over en redusert åpningstid. Det regjeringen kommer med nå, er et skritt i riktig retning, men jeg er ikke overbevist om at det løser de utfordringene barnehagene gir tilbakemeldinger om, sier Anne Lindboe.