PBL om veilederen: – Et skritt i retning av en mer normal barnehage

Administrerende direktør Anne Lindboe i PBL.

PBL om veilederen: – Et skritt i retning av en mer normal barnehage

– Dette er et skritt i retning av en mer normal barnehagehverdag. Større fleksibilitet i organiseringen av kohortene gjør det enklere å ivareta smittevernet og samtidig gi økt stabilitet og forutsigbarhet for barn, foreldre, ansatte og ledere i barnehagene. Men det er fortsatt ubesvarte spørsmål her, sier administrerende direktør Anne Lindboe i PBL.

Publisert:

Torsdag ettermiddag publiserte Utdanningsdirektoratet en revidert smittevernveileder for barnehagene.

Den største forskjellen på den opprinnelige og den reviderte smittevernveilederen er at det er en betydelig økning i fleksibiliteten barnehagene får med å sette sammen kohorter med utgangspunkt i lokale forutsetninger.

Større fleksibilitet

I den opprinnelige smittevernveilederen skisserte myndighetene at tre små eller seks store barn som standard kohort-størrelse. I den nye versjonen skisseres det at 4-5 små barn eller 8-10 store barn kan utgjøre en kohort.

Fortsatt legges det opp til samarbeid mellom kohorter, nå opp til tre kohorter i samarbeid. En forutsetning er at man ikke både øker antall barn i hver kohort og antall kohorter som samarbeider.

Administrerende direktør Anne Lindboe i PBL sier det for tidlig å si om denne endringen vil ivareta alle hensyn, men at målet åpenbart har vært å lette organiseringen for mange barnehager.

– Veldig mange barnehager vil i større grad kunne ta utgangspunkt sine vanlige avdelingsstrukturer når de setter sammen samarbeidende kohorter. Da blir barnehagene mindre sårbare for fravær. Barna kan få større stabilitet i grupper sammen med barna og de ansatte som de kjenner best. Det blir også enklere å få regnestykkene å gå opp med tanke på opp til fulle dager for prioriterte barn uten at det går på bekostning av tilbudet til de andre barna, sier administrerende direktør Anne Lindboe i PBL, men legger til:

– Det spørsmålet som veilederen ikke gir et tydelig svar på, er hvordan det er tenkt at bemanningskabalene kan legges innenfor de nye rammene. Legges det for eksempel opp til fleksibilitet til å la ansatte ha større kontakt med barn i to samarbeidskohorter når det står at ansatte kan "avhjelpe"? 

Klar tale fra medlemmene

Lindboe sier at den reviderte smittevernveilederen svarer på flere av de utfordringene som medlemsbarnehagene i PBL pekte på i en medlemsundersøkelse fra i forrige uke.

I undersøkelsen foretatt 29. og 30. april gir et flertall medlemsbarnehagene uttrykk for at smittevernveilederen er et godt verktøy. Barnehagene melder at de har gode rutiner for å håndtere smittevern. Barnehagene opplyser at foreldre i stor grad synes det er trygt å sende barna i barnehagen. Og gjenåpningen av barnehagen har generelt gått bra.

Blant de som har levert fritekstsvar i undersøkelsen, gir imidlertid et stort flertall uttrykk for at det bør gjøres justeringer i anbefalingene om gruppestørrelser.

I den opprinnelige smittevernveilederen er det satt opp bare ett forslag til hvordan barnehagene kan organisere gruppene: Kohorter med én ansatt og seks store eller tre små barn, og der to og to kohorter kan samarbeide slik at praktiske oppgaver kan løses samtidig som barnas sikkerhet og behov for omsorg ivaretas.

I støttemateriellet fremgår det at det er en viss fleksibilitet, pluss/minus ett barn per ansatt i kohortene. Dette har bare i begrenset hjulpet barnehagene til å finne gode og stabile løsninger.

Større fleksibilitet

I den reviderte veilederen heter det blant annet:

«Kohortstørrelsen kan tilpasses lokale forhold og størrelsen på avdelingen. Det kan åpnes for noe større kohorter eller at 3 kohorter samarbeider om praktiske oppgaver. For småbarnsavdelinger, kan en kohort bestå av opptil 4-5 barn, mens på en storbarnsavdeling kan en kohort bestå av opptil 8-10 barn.

Hvis man øker antall barn i en kohort bør man ikke samtidig øke antall kohorter som samarbeider, fordi det skaper flere kontakter mellom barn.

Barnehagene må selv vurdere størrelse på kohorter utfra barnas alder, aktivitetsnivå og behov for voksenoppfølging.

Utforming av lokalet kan være av betydning for hvor mange barn og ansatte som kan være tilstede i samme rom.

For å unngå for tett kontakt mellom kohortene, bør det legges opp til økt bruk av uteaktiviteter så langt det er mulig. Flere kohorter kan være ute samtidig.

Kohorter som ikke samarbeider bør helst være på ulike uteområder. Kohorter som ikke samarbeider, kan bruke uteområder etter hverandre og det er ikke nødvendig å rengjøre områdene før bytte.

Kohortenes sammensetning kan endres ukentlig etter en helg. På denne måten blir det færrest mulig nærkontakter ved påvist sykdom hos et barn eller en ansatt.

Det overordnete målet er at barn og ansatte skal ha et begrenset antall kontakter.

Det kan tilrettelegges for familier som har behov for full åpningstid, for eksempel der foresatte har kritiske samfunnsfunksjoner, ved at det er mer fleksibilitet i kohort-tilhørighet. Disse barna kan tilhøre en annen kohort for eksempel på begynnelsen eller slutten av dagen om nødvendig, men det er fortsatt viktig at de har et begrenset antall kontakter og er i kontakt med så få kohorter som mulig.

Det er en fordel at barna ikke omgås mange øvrige barn på fritiden.

Kommunehelsetjenesten har smittevernkompetanse, og kan konsulteres ved spørsmål om organisering lokalt.»