Det er en betydelig vilje, både blant ansatte og eiere, til å strekke seg langt for å bidra med håndtering av Covid-19 pandemien. Det er imidlertid slik at fordi barnehagene har forskjellige forutsetninger for å kunne levere slike ekstratjenester, så vil noen måtte si nei til en del tiltak.
Dette gjelder også i tilfeller hvor kommunene «pålegger», eller sterkt oppfordrer til å bidra på ulikt vis.
For eksempel er det noen barnehager som har en kombinasjon av tilbud til barn av kritisk personell, samt barn med spesielle omsorgsbehov, og ansatte som selv har omsorgsoppgaver, er i en risikogruppe, eller sitter i karantene/isolat, som gjør at de har begrensede muligheter til å strekke seg så langt som de ideelt sett vil.
Kan kreve stenging – ikke ekstra åpning
Kommune har imidlertid ingen generell hjemmel for å ensidig pålegge barnehagene tiltak, og det er dermed opp til den enkelte barnehage å vurdere hva man kan bidra med.
Skulle det være slik at barnehagen er et smittested, så kan kommunen vedta at barnehagen skal holdes stengt, og da med hjemmel i smittevernlovgivningen. Men de kan altså ikke gjøre det motsatte, i form av å kreve ekstra tilgjengelighet.
Hvem bestemmer unntakene?
Selv om barnehagene generelt er stengt, er de åpen for barn av foresatte i kritiske samfunnsfunksjoner, samt for særlig sårbare barn.
Det er i dag noen forskjeller i hvordan kommuner tolker unntaksbestemmelsene. Eksempelvis skriver Indre Østfold kommune at ett av kriteriene for å få plass er at «en eller begge foreldre har samfunnskritiske funksjoner», mens regjeringen – på lik linje med PBL – legger til grunn at «barn som bor med to foresatte må ha begge foresatte i kritiske samfunnsfunksjoner for at de skal få et tilbud.»
Forskrift tydeliggjør ansvar og myndighet
I en midlertidig forskrift vedtatt av regjeringen 27. mars og stadfestet (med noen endringer) av Stortinget 1. april, fremkommer det tydelig hvem som beslutter hva.
På tross av at kommunene har overordnet ansvar for tjenester til innbyggerne, så har barnehagene i henhold til forskriften rett til å gjøre sine egne vurderinger i forhold til det enkelte barn.
I henhold til forskriftens § 3, 2. ledd avgjør barnehagene med endelig virkning spørsmål om hvilke barn som omfattes av definisjonene av personer som har kritiske samfunnsfunksjoner. Slik avgjørelse skjer med utgangspunkt i de til enhver tid gjeldene definisjonene. Foresatte som får avslag kan ikke påklage beslutningen.
Det kan imidlertid de som har søkt plass basert på at barnet har et særlig omsorgsbehov. Kommunen er da klageinstans, og barnehagene vil måtte innrette seg dersom kommunen fatter vedtak om at barnet har rett til et tilbud.
Anbefaler å begrunne
Private barnehager ikke underlagt forvaltningslovens bestemmelser om enkeltvedtak, men skal samtidig har en forsvarlig saksbehandling. Derfor anbefaler vi våre medlemmer å begrunne avslag på tilbud godt, både til barn av de foresatte som ønsker plass fordi de har kritiske samfunnsfunksjoner, og de barn som har andre omsorgsbehov.
Vår erfaring er at det pr. i dag gjøres gode vurderinger ute i barnehagene. Det er få saker med påstand om urettmessig avslag.
Vi registrerer også med glede at andelen kommuner som har en avvikende lokal forståelse av hvordan de sentrale føringene skal tolkes, er blitt mindre.
Motsatt har vi for øvrig til gode å få inn saker hvor barnehagene har sagt nei til å gi tilbud, f.eks. der foresatte til barn med omsorgsbehov ikke har bedt om plass, men hvor kommunen i en eller annen form (gjerne barnevernet) ser det motsatte behovet. Det tolker vi som en indikasjon på at medlemsbarnehagene gjør gode vurderinger.
Er man i tvil om et barn omfattes av bestemmelsen om barnehageplass grunnet i et særlig omsorgsbehov eller ikke, så er det gode grunner for å få på plass et tilbud.
Lokale tiltak i neste fase
PBL oppfordrer som kjent barnehagene til å ta i litt ekstra, selv om det kompliserer driften, og koster noe ekstra. Dette er sektorens fremste bidrag i det som nå er den første akutte perioden med nasjonale tiltak i forbindelse med koronapandemien.
Når denne første akutte perioden er over, antar vi det vil dukke opp nye lokale tiltak, gjerne i form av påbud begrunnet i smittevernlovgivningen.
Disse må PBL vurdere konkret og individuelt for å kunne si noe om hvor grensene går mellom hva barnehagene kan pålegges, og – ikke minst – hvordan ekstra kostnader eller inntektsbortfall skal håndteres.
Ta kontakt med PBL dersom/når slike situasjoner oppstår.