Mange har meninger om private barnehager. I forkant av lokalvalget 9. september er det spesielt mange som ytrer seg. PBL har faktasjekket noen av påstandene som har kommet i valgkampen.
Oversikten nedenfor vil bli oppdatert forløpende i valgkampen.
PBL lanserte tidligere i år faktanettstedet barnehagemonitor.no. På nettsiden er relevante opplysninger fra Utdanningsdirektoratet, SSB, kommunene, Agenda Kaupang, Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi), EPSI Norge og flere andre anerkjente leverandører, samlet på ett sted.
Barnehagemonitor.no vil også være et viktig verktøy for PBL i valgkampen, i tillegg til annen offentlig tilgjengelig statistikk.
Stadig flere tar i bruk www.barnehagemonitor.no og vi oppfordrer medlemsbarnehagene til å være med og spre nettstedet til foreldre, ansatte, politikere, journalister og andre.
– PBL ønsker en faktabasert debatt om barnehager. Derfor faktasjekker vi blant annet noen av påstandene politikere kommer med i løpet av valgkampen. Barnehage er et svært viktig velferdstilbud, og kvaliteten på barnehagene har stor betydning for barn, foreldre og samfunnet. Beslutninger som politikerne fatter om barnehagesektoren må være tuftet på faktiske forhold, ikke myter og usannheter, sier kommunikasjonsdirektør i PBL, Marius Iversen.
Påstander
«De private barnehagene har kortere åpningstider.»
Åsmund Aukrust (Ap) i NRK Dagsnytt 18, 25.07.19
Resultat av faktagjennomgangen: Åsmund Aukrust har ikke dekning for å si at private barnehager har kortere åpningstider målt i antall timer per dag eller antall dager per uke, men han har dekning for å si at private barnehager har kortere åpningstid målt i måneder per år.
PBLs faktagjennomgang:
Tar man utgangspunkt i BASIL rapport av 15.12.2018 og ser på sammenlignbare ordinære barnehager har kommunale barnehager i gjennomsnitt en åpningstid på 9,57 timer, mens private i gjennomsnitt har en gjennomsnittlig åpningstid på 9,74 timer. Ser vi nærmere på tallene finner vi at kommunale ordinære barnehager har en større andel barnehager med åpningstid 9-10 timer enn private, mens private har en større andel barnehager med åpningstid 10-11 timer enn kommunale. Ser man på åpningstid 9-11 timer, så gjelder dette 89% av de private ordinære barnehagene mot 88% av de kommunale. Det er altså ingen grunnlag for å si at private barnehager har kortere åpningstider enn kommunale barnehager.
Kilde: Basil
Kilde: Basil
Når det gjelder hvor mange dager i uken eller måneden barnehagene har åpent er det heller ingen store forskjeller mellom kommunale ordinære og private ordinære barnehager:
- Av de ordinære kommunale barnehagene har 99,58% åpent 5 dager i uken, mens 99,48% av de private barnehagene har 5 dagers åpningstid. Legger vi til barnehager med 6 og 7 dagers åpningstid, gjelder dette 99,85% av de kommunale og 99,92% av de private (Kilde: Basil).
- Tilsvarende gjelder antall måneder i året. 71,82 % de kommunale barnehagene har åpent 12 måneder, mens 64,77% av de private har åpent i 12 måneder. 34,87% av de private har 11 måneders åpningstid mot 28,07% i de kommunale (Kilde: Basil).
«Når vi ser på eierskapet, både det offentlige og det private, som Fafo har laget en stor rapport på denne våren, så viser den tre ting: Den viser at det ikke blir noe billigere å konkurranseutsette og privatisere. Det ble heller ikke noe bedre kvalitet i verken offentlig eller privat, men det som var helt entydig var at det ble dårligere arbeidsvilkår for de ansatte.»
Åsmund Aukrust (Ap) i NRK Dagsnytt 18, 25.07.19
Resultatet av faktagjennomgangen: Åsmund Aukrust har ikke dekning for å si at det i barnehagesektoren ikke blir billigere å konkurranseutsette og å privatisere. Aukrust gir heller ikke et riktig bilde av hva som skjer med kvaliteten ved konkurranseutsetting siden det finnes eksempler på at kvaliteten blir både dårligere og bedre. Gjennomgangen av Fafo-rapporten og det som ellers er kjent om arbeidsvilkår i private barnehager, gir ikke dekning for å hevde at det er entydig at arbeidsvilkårene blir dårligere for de ansatte ved å konkurranseutsette.
PBLs faktagjennomgang:
I faktagjennomgangen vår deler vi sitatet fra Aukrust opp i tre påstander:
- «Konkurranseutsetting og privatisering gjør det ikke billigere»
- «Det ble heller ikke noe bedre kvalitet [ved konkurranseutsetting og privatisering, vår anm.]»
- «Det som var helt entydig [ved konkurranseutsetting og privatisering, vår anm.] var at det ble dårligere arbeidsvilkår for de ansatte»
Påstand 1: «Konkurranseutsetting og privatisering gjør det ikke billigere»
Fafo-rapporten viser til internasjonal forskning som i hovedsak har sett på privatiseringens effekt ved anbudskonkurranser (Fafo «Når velferd er til salgs» 2019). Barnehagesektoren er i hovedsak ikke anbudsbasert og faller sånn sett utenfor Fafos litteraturgjennomgang.
Telemarksforskning har i rapporten «Kostnader i barnehager 2017» (s. 45) sett nærmere på kostnader per heltidsplass i 2017 for kommunale og private barnehager.
Driftskostnadene til ordinære private barnehager er i gjennomsnitt kr. 11 964 (8,3 %) lavere enn driftskostnadene til ordinær drift i kommunale barnehager, målt per storbarnsplass.
Videre redegjøres det for finansieringen på side 51 i samme rapport:
Tabell 27 viser hvordan de kommunale og private barnehagene er finansiert i 2017. I de kommunale
barnehagene er finansieringen hovedsakelig delt mellom kommunal egenfinansiering på 83,6 % og brukerbetaling på 14,2 %. Øvrige inntekter utgjør ca. 2,2 %. I de private barnehagene er den kommunale andelen av finansieringen noe lavere (81,8 %), mens brukerbetalingen utgjør 14,7 % av finansieringen. Øvrige regnskapsførte inntekter står for 2,4 %. Ikke-finansiell støtte, fra kommunen, eier eller andre er i tillegg regnet som en finansieringskilde, samtidig som disse bidragene representerer et tillegg til kostnadene ved å drive barnehage. Disse postene utgjør til sammen 1,1 % av inntektene.
Dette betyr at den kommunale egenfinansieringen av ordinær drift i kommunale barnehager er på om lag kr. 120 473 (Driftskostnad * kommunal andel finansiering = kr. 144 107 * 83,6 %).
Kommunal finansiering av ordinær drift i private barnehager utgjør om lag kr. 108 093 (Driftskostnad * kommunal andel finansiering = kr. 132 143 * 81,8 %).
Telemarksforskning har i rapporten lagt til grunn at sum finansiering = sum ordinære kostnader + netto overskudd. I finansieringsandelen ligger altså netto overskudd innebakt.
Altså utgjør forskjellen i kommunal finansiering mellom henholdsvis ordinær kommunal barnehagedrift og ordinær privat barnehagedrift i gjennomsnitt kr. 12 380 per storbarnsplass.
I gjennomsnitt er altså private barnehagedrift billigere for kommunene og AS Norge sammenlignet med kommunal barnehagedrift.
Påstand 2: «Det ble heller ikke noe bedre kvalitet»
I forbindelse med en litteraturgjennomgang Fafo har gjort på fritt brukervalg (likt barnehagemarkedet i Norge) i rapporten Når velferd er til salgs at, så heter det i oppsummeringen:
«Oppsummert viser gjennomgangen at resultatene fra studiene av fritt brukervalg spriker. Det finnes eksempler på studier som viser at kvaliteten har blitt både bedre og dårligere, og som viser at det nær sagt ikke har hatt noen effekt å innføre fritt brukervalg.
Når forskningen på området ikke gi klare svar på om kvaliteten blir bedre eller dårligere ved fritt brukervalg, så gir det heller ikke et riktig bilde når Aukrust påstår at det ikke ble bedre kvalitet ved konkurranseutsetting og privatisering.
For øvrig er det gjennomført en rekke, årlige tilfredshetsundersøkelser der foreldrene uttrykker sin tilfredshet med tilbudet i barnehagene. Disse gir ikke alene svar på om kvaliteten i barnehagen er god, men kan sammen med blant annet informasjon om bemanningstetthet, pedagogtetthet gi en indikasjon på kvaliteten i barnehagen. Alle kjente tilfredshetsundersøkelser som er gjennomført siden 2009t har som hovedfunn:
(i) Foreldre er generell sett godt fornøyd med barnehagetilbudet.
(ii) Foreldre til barn i private barnehager er i gjennomsnitt litt mer fornøyd.
Les mer om foreldretilfredshet på barnehagemonitor.no.
Les mer om pedagog- og bemanningstetthet på barnehagemonitor.no.
Påstand 3: « Entydig at det ble dårligere arbeidsvilkår for de ansatte.
I rapporten Når velferd er til salgs har Fafo gått gjennom en rekke studier som er gjort om virkningen privatisering har på de ansattes lønns- og arbeidsvilkår. Her vises det blant annet til en forskningsgjennomgang et dansk forskningsmiljø har gjort i 2013.
«Litteraturgjennomgangen viser at det finnes studier som har dokumentert både positive og negative effekter, men at det er en klar overvekt av studier som viser at konkurranseutsetting påvirker de ansattes arbeidsvilkår negativt, med for eksempel lavere lønn og arbeidstilfredshet». (Vrangbæk et al. (2013) gjengitt i Fafo (2019, s.59-61)
Fafo skriver videre at ingen av studiene som inngår i oversikten til Vrangbæk har sett på velferdstjenester i Norge.
«[…]og ettersom Norge har en relativt høy organisasjonsgrad og et relativt strengt regulert arbeidsmarked, er det ikke helt opplagt at konklusjonen om at privat velferdsløsninger gir dårligere arbeidsvilkår, gjelder her.»
At organisasjonsgraden er høy i arbeidsmarkedet i Norge, gjenspeiler seg også i den private delen av barnehagesektoren. Faktisk.no har slått fast at 96,7 prosent av de ansatte i private barnehager har tariffavtaler som er fremforhandlet mellom arbeidstaker- og arbeidsgiversiden. Tariffavtalene regulerer lønn og pensjon, men sier ikke noe om hvordan det faktisk står til. Det bør likevel kunne forventes at fagforeningene ikke anbefaler tariffavtaler for sine medlemmer i private barnehager som har vesentlige dårligere betingelser enn tariffavtalene til medlemmer i kommunale barnehager.