– PBL støtter prinsippet om å tydeliggjøre i loven at formålet med foreldrebetaling og offentlig finansiering er at alle barn får et likeverdig barnehagetilbud av høy kvalitet. Men vi mener flere av regjeringens forslag heller torpederer enn fremmer dette formålet, sier PBLs styreleder Eirik Husby.
1. november la regjeringen frem et 213 sider langt høringsnotat om styring og finansiering av private barnehager.
Blant lovforslagene som regjeringen har lagt frem er følgende:
- Gi kommunene adgang til å redusere antall plasser i private barnehager uavhengig av hvor mange søkere det er til barnehagen.
- Fjerne de nasjonale reglene for økonomisk likeverdig behandling og erstatte det med lokale forskrifter der kommunene får vide fullmakter til å bruke skjønn ved beregning av tilskuddssatser til private barnehager.
- Gi kommunene rett til å bestemme minimum antall timer åpent daglig, og maksimalt antall uker feriestengt, i private barnehager.
- Gi kommunene rett til å sette et tak for hvor mye private barnehager kan ta i kostpenger.
- Gi kommunene mulighet til å ha egne forskrifter om prioriteringer av barn ved opptak.
To forslag ekstra alvorlige
Det aller mest alvorlige i regjeringens høringsnotat er forslagene om å avvikle de nasjonale mekanismene for økonomisk likeverdig behandling og forslaget om å kunne trekke tilbake godkjente plasser i private barnehager.
– Det er ingen tvil om at dette både svekker valgfriheten for familiene og øker forskjellsbehandlingen av barn og barnehager, sier Eirik Husby.
– Valgfriheten svekkes fordi kommunene gis mulighet til å redusere det antall plasser i private barnehager som foreldrene kan søke om plass i. Forskjellsbehandlingen øker fordi kommunene skal gjøre egne vurderinger og verken har ressurser, kompetanse eller insentiver til å behandle alle likt. Og de ekstra pengene kommunene må bruke på administrasjon, skal de ifølge regjeringen hente inn igjen ved å ha «større handlingsrom» i finansieringen av private barnehager, sier administrerende direktør Jørn-Tommy Schjelderup.
Ber alle engasjere seg
Fristen for å levere høringssvar går ut 1. februar, og både organisasjoner, kommuner, barnehager, samarbeidsutvalg, ansatte og foreldre er blant dem som kan levere høringssvar.
– Nå har vi i PBL gjort ferdig et grundig og omfattende høringssvar der vi belyser både positive og negative sider ved høringsnotatet. Vi forutsetter at den kunnskapen vår organisasjon har om barnehagesektoren blir vektlagt når saken skal til videre politisk behandling. Men skal sektorens stemme bli hørt, er vi avhengig av at så mange som mulig engasjerer seg og sender egne høringssvar, sier Eirik Husby.
Oppsummering av PBLs høringssvar
Barnehagesektoren er en suksesshistorie av de sjeldne for det norske velferdssamfunnet. Sammen med staten og kommunene har alle typer private aktører gjort barnehageforliket til en av de mest vellykkede velferdsreformene i moderne tid.
Barnehagesektoren er i dag innrammet av et regelverk der barnets behov står i sentrum.
Alle ordinære barnehager – enten de er private eller kommunale – følger det samme regelverket. Og gjennom at foreldrene – gjennom sine valg av barnehager – avgjør hvilke barnehageplasser som har livets rett, har alle aktører i sektoren insentiver til å utvikle kvalitet og mangfold for fremtiden.
Private barnehager leverer i dag tjenester med minst like høy kvalitet som kommunale barnehager. De tilbyr et større mangfold av tilbud til barna, og de tilbyr konkurransedyktige lønns- og pensjonsvilkår for de ansatte. Sykefraværet er lavere, og foreldrene er litt mer fornøyde.
De økonomiske marginene i sektoren har de siste årene vært sterkt fallende. I 2022 gikk 45 prosent av de ordinære private barnehagene med underskudd. I gjennomsnitt hadde ordinære private barnehager et årsresultat på 0,1 prosent dette året.
Selv om private barnehager i dag har krav på å bli økonomisk likeverdig behandlet, inneholder finansieringssystemet mekanismer som bidrar til at de ikke blir likebehandlet krone for krone.
Agenda Kaupang har i en serie rapporter dokumentert at det offentlige hvert år siden 2008 har hatt vesentlig lavere kostnader til private enn til kommunale barnehageplasser. I gjennomsnitt gir dette besparelser for det offentlige på 2,9 milliarder kroner i året.
PBL er enig i at dagens finansiering av private barnehager ikke er god nok. Men når endringer i finansiering og regulering skal skje, må det bygge på et godt og oppdatert kunnskapsgrunnlag. Konsekvenser for de berørte må utredes nøye.
Og om endringer virkelig skal være til barnas beste, må det være mekanismer som sikrer at alle barnehager får samtidig finansiering som gir grunnlag for å oppfylle gjeldende lovkrav – herunder bemanningsnorm og pedagognorm.
Departementets forslag til styring og finansiering har skapt økt usikkerhet for en sektor som allerede er sterkt utfordret av politiske beslutninger som har svekket den økonomiske bærekraften.
I høringsnotatet foreslår regjeringen blant annet å avvikle de nasjonale mekanismene for økonomisk likeverdig behandling. Dette betyr at kommunene har betydelig frihet til å avgjøre innretning og nivå på driftstilskudd, kapitaltilskudd og pensjonstilskudd til de private barnehagene.
Dette vil bety økt forskjellsbehandling.
Regjeringen foreslår også å gi kommunene verktøy til å kunne legge ned plasser i private barnehager, uavhengig av søkertall. Med andre ord – hvis foreldrene foretrekker den private barnehage A foran den kommunale barnehage B, skal kommunen kunne ta fra barnehage A noen av de godkjente plassene, slik at Barnehage B får flere barn.
Dette går ut over småbarnsfamilier, ansatte og eiere i alle typer private barnehager.
PBL advarer sterkt mot flere av de mest ytterliggående forslagene i høringsnotatet. Lander politikerne på de gale løsningene, kan det sette utviklingen i sektoren flere tiår tilbake.
Når det gjelder de mest sentrale forslagene i høringen, har PBL følgende konklusjoner:
Kapittel 4: Valg av styrings- og finansieringssystem
Mange av forslagene i høringen baserer seg på et misforstått inntrykk av «demokratisk underskudd» i sektoren. PBL mener at sektoren i svært høy grad er demokratisk styrt. Helt ned på det direktedemokratiet som ligger i at den enkelte innbygger kan velge den barnehage den foretrekker. I tillegg styrer lokaldemokratiet etableringen i sektoren, blant annet gjennom arealdisponeringer, og ved vurderinger av hvilke barnehager som skal få etablere seg eller utvide eksisterende drift.
Kapittel 5: Godkjenning av barnehager
PBL støtter forslaget om å innføre en ordning med etableringsgodkjenning med rett til tilskudd. PBL støtter ikke forslag om å lovfeste hvilke hensyn kommunene kan legge vekt på ved godkjenning. Lovforslaget går i feil retning fordi foreldrenes ønsker og behov ikke blir vektlagt i stor nok grad.
Kapittel 6: Varigheten av vedtak om etableringsgodkjenning
PBL støtter prinsippet i forslaget om å tidsbegrense etableringsgodkjenning. Men etablering av barnehagedrift involverer en rekke prosesser som kan trekke ut i tid. Derfor er det ikke tilrådelig å lovfeste at en etableringsgodkjenning faller bort dersom driften ikke er startet opp etter tre år.
PBL mener det ikke bør innføres en ordning med kommunal forkjøpsrett, verken av eiendom eller barnehagevirksomhet. Den private eiendomsrett står sterkt i Norge, og det er en menneskerett å kunne selge til den man ønsker.
Kapittel 7: Adgang til å redusere antall barnehageplasser en barnehage er godkjent for
PBL støtter ikke forslaget om å gi kommunene adgang til å svekke foreldrenes valgfrihet gjennom å redusere antall plasser i private barnehager.
Nedskalering av antall barnehageplasser reguleres i dag gjennom at plasser som familiene etterspør blir opprettholdt, mens plasser som familiene velger bort, må legges ned. Tomme barnehageplasser i private barnehager utløser verken foreldrebetaling eller offentlig tilskudd.
Dagens system følger et demokratisk og fornuftig prinsipp som ivaretar familienes rett til å velge, og gir i tillegg viktige insentiver til kontinuerlig utvikling av kvalitet og mangfold i sektoren.
Kapittel 8: Kommunens oppfølging av vedtak om godkjenning
PBL støtter forslaget om at kommunen kan føre tilsyn med at barnehagene drives i samsvar med rammene som er satt for barnehagens godkjenning. Men PBL er kritisk til forslaget om at kommunen skal kunne holde tilbake, eller kreve tilbakebetaling av, tilskudd ved brudd på disse bestemmelsene.
Kapittel 9: Private barnehager skal melde fra om opptak av barn fra andre kommuner
PBL støtter å lovfeste at private barnehager skal melde fra til kommunen og til kommunen der barnet er bosatt ved opptak av barn fra andre kommuner.
Kapittel 10: Innføre nye forskriftshjemler for kommunen
PBL støtter forslaget om at hver kommune kan fastsette forskrift om lavere oppholdsbetaling enn nasjonal makspris. PBL støtter ikke forslaget om å gi kommunene hjemmel til å fastsette forskrift om prioritering ved opptak av barn, åpningstider i private barnehager, pedagogisk bemanning/annen relevant kompetanse og maksimalt nivå for kostpenger.
Kapittel 11: Innføre en forsøkshjemmel i barnehageloven
PBL støtter, på visse vilkår, forslaget om å åpne for at kommunale og private barnehager kan søke om å gjennomføre pedagogiske eller organisatoriske forsøk.
Kapittel 12: Regler om beregning av kommunalt tilskudd til private barnehager
PBL støtter ikke forslaget om å avvikle de nasjonale mekanismene for økonomisk likeverdig behandling og erstatte dem med lokale forskrifter for finansiering av drift (herunder administrasjon og pensjon) og eiendom.
Forslagene gir et skinn av likeverdighet ut fra at tilskuddene skal bygge på den enkelte barnehages behov. Det er imidlertid ingen grunn til å tro at en avvikling av alle mekanismene for økonomisk likeverdig behandling vil gi mer økonomisk likeverdig behandling.
Kommunene vil verken ha kompetanse, ressurser eller insentiver til å ivareta alle private barnehager på en likeverdig måte. Økt forskjellsbehandling vil sende en rekke gode barnehager utenfor stupet. Det vil svekke mangfoldet og evnen til innovasjon. Og det vil utfordre evnen til å tilby ansatte konkurransedyktige lønns- og pensjonsvilkår.
Kapittel 13: Tilskudd til eiendom
PBL støtter ikke forslaget om å gi kommunene hjemmel til å utarbeide lokale forskrifter til beregning av tilskudd – heller ikke når det gjelder eiendom. PBL mener det er svært bekymringsfullt at departementet ikke tar inn over seg at kvaliteten på bygningsmassen påvirker kvaliteten på barnehagetilbudet.
PBL stiller også spørsmålstegn ved om hver enkelt kommune har kompetanse og ressurser til å administrere et regelverk slik som departementet foreslår.
Kapittel 14: Krav til bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling
PBL støtter forslaget om ikke å innføre utbytteforbud i barnehageloven.
PBL støtter ikke forslaget om å presisere at kostnader bare skal ha et omfang som er rimelig for å oppnå formålet med anskaffelsen eller ytelsen. PBL støtter ikke forslaget om å lovfeste en øvre grense for bruk av driftstilskudd og foreldrebetaling på kostnader til fast eiendom.
Kapittel 15: Krav om å være et selvstendig rettssubjekt og forbud mot annen virksomhet
PBL anbefaler å fjerne regelen om at hver private barnehage skal være et selvstendig rettssubjekt. Subsidiært anbefaler PBL at det gis unntak for barnehager eid av et sokn i Den norske kirke, samt åpne barnehager, selveiende barnehager og studentsamskipnader.
Kapittel 16: Regnskapskrav for barnehager som ikke er selvstendige rettssubjekter
PBL støtter forslagene om nye regnskapskrav for barnehager som er unntatt fra kravet om å være et selvstendig rettssubjekt, men mener at et krav om revisjon fra en statsautorisert revisor er uforholdsmessig dyrt målt opp mot merverdien for tilsynsmyndighetene.
Kapittel 17: Studentbarnehagene kan ha studentvelferdstjenester som tilleggsvirksomhet
PBL mener fremdeles at reglene om egne rettssubjekter, samt reglene om tilleggsvirksomhet, bør fjernes. Subsidiært støtter PBL at studentbarnehagene får unntak for sin tilleggsvirksomhet.
Kapittel 18: Meldeplikten skal omfatte overføring av eiendom
PBL støtter ikke forslaget om melding ved overføring av eiendom.
Kapittel 19: Endringer i tilsyns- og reaksjonsbestemmelsene
PBL støtter ikke forslaget om å lovfeste at kommunen kan fatte vedtak om økonomiske sanksjoner ved brudd på krav i barnehageloven med forskrifter. PBL støtter heller ikke å gi kommunen hjemmel for å føre tilsyn med kravene til bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling.
Kapittel 20: Gi Utdanningsdirektoratet hjemmel til å føre tilsyn med bruk av kostpenger
PBL støtter forslaget om å lovfeste at Utdanningsdirektoratet kan føre tilsyn med bruk av kostpenger i private barnehager. Men PBL fraråder adgang til økonomiske reaksjonsmidler. Det naturlige er at kostpenger betales tilbake til foreldrene – og ikke til det offentlige – ved eventuelle brudd på denne delen av regelverket.
Kapittel 21: Gi Utdanningsdirektoratet utvidet hjemmel til å innhente opplysninger
PBL støtter ikke forslaget om å lovfeste at, ved behov for opplysninger fra andre enn barnehagen eller barnehagens nærstående, skal Utdanningsdirektoratet ha tilgang til opplysninger som direktoratet trenger for å føre tilsyn.
Kapittel 22: Økonomiske og administrative konsekvenser
PBL mener den foreslåtte og omfattende endringen i finansieringen og reguleringen av private barnehager, vil få betydelige konsekvenser både for barnehager og for kommunene. Dette vil trekke store økonomiske ressurser bort fra barna i barnehagene og inn i byråkratiet.
PBL viser ellers til Menon Economics, som i en rapport konkluderer med at regjeringens forslag er for dårlig utredet, bygger på et ufullstendig kunnskapsgrunnlag og bryter med utredningsinstruksen.