I oktober vedtok et flertall på Stortinget å innføre og finansiere en permanent søknadsordning for dekning av reelle pensjonskostnader i private barnehager, i tråd med barnehageforliket fra i vår.
I vedtaket heter det blant annet:
«Ordningen skal innføres og finansieres med virkning fra 1. januar 2026. De økte kostnadene til kommunene fullfinansieres fra innføringstidspunktet.»
Lederen for utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, Mathilde Tybring-Gjedde (H) spurte statsråden om når hun vil fremme forslag om å etablere og finansiere denne ordningen.
Se seansen fra Stortinget her.
PBL mener flere av svarene som statsråden ga, ikke var oppklarende – og at de dels bygger på feilaktige premisser. Derfor har PBL behov for å komme med noen kommentarer til noe av det som ble sagt.
«Balanserer disse to hensynene»
Statsråden:
«Gjennom barnehageforliket før sommeren ga Stortinget oss flere føringer for arbeidet med de nye forskriftene om tilskudd til private barnehager. Det fremgår for eksempel at søknadsordningen for pensjonstilskudd skal dekke dokumenterte pensjonsutgifter og at ordningen skal ha et rimelig tak. Vi har utarbeidet et høringsforslag som vi mener balanserer disse to hensynene og som følger opp føringene så langt det lar seg gjøre innenfor gjeldende budsjettrammer.»
PBLs kommentar:
Dersom stortingsflertallet fra i vår – som også Arbeiderpartiet var en del av – hadde ment at ny tilskudds- og søknadsordning for pensjonsutgifter skulle skje innenfor gjeldende budsjettrammer, vil vi anta at dette ville vært formulert skriftlig i barnehageforliket og/eller anmodningsvedtak. Det er det ikke.
Derimot er det skrevet eksplisitt at «Søknadsordningen må (…) være utformet slik at barnehagene får dekket dokumenterte pensjonskostnader». Dette er ikke ivaretatt.
Med andre ord har regjeringen lagt mer vekt på noe som ikke er uttrykt i vedtakene, enn noe som er det.
«Godt kompensert»
Statsråden:
«President, vi mener sektoren samlet sett blir godt kompensert for pensjonsutgiftene med forslaget som har vært på høring.»
PBLs kommentar:
PBL har gjort beregninger som viser hvordan medlemsbarnehagene vil komme ut dersom forslaget til nytt pensjonstilskudd og ny søknadsordning blir gjennomført.
Regnestykket baserer seg på faktiske tall bakover i tid for et utvalg på nærmere 1400 barnehager.
For å gi et mest mulig realistisk bilde, har PBL i tillegg inkludert en antatt merkostnad ved innføring av ny, avtalt AFP-ordning, som gjelder fra 1. januar 2026.
Tallene viser at åtte av ti barnehager i utvalget ikke får dekket sine faktiske pensjonsutgifter – heller ikke etter søknad.
Utvalget som helhet vil – gitt forutsetningene i regnestykket – årlig få 165 millioner kroner mindre til pensjon enn det de avtalte ordningene koster.
«Helheten i systemet»
Statsråden:
«Pensjonstilskuddet utgjør rundt 8 prosent av barnehagenes samlede tilskudd. Derfor er det viktig å minne om at tilskuddsregelverket også består av flere komponenter. Vi har foreslått endringer i regelverket for driftstilskudd og eiendomstilskudd som kan gi mange barnehager mer tilskudd enn de har i dag. Det er helheten i systemet som vil avgjøre hvordan økonomien i den enkelte barnehage blir.»
PBLs kommentar:
Det er ingen endringer i det nye driftstilskuddet eller eiendomstilskuddet som vil kompensere for underfinansieringen av pensjonsutgifter.
Foreslåtte endringer i driftstilskuddet vil bare gi høyere tilskudd til private barnehager i tilfeller der kommuner vil gjennomføre lokale satsinger ut over nasjonale minstekrav. Skal private barnehager få høyere driftstilskudd, må de også oppfylle høyere krav enn det de har i dag.
En foreslått utjevning av eiendomstilskuddet innebærer at dagens trappetrinnmodell på kapitaltilskuddet erstattes av et flatt tilskudd per barn, uavhengig av barnehagebyggets alder. Dette vil gi om lag 500 kroner i økt eiendomstilskudd per barn for det store flertallet (mer enn 90 prosent) av private barnehager, mens det vil gi opptil 25.000 kroner i lavere tilskudd per barn til de nyeste barnehagene.
Når det gjelder helheten i finansieringen, viser PBL til at dette ikke så ut til å være relevant da Stortinget – uten å analysere treffsikkerheten i tilskuddssystemet som helhet – høsten 2021 vedtok å redusere pensjonspåslaget med 600 millioner kroner.
Når det gjelder helheten i finansieringen, må vi også minne om at fire av ti private barnehager går med underskudd, at det store flertallet av barnehager som legges ned, er private, og at gjennomsnittlig årsresultat de siste tre årene har vært på henholdsvis 0,8, 0,1 og 1,1 prosent.
«Kommer med en prislapp»
Statsråden:
«Jeg er opptatt av gode rammevilkår både for offentlige og private barnehager. Samtidig er det viktig å være tydelig på at vedtaket Stortinget nylig har fattet, kommer med en prislapp. Skal dette håndteres ansvarlig, må også partiene som står bak vedtaket, være villige til å bla opp det dette faktisk koster.»
PBLs kommentar:
Kunnskapsdepartementet har i flere sammenhenger kommunisert ut at en adekvat søknadsordning kan koste 2-3 milliarder kroner i året. Dette bygger på en forutsetning av at private barnehager øker pensjonsutgiftene til kommunalt nivå.
Tallet er helt uten rot i virkeligheten – og egner seg med som skremselspropaganda enn til å opplyse om sakens realiteter.
PBLs regnestykker for et utvalg på nærmere 1400 medlemsbarnehager viser en netto underfinansiering på 250 millioner kroner i året før søknad. Dersom denne gruppen er representativ for hele den private delen av sektoren, er netto underfinansiering for private barnehager på 420 millioner kroner.
Noe av dette er allerede finansiert fra staten til kommunene gjennom den eksisterende søknadsordningen, som ble etablert etter at pensjonspåslaget til private barnehager høsten 2021 ble vedtatt kuttet med 600 millioner kroner, men som mange av PBLs medlemsbarnehager ikke får ta del i.
For øvrig virker det selvmotsigende når statsråden på den ene side etterlater et inntrykk av at den foreslåtte tilskudds- og søknadsordningen er treffsikker, men på den annen side advarer mot kostnadene ved en treffsikker ordning.
Uklart hva økningen bygger på
Statsråden:
«PBLs beregninger forutsetter at pensjonskostnadene øker betydelig i 2026, altså åtte av ti medlemsbarnehager som representanten viser til i sitt spørsmål. Det er uklart for oss hva den forutsatte økningen bygger på, og hvor stor del av veksten som eventuelt er engangskostnader som følge av tilslutning til AFP-ordningen. I våre beregninger, som bygger på faktiske regnskapstall for hele sektoren, er det kun om lag to av ti barnehager som har utgifter ut over det foreslåtte taket for dekning av pensjonsutgifter.»
PBLs kommentar:
«PBLs tall bygger på Kunnskapsdepartementets forutsetninger, altså innrapporterte tall til BASIL for de siste tilgjengelige årene. Og så har vi lagt til gjennomsnittlige utgifter til ny AFP (1,67 prosent av lønn), en ordning som ble avtalt ved årets mellomoppgjør – på bakgrunn av de tydelige føringene fra Stortinget.
Engangskostnader i forbindelse med innføring av ny AFP er ikke med i regnestykket. Dette burde Kunnskapsdepartementet være kjent med. Som det fremgår av barnehageforliket, er det der også enighet om å innføre en egen ordning for «midlertidige høye kostnader, eksempelvis i forbindelse med innføring av AFP», som skal tre i kraft fra 2027.
PBL vil minne om at regjeringens forslag til søknadsordning har flere begrensninger, som alle er i strid med prinsippet om økonomisk likeverdig behandling:
- Barnehager må være underfinansiert i tre år samlet for å kunne søke. Altså må barnehagene selv forskuttere alle kostnader i tre år om gangen før de eventuelt kan få noe dekket etter søknad. Dette utfordrer likviditeten i en sektor som har marginer helt ned mot null.
- Barnehagene må selv betale for de første fem prosentene av underfinansieringen (11,0-11,55 prosent). Dette rammer åtte av ti barnehager i vårt utvalg. Logikken her er at private barnehager skal betale prisen for at kommunene skal slippe å behandle et for stort antall søknader, som igjen skyldes at tilskuddet i utgangspunktet er satt for lavt.
- «Taket» er på 13 prosent. Dette rammer i aller størst grad barnehager som har flere erfarne ansatte som fortsatt står i de lukkede ytelsespensjonsordningene. Når utgifter til ny AFP er regnet inn, viser våre tall fra et utvalg at 40,5 prosent av barnehagene får pensjonsutgifter over en treårsperiode som overstiger taket på 13 prosent.