Ved midnatt natt til onsdag gikk fristen ut i høringen om Kunnskapsdepartementets forslag til ny finansieringsforskrift.
Onsdag formiddag var det registrert over 1000 høringssvar. Et stort flertall av svarene kommer fra private barnehager, privatpersoner, lokale grupper av private barnehager og barnehagekonsern.
I tillegg har både kommuner og fagforeninger sagt sitt om de nye forslagene.
Når høringen nå er lukket, vil Utdanningsdirektoratet utarbeide en oppsummering for videre behandling. Men allerede nå kan PBL vise en foreløpig analyse av høringen.
Kritikk mot pensjonsforslag
Særlig spørsmål knyttet til finansiering av private barnehagers pensjonsvilkår har engasjert høringsinstansene.
Mange peker i den sammenhengen på at det Kunnskapsdepartementet har foreslått ikke er i samsvar med anmodningsvedtak på Stortinget fra i juni i år.
Det pekes særlig på følgende vedtak, som på Stortinget i juni fikk stemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre, MDG, KrF og Pasientfokus:
«Stortinget ber regjeringen innføre en ny søknadsordning for pensjonstilskudd for private barnehager. Søknadsordningen må være forutsigbar, med tydelig regelverk, ha et rimelig tak og være utformet slik at barnehagene får dekket dokumenterte pensjonskostnader. Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en konkretisering av modellen.»
Nedenfor viser PBL at noen av de mest sentrale spørsmålene om pensjon har møtt stor motstand i høringen.
Andelen svar merket rødt indikerer at høringsinstansene sier nei til deparmtentets forslag. Andelen grønt og gult viser til høringsinstanser som svarer henholdsvis "ja" og "vet ikke". De som er merket grått, har ikke krysset av for noe svar, men kan ha gitt uttrykk for sin mening gjennom fritekstsvar.
Støtter dere forslaget om å fastsette tre prosentsatser på hhv. 5, 8 og 11 prosent? Hvis nei, utdyp gjerne hvorfor.
Støtter dere forslaget om en søknadsordning der barnehager som samlet over de tre siste årene har mer enn 5 prosent høyere utgifter til pensjon enn det de får dekket etter hovedregelen, får dekket utgiftene som overstiger 5 prosent? Hvis nei, utdyp gjerne hvorfor.
Støtter dere at kommunens plikt til å dekke barnehagens pensjonsutgifter etter søknadsordningen begrenses oppad til 13 prosent av pensjonsgivende lønn i barnehagen? Hvis nei, utdyp gjerne hvorfor.
Massiv motstand fra barnehagene
Det store flertallet av høringssvar kommer fra private barnehager.
Som diagrammene viser, er motstanden mot departementets pensjonsfinansiering massiv blant barnehager, enten de svarer hver for seg, i grupper (for eksempel en rekke lokallag i PBL) eller som konsern.
Noe av det barnehager skriver i sine fritekstsvar:
Birkebeineren friluftsbarnehage: For meg er det uforståelig at ansatte i privat og kommunal sektor ikke er like mye verdt og sikres likebehandling. Vi må settes i stand til å kunne gi alle våre ansatte like gode tariffavtaler. For oss er det allerede kritisk, vi klarer ikke å få budsjettet til å gå i balanse. Dersom vi i tillegg skal få underdekning på pensjonskostnader vil det ikke være mulig å få til grunnlag for videre drift.
Preg barnehager AS: Når departementet foreslår at våre barnehager selv må betale for de fem første prosentene dersom pensjonstilskuddet ikke dekker pensjonsutgiftene, er dette i realiteten å fraskrive seg ansvaret for finansiering av pensjon og skyve problemene med et for lavt pensjonstilskudd direkte over på de våre barnehager. Dette må endres for at forskriften skal være i tråd med stortingsvedtaket.
Espira barnehager (Gruppen): Det er helt urimelig og i strid med anmodningsvedtak på Stortinget at private barnehager ikke skal få dekket alle sine pensjonskostnader. Departementets forslag legger opp til at søknadsordningen kun skal gjelde i intervallet 11,55% - 13,0%. Konsekvensen vil være en betydelig underdekning av private barnehagers pensjonskostnader. Kommunale barnehager får dekket alle sine pensjonskostnader, og Espira ser ingen saklige grunner til at ikke det samme skal gjelde for private barnehager.
Kommunene delt på midten
Det er foreløpig registrert høringssvar fra 35 kommunar. Fra kommunene er det omtrent like mange som svarer «nei» som «ja» på forslagene om finansiering av pensjon. Tendensen er at større kommuner er mer kritiske enn mindre kommuner til forslagene.
I tillegg har flere kommuner verken krysset av for "ja", "nei" eller "vet ikke", men like fullt ytret seg kritisk til forslagene fra departementet.
Her er noen eksempler på formuleringer fra kommuner:
Drammen kommune støtter ikke forslaget til prosentsatser, og mener at de private barnehagenes pensjonsutgifter må kompenseres fullt ut. Slik forslaget er presentert er dette ikke ivaretatt. Full kompensasjon bør dekkes, og det forventes at det er staten som kompenserer for de økte kostnadene slik endring medfører. En fungerende søknadsordning må sikre at private barnehager, på samme måte som kommunale barnehager, får dekket sine årlige pensjonskostnader. Forslaget sikrer ikke at de private barnehagene får dekket sine pensjonskostnader, verken årlig, eller over tid.
Fredrikstad kommune: I praksis betyr dette at mange private barnehager ser på fremtiden med stor grad av usikkerhet, etter at de trodde de hadde fått sikkerhet for å få dekket pensjonskostnadene gjennom forliket som ble gjort i Stortinget. Forskriften må endres slik at den oppfyller intensjonen i barnehageavtalen.
Oslo kommune er kritiske til at regjeringen sender på høring en forskrift som oppfattes å ikke følge opp flertallsvedtaket på Stortinget: «Stortinget ber regjeringen innføre en ny søknadsordning for pensjonstilskudd for private barnehager. Søknadsordningen må være forutsigbar, med tydelig regelverk, ha et rimelig tak og være utformet slik at barnehagene får dekket dokumenterte pensjonskostnader.» Oslo kommune oppfatter at høringens forslag, særlig hva angår setting av sjablongene/prosentsatsene ikke imøtekommer dette.
Stavanger kommune anmoder derfor om at regjeringen justerer sitt forslag, slik at det blir i overensstemmelse med hva et stort flertall på Stortinget (Ap, Sp, H, V, KrF, Pasientfokus) vedtok i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 510 L 06.06.2025. I vedtaket heter det blant annet at: «Søknadsordningen må være forutsigbar, med tydelig regelverk, ha et rimelig tak og være utformet slik at barnehagene får dekket dokumenterte pensjonskostnader.»
Porsgrunn kommune: Dersom private barnehager kan risikere å måtte gå underfinansiert i opptil 3 år sammenhengende før de kan søke om dekning av utgifter til pensjon, er etter vår vurdering ikke i tråd med intensjon om likebehandling av barnehager. En søknadsordning som sikrer likebehandling og ivaretar intensjonen i Stortingets vedtak om at private barnehager må få dekket sine dokumenterte pensjonsutgifter, må kompenseres med at kommunene får nye midler over statsbudsjettet.
Fagforeningene er kritiske
Blant organisasjonene som har svar, er et flertall kritisk til departementets forslag til regelverk for finansiering av pensjon i private barnehager.
Dette gjelder ikke minst fagforeningene. Her er noe av det de skriver:
Unio: I Stortingets vedtak framgår det tydelig at Stortinget legger til grunn at søknadsordningen skal «være utformet slik at barnehagene får dekket sine dokumenterte pensjonskostnader». Departementets forslag om at det kun er barnehager som samlet over de tre siste årene har mer enn 5 prosent høyere utgifter til pensjon enn det de får dekket etter hovedregelen som skal omfattes av søknadsordningen er etter Unios syn ikke i tråd med Stortingets vedtak. Dette gjelder både forslaget om å innføre en grense på 5 prosent for når søknadsordningen skal tre inn, og at det kun er utgifter ut over denne grensen som skal dekkes. Unio legger for øvrig til grunn at regjering og storting følger opp Stortingets vedtak på dette punktet i behandlingen av Statsbudsjettet for 2026.
Fagforbundet legger til grunn at det er bred politisk enighet om at ansatte i private barnehager skal kunne ha pensjonsordninger på nivå med, og som har tilsvarende kvaliteter, som det ansatte i kommunale barnehager har. Fagforbundet mener en kostnadsdekning / faktiske kostnader ville vært beste løsning for å beregne tilskudd til private barnehagers utgifter til pensjon. Den nye forskriften må derfor sikre at løpende pensjonspremier dekkes på en tydelige og tilstrekkelig måte, gjennom sjablonger som reflekterer de reelle kostnadene. I tillegg må søknadsordningen være forutsigbar og tilstrekkelig til å dekke historiske kostnader barnehagene har til pensjon på bakgrunn av tidligere inngåtte avtaler og forpliktelser.
Utdanningsforbundet: I Stortingets vedtak legges det til grunn at søknadsordningen skal ha et rimelig tak. Departementet fortolker dette som at taket skal settes slik at det ikke medfører økte kostnader for kommunene. Utdanningsforbundet er ikke enig i denne tolkningen, og mener dette må ses i sammenheng med de øvrige delene av Stortingets vedtak, der det legges til grunn at finansieringen skal legge til rette for at ansatte i private barnehager skal ha tilsvarende pensjonsordninger som ansatte i kommunale barnehager, og at barnehagene skal få dekket sine faktiske kostnader. Utdanningsforbundet har forståelse for at departementet ikke kan foreslå forskriftsendringer det ikke har budsjettdekning for, men oppfordrer regjeringen til å legge fram nødvendige endringer i statsbudsjettet, slik at forskriftene kan utformes i tråd med Stortingets vedtak.
Delta: For det første vil vi være tydelige på at et av hovedgrunnlaget for det som er på høring er en bred politisk enighet om at ansatte i private barnehager skal kunne ha pensjonsordninger på nivå med det ansatte i kommunale barnehager har. Dette må forskriften sikre på en god og forutsigbar måte.
Den nye forskriften må derfor sikre at løpende pensjonspremier dekkes på en tydelig og tilstrekkelig måte, gjennom sjablonger som reflekterer de reelle kostnadene. I tillegg må søknadsordningen være forutsigbar og tilstrekkelig til å dekke historiske kostnader barnehagene har til pensjon, på bakgrunn av tidligere inngåtte avtaler og forpliktelser.
Utdanningsforbundet Asker: PBL har gjort beregninger som viser at åtte av ti medlemsbarnehager ikke vil få dekket sine dokumenterte pensjonsutgifter med et pensjonstilskudd på 11 prosent. Satsen er for lav til å dekke barnehagens pensjonsutgifter over tid. Anstendige pensjonsavtaler er viktig for våre medlemmer. Vi har allerede en stor nedgang i antall til barnehagelærerstudiet og et høyt antall dispensasjoner i barnehagene på landsbasis. I tillegg trer det ny AFP ordning i kraft i 2026 som vil gjøre situasjonen enda mere krevende. Høyeste sats er dermed for lav til å dekke barnehagenes pensjonsutgifter over tid. For å sikre rekruttering til yrket å ivareta de som jobber der må vi få en ordning hvor pensjonen er fullfinansiert.
Kritiske merknader fra andre organisasjoner
PBL har i sitt arbeid med høringssvar utarbeidet et regnestykke som viser at 8 av 10 PBL-barnehager ikke får dekket sine faktiske pensjonsutgifter med departementets forslag til regelverk – og at dette fører forslaget fra departementet på kollisjonskurs med Stortingets klare bestilling.
Men også andre organisasjoner har kritiske merknader til forslagene:
KS: KS gjør oppmerksom på at anslagene er basert på historiske tall rapportert gjennom BASIL. Et fremtidig høyere reelt kostnadsnivå på pensjonsordningene enn det departementet har lagt til grunn må finansieres. Dette som følge av nye avtaler, endret innplassering på sjablong og høyere forekomst av søknader enn departementet har lagt til grunn.
Steinerbarnehageforbundet: Pensjon er en betydelig post på budsjettet. Barnehagene må kunne forvente at pensjonstilskuddet dekker de faktiske kostnadene eller ligger så nærme at det ikke er en økonomisk belastning. Satsene må reflektere de faktiske pensjonsvilkårene barnehagen har, noe som kommunale barnehager får. I regnestykket som PBL har gjort for de av våre barnehager som er medlem vil de fleste i et treårs perspektiv gå med underskudd på pensjon. Opptil summer på 1 million kroner, noe som vil være fatalt for en liten ideell barnehage.
Skolenes landsforbund er bekymret for at den foreslåtte forskriften fremstår som unødvendig kompleks og teknisk krevende. Den legger opp til detaljerte beregninger, omfattende dokumentasjonskrav og lokale variasjoner som kan skape ulik praksis mellom kommuner. Dette kan føre til økt administrativ belastning både for barnehageeiere og kommuner, og i verste fall til rettslige tvister om tolkning og beregning av tilskudd.
Virke: Virke støtter ikke at søknadsordningen begrenses oppad til 13 %. Dette er en søknadsordning for barnehager med høyere pensjonsutgifter enn sjablong, og formålet med ordningen er å sikre at disse får sine faktiske pensjonsutgifter dekket. Det er derfor vanskelig å se at en slik grense vil gjøre noe annet enn å tjene mot sin hensikt. Grensen på 13 % vil medføre at enkelt barnehager risikerer å få lavere tilskudd en de faktiske pensjonsutgiftene. I presentasjon fra innspillsmøte i departementet 15. september var det tydelig at departementets egne tall viser at en ikke ubetydelig andel barnehager har pensjonsutgifter høyere enn 13 % av lønnskostnadene. Dersom søknadsordningen skal fungere som en reell sikkerhet for dekning av høye pensjonsutgifter i den enkelte barnehage, bør den være uten tak.
Litt fra offentlige etater
Noen ganske få offentlige etater har svart i høringen. De fleste har i liten grad skrevet inngående om innholdet i forslagene. Men her er et utdrag fra et fritekstsvar:
Statsforvalteren i Innlandet: Statsforvalteren vil peke på en utfordring som vi mener kan oppstå i saksbehandlingen knyttet til innplassering av barnehager på de foreslåtte prosentsatsene for pensjonstilskudd. Det følger av forslaget til nye regler at kommunene må innhente dokumentasjon om avtalevilkårene i private barnehager og utfra dette fastsette hvilken prosentsats barnehagen skal innplasseres på. Vi mener det kreves kompetanse på pensjon og ulike pensjonsordninger for at kommunene skal kunne gjøre de vurderingene som forskriften legger opp til. Vi stiller spørsmål til om kommunene har denne kompetansen i barnehageadministrasjonen per. i dag.