Finansieringsforskriften som vil gjelde fra og med tilskuddsåret 2027, er i tråd med forslagene regjeringen hadde ute på høring fra juni til september i fjor.
Enkelt forklart vil den nye finansieringen inneholde følgende komponenter:
- Grunntilskudd, inkludert administrasjonspåslag.
- Ekstra grunntilskudd for barnehager med særlige driftsforutsetninger eller behov.
- Tilleggstilskudd i forbindelse med kommunale satsinger.
- Pensjonstilskudd på 5, 8 eller 11 prosent av barnehagens egne lønnsutgifter.
- Søknadsordning for dekning av pensjonsutgifter (ble innført 1. januar 2026).
- Eiendomstilskudd der trappetrinnsmodellen (lavere sats i takt med barnehagebyggets alder) avvikles og erstattes av flat sats.
Administrerende direktør Jørn-Tommy Schjelderup har så langt bare lest nyhetsmeldingen fra regjeringen om at en ny forskrift er fastsatt.
– Jeg må derfor avvente til selve forskriften er offentlig, og vi har fått gått grundig gjennom den, før jeg kan uttale meg om detaljene i innholdet. Men overordnet er det ingen store overraskelser her, sier Schjelderup.
Tar ikke stortingsvedtak på alvor
Han er imidlertid forundret over at Kunnskapsdepartementet fortsetter det han oppfatter som en uthaling av spørsmålet om retten til dekning av dokumenterte pensjonsutgifter.
– Når Kunnskapsdepartementet skriver at «det er et budsjettspørsmål hvorvidt søknadsordningen skal justeres på sikt», forsterkes inntrykket av at regjeringen ikke tar gjentatte stortingsvedtak på alvor. Jeg skjønner at det må finnes inndekning for de økte kostnadene i revidert nasjonalbudsjett. Men slik saken nå omtales, fortsetter regjeringen seigpiningen av sektoren, sier Schjelderup.
Kritisk til eiendomstilskudd
Han er også sterkt kritisk til at et nytt eiendomstilskudd i makro skal ligge på samme nivå som det gamle kapitaltilskuddet, uten noen grundig utredning.
Ettersom godt over 90 prosent av barnehagene i dag har lavere sats, innebærer endringen at den nye, flate satsen vil ligge nær det som i dag er laveste sats.
– Det kan se ut til at regjeringen bare har bestemt seg for at det ikke skal mer penger inn i sektoren. Dermed har man verken utredet om nivået på eiendomstilskuddet gir likebehandling av kommunale og private barnehager, eller om det dekker sektorens faktiske behov, sier Jørn-Tommy Schjelderup.
Brudd med barnehageforliket
Han frykter at en fortsatt underfinansiering av barnehagenes kapitalkostnader vil ha alvorlige konsekvenser for mange barnehager der vedlikeholds- og rehabiliteringsbehovet er stort.
– Dette er også derfor et brudd på barnehageforliket der partiene var enige om å «legge til rette for god barnehagedrift, at private barnehager skal ha forutsigbare rammevilkår og en sunn og bærekraftig økonomi.» Dette har tilsynelatende ikke vært en del av vurderingen i Kunnskapsdepartementet, sier Schjelderup.
Under kan du se en skjematisk sammenligning av gammelt og nytt finansieringssystem:
Gammelt finansieringssystem |
Nytt finansieringssystem |
DriftstilskuddDriftsutgifter per barn i kommunale barnehager. Bygger på kommunale regnskap to før tilskuddsåret, men justert for forventet lønns- og prisvekst. Administrasjonspåslag på 4,3 % av driftskostnadene i kommunale bhg. Kommunens pensjonsutgifter er holdt utenom beregningsgrunnlaget, men erstattet av et pensjonspåslag på 10 % av kommunens lønnsutgifter per ansatt. Søknadsordning for private barnehager med høyere pensjonsutgifter, forutsatt pensjonsavtale fra før 2019.
|
GrunntilskuddDriftsutgifter per barn i kommunale barnehager. Bygger på kommunale regnskap to år før tilskuddsåret, men justert for forventet lønns- og prisvekst. Administrasjonspåslag tilsvarende gammelt finansieringssystem. Kommunens pensjonsutgifter er holdt utenom beregningsgrunnlaget. Finansiering av pensjon: Se Pensjonstilskudd
|
|
|
Ekstra grunntilskuddSærlige kostnader i kommunale barnehager knyttet til f. eks geografiske eller sosiale vilkår, kan holdes utenom beregningen av grunntilskudd. Private barnehager som har tilsvarende geografiske eller sosiale vilkår som disse kommunale barnehagene, vil i så fall ha rett på ekstra grunntilskudd. |
|
|
TilleggstilskuddKostnader til lokalt vedtatte kvalitetskrav (ut over nasjonale krav), kan holdes utenfor beregningen av grunntilskudd. Private barnehager som oppfyller slike lokale kvalitetskrav, vil få tilleggstilskudd for å bli likebehandlet. Tilleggstilskudd til private barnehager dersom grunntilskuddet ikke bygger på oppfylt bemannings- og pedagognorm. |
Pensjonspåslag* Se over (driftstilskudd). |
PensjonstilskuddBasert på hvilken pensjonsordning den private barnehagen har, skal kommunen gi et pensjonstilskudd på 5, 8 eller 11 prosent av barnehagens lønnsutgifter. Barnehager som har høyere pensjonsutgifter enn pensjonstilskudd, kan få dette dekket, men med følgende begrensninger:
PBL gjorde i september 2025 beregninger som estimerte at ny tilskudds- og søknadsordning gir åtte av ti PBL-barnehager mindre penger til pensjon enn det de avtalte ordningene koster. Gjennom vedtak på Stortinget i oktober 2025 og mars 2026 er regjeringen bedt om å komme tilbake med en bedre søknadsordning, i samsvar med barnehageforliket fra mai 2025. |
KapitaltilskuddPrivate barnehager får et tilskudd med nasjonalt fastsatt sats som i teorien skal dekke rente- og avskrivningskostnader på bygg. Det utbetales et tilskudd per barn med plass i barnehagen. Satsen går ned i takt med hvor mange år det er siden barnehagebygget ble godkjent. I 2026 er satsene disse, differensiert på godkjenningsår:
|
EiendomstilskuddPrivate barnehager skal få et tilskudd med nasjonalt fastsatt sats som i teorien skal dekke rente- og avskrivningskostnader på bygg. Det utbetales et tilskudd per barn med plass i barnehagene. Det innføres én felles sats for eiendomstilskudd. Denne satsen tar utgangspunkt i dagens samlede utbetaling til kapitaltilskudd og justeres deretter årlig i tråd med kommunal prisvekst (deflator). Ettersom godt over 90 prosent av barnehagene i dag har laveste sats på kapitaltilskudd, vil det nye eiendomstilskuddet ligge nær det som i dag er laveste sats. |