Basil og pensjonsutgifter i private barnehager
PBL-notat, mars 2026
Innledning
Med bakgrunn i barnehageforliket fra mai 2025, ble 3. juni samme år følgende vedtatt på Stortinget, med 91 mot 13 stemmer:
«Stortinget ber regjeringen innføre en ny søknadsordning for pensjonstilskudd for private barnehager. Søknadsordningen må være forutsigbar, med tydelig regelverk, ha et rimelig tak og være utformet slik at barnehagene får dekket dokumenterte pensjonskostnader. Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en konkretisering av modellen.»
Et nytt, og enda mer tydelig, anmodningsvedtak om saken, ble fattet i forbindelse med trontaledebatten 14. oktober samme år.
BASIL er Utdanningsdirektoratets (Udir) elektroniske system for innsamling av barnehagestatistikk og regnskapsdata. Det brukes av barnehager, kommuner og statsforvaltere for å rapportere tall om barn, ansatte og økonomi.
I forbindelse med endringer i finansieringssystemet for private barnehager, synes det som om Kunnskapsdepartementet i all hovedsak bruker Basil som kunnskapsgrunnlag i kartleggingen av pensjonsutgifter i private barnehager.
Departementet bruker disse tallene for å synliggjøre hva som er et det reelle behovet i sektoren.
I dette notatet vil PBL vise at gamle Basil-tall alene ikke er egnet for å tegne et korrekt bilde av private barnehagers pensjonsutgifter, og at ufullstendige og utdaterte tall ikke er egnet for å oppfylle intensjonene med barnehageforliket og to anmodningsvedtak.
Eksempelet Hagebyen
I et svar på et skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Guri Melby (V), skriver kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) om dekning av pensjonsutgifter til Hagebyen private barnehage i Trondheim:
«I den siste regnskapsrapporteringen fra 2024 har Hagebyen Private Barnehage, som er nevnt i begrunnelsen for spørsmålet, oppgitt en netto pensjonsprosent på 8,5 prosent av lønnskostnadene, mens taket i den nye søknadsordningen er satt til 13 prosent av pensjonsgivende lønnskostnader. Det er mulig barnehagens pensjonskostnader vil øke i fremtiden, men dersom kostnadene er på samme nivå som barnehagen har rapportert i 2024, så bør pensjonstilskuddet og søknadsordningen gi tilstrekkelig god dekning av pensjonsutgiftene.»
Statsråden oppgir ikke hva slags data som er inkludert i «den siste regnskapsrapporteringen» fra 2024. Men det er grunn til å tro at det er dreier seg om følgende poster i Basil:
5945 Brutto pensjonsforsikring for ansatte: kr. 328 147,-
5947 Ansattes egenandel i pensjonsordning: kr - 67 477,-
I Basil gir dette en pensjonsutgift på 260.670 kroner. Ettersom de rapporterte lønnskostnadene er på 3.073.442 kroner, blir pensjonskostnaden på 8,48 prosent. En slik ukritisk bruk av Basil-data gir dermed statsråden rett.
Basil-rapporteringen er imidlertid ikke nødvendigvis fasit på hvilke pensjonsutgifter en barnehage har hatt. En gjennomgang av pensjonsfakturaene fra Storebrand til Hagebyen private barnehage for 2024, viser følgende regnestykke:
For Hagebyen Private Barnehage – en liten barnehage som i 2024 hadde rapportert 16 barn – er det altså en differanse på mer enn 100.000 kroner i pensjonsutgifter, alt etter om man undersøker primærkilden (fakturaer) eller sekundærkilden (post 5945 og 4947 i Basil).
Særregel for barnehager med historiske forpliktelser
I forbindelse med innføringen av en ny søknadsordning 1. januar 2026, er det etablert en særregel for private barnehager med historiske forpliktelser knyttet til offentlig tjenestepensjon.
Mens andre private barnehager må forholde seg til en søknadsordning med en øvre grense på 13 prosent pensjonsutgifter, vil de navngitte barnehagene som kommer inn under særregelen, kunne få dekket pensjonsutgifter oppad begrenset til 20 prosent av barnehagens pensjonsgivende lønn.
Da kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun, på Stortinget 26. februar 2026 redegjorde for regjeringens arbeid med styring og finansiering av barnehagesektoren, sa hun dette om ordningen:
«Særregelen omfatter i overkant av 130 barnehager som har et mye høyere kostnadsnivå enn resten.»
Dersom man følger Kunnskapsdepartementets logikk, og bruker postene 5001-5004, 5945 og 5947 i Basil for å fastslå pensjonsutgiftene, burde det vært rapportert pensjonsutgifter i disse barnehagene som overstiger 13 prosent med god margin.
For 2024 er det imidlertid 23 barnehager – en sjettedel av barnehagene i ordningen – som er omfattet av særordningen, som i Basil er oppført med pensjonsutgifter fra 5,0 prosent og ned til minus 2,4 prosent.
Vi har i tabellen under valgt å anonymisere de fleste barnehagene, men latt noen stå usladdet. Dette for å synliggjøre at et mulig problem med feilrapportering i Basil også kan omfatte organisasjoner med presumtivt store administrative ressurser:
PBL har ikke undersøkt hvor mye disse barnehagene faktisk har betalt til pensjon for sine ansatte. Men det er – for å si det forsiktig – grunn til å anta at de utvalgte postene i Basil-rapporteringene ikke gir noe fullstendig bilde på pensjonsutgiftene.
Er pensjonsutgiftene ført på riktig post?
Skal Basil være en egnet kilde for å fastslå faktiske pensjonsutgifter, forutsettes det at premiene rapporteres på post 5945 - Brutto pensjonsforsikring for ansatte.
Likevel er den i flere tilfeller null.
Det betyr ikke at pensjonsutgiftene ikke finnes, men at den som har rapportert barnehagens regnskapstall i Basil, har ført utgiftene på en annen post.
Kan kostnadene for eksempel være ført på 5420 Innberetningspliktig pensjonskostnad (ikke pensjonsforsikring), eller et annet sted?
Da Telemarksforskning hadde en gjennomgang/vurderinger av 2022-dataene kom de bl.a. til:
«Alle ordinære barnehager med regnskapstall for 2022 består av 2395 enheter. Av disse har:
- 70 ingen opplysninger (prikket) for post 5945
- 9 null i oppgitt kostnad
- 5 barnehager hadde negativ utgift
Etter disse slettingene gjenstår da 2311 ordinære barnehager med positive beløp på post 5945.
Blant disse finnes det 63 barnehager som har ført positive beløp på post 5420 Innberetningspliktig pensjonskostnad, og 12 som har ført beløp på post 5950 Egen pensjonsordning. Vi mistenker at det kan være unøyaktige opplysninger om pensjon blant disse barnehagene, og utelater dem fra gjennomsnittsberegningen. Fem barnehager har ikke oppgitt type pensjonsordning, så vi holder også disse utenfor. Etter fjerning av disse gjenstår et utvalg på 2231 ordinære barnehager med pensjonsutgifter ført på post 5945.»
Kvaliteten på innrapporteringen
- Brutto eller netto?
Også om pensjonsutgiftene blir ført på riktig post, vil det kunne oppstå feil. For eksempel er det forskjell på om ansatte sin egenfinansiering trukket fra eller ikke.
Her har Utdanningsdirektoratet kommet med ytterligere/endret veiledning de siste årene. 5945 skal være brutto/betalt premie, så kan man ta med post 5947 dersom man ønsker å komme frem til barnehagens/eiers andel. Tidligere år var det usikkerhet, og noen barnehager hadde åpenbart rapportert «netto», andre «brutto», noe som i sum svekker kvaliteten på Basil som eneste kilde for pensjonsutgifter.
- Premiefondsbruk?
Det forutsettes at post 5945 er betalt premie. Det vil si at premier/fakturaer betalt av premiefond ikke inngår.
Også her er det kommet ytterligere veiledning de siste årene. Men det er vanskelig å fastslå om det overalt er samsvar mellom utbetalte og rapporterte beløp.
- AFP?
For en del barnehager har det historisk vært tvil om hvor AFP-premien skulle bli regnskapsført/utgiftsført. Det forutsettes at den er ført sammen med annen pensjon på post 5945.
De to siste rapporteringsårene er det kommet inn en egen note hvor barnehagen bes om å «Oppgi AFP som er inkludert i konto 5945»). Men PBL har ikke kjennskap til om alle som rapporterer til Basil, har oppfattet dette og rettet seg etter det.
Historisk er det ikke noen tvil om at enkelte barnehager rapporterte/regnskapsførte AFP-premie under lønn/lønnsposter.
Konklusjonen er at den nyere veiledningen vil gjøre Basil mer egnet fremover enn bakover i tid til å dokumentere pensjonsutgifter, men at det må tas høyde for at det også fremover kan bli gjort enkelte feil.
Historiske og fremtidige pensjonsutgifter
Et annet viktig spørsmål er hvor relevante regnskapsførte pensjonsutgifter i 2024 er for å si noe sikkert om pensjonsutgiftene fra 2026 og fremover.
Kunnskapsministerens formulering fra stortingssalen om at «Det er mulig barnehagens pensjonskostnader vil øke i fremtiden», virker noe lettvint ettersom PBL har gitt departementet rikelig med dokumentasjon på konsekvensene av innføring av ny AFP.
Da et bredt flertall på Stortinget i mai 2025 inngikk et nytt barnehageforlik, var en viktig del av forliket å etablere en søknadsordning som dekket barnehagenes dokumenterte pensjonsutgifter. Et klart uttrykt mål var å sikre likeverdige pensjonsvilkår for ansatte i kommunale og private barnehager.
Elise Waagen, som ledet Arbeiderpartiets arbeid med barnehageforliket, skrev følgende i et innlegg på Fagforbundets nettsider 4. juni 2025, kort tid etter at forliket var i havn og ny barnehagelov var vedtatt:
«En klar svakhet med reglene for tilskudd til private barnehager har vært at systemet har stått i veien for likeverdige pensjonsvilkår. Ansatte i private barnehager bør ha like gode pensjonsvilkår som ansatte i offentlig barnehager. Dette har det vært viktig å rette opp i. Gjennom den nye barnehageloven skal ikke lengre systemet stå i veien, og heller legge til rette for at ansatte i private barnehager skal få likeverdige pensjonsvilkår.»
En uke etter Waagens innlegg ble publisert, og med politiske løfter om dekning av pensjonsutgifter som bakteppe, inngikk PBL og fagforeningene avtale om innføring av ny og livsvarig AFP, lik den som i 2025 ble innført i offentlig sektor.
Foreløpige beregninger viser at ny AFP vil ha en gjennomsnittlig kostnad på 1,67 prosent av barnehagenes pensjonsgivende lønn. Men dette vil variere fra barnehage til barnehage.
I tillegg bør det gjentas at pensjonsutgiftene varierer – både fra barnehage til barnehage, og fra år til år. For eksempel kan det påløpe betydelige engangsutgifter når en ansatt slutter i jobb i en barnehage før oppnådd pensjonsalder. Ansatte med ytelsespensjon varierer fra barnehage til barnehage, og de har typisk høyere pensjonsutgifter per ansatt sammenlignet med ansatte i hybridordningen.
Alt dette indikerer at beregning av pensjonsutgifter i private barnehager, er atskillig mer sammensatt enn de enkle svarene som Kunnskapsdepartementet så langt har lagt frem.
Oppsummering
Basil er Utdanningsdirektoratets (Udir) elektroniske system for innsamling av barnehagestatistikk og regnskapsdata.
I dette notatet har PBL vist at dette rapporteringssystemet ikke er egnet til å gi presise tall for pensjonsutgifter i private barnehager bakover i tid. Det kan dokumenteres vesentlige avvik i hva barnehager faktisk betaler i pensjon for sine ansatte og det som fremkommer av Basil-tallene.
Mens kunnskapsministeren viser til at en navngitt privat barnehage i 2024 hadde pensjonsutgifter på 8,5 prosent av lønnsutgiftene, viser fakturaene at de faktiske utgiftene var på 10,6 prosent.
Av cirka 130 barnehager som, ifølge kunnskapsministeren har et «mye høyere kostnadsnivå enn resten», og derfor er omfattet av en særregel for dekning av pensjonsutgiter, har 23 barnehager Basil-rapporterte pensjonsutgifter fra 5,0 prosent til minus 2,5 prosent.
Og skulle vi – rent hypotetisk – si at Basil-tallene fra 2024 ga et presist uttrykk for pensjonsutgiftene i private barnehager i fortid, vil de uansett ha begrenset verdi for å dokumentere pensjonsutgiftene for 2026 og årene fremover.
Både i offentlig sektor og det største tariffområdet i privat barnehagesektor er det nylig innført ny og livsvarig AFP. Dette gir økte kostnader, som politikerne gjennom barnehageforliket har lovt skal dekkes av det offentlige.
Når Kunnskapsdepartementet bruker utdaterte og ufullstendige tall som dokumentasjon på pensjonsutgifter, har dette dannet grunnlag for en søknadsordning som verken er i tråd med barnehageforliket eller to stortingsvedtak.