Det sier PBL-direktør Jørn-Tommy Schjelderup. Denne uken har PBL, i møte med politisk ledelse i Kunnskapsdepartementet, fått viktige – men samtidig nedslående – avklaringer om hvordan ny forskrift om finansiering av private barnehager er å forstå.
Den nye finansieringsforskriften ble fastsatt av Kunnskapsdepartementet 23. mars.
Halvparten av kommunene beregner feil tilskudd
Siden offentliggjøringen har PBL jobbet med å kartlegge alle konsekvensene av de nye forskriftsreglene. I dette arbeidet er det avdekket en vesentlig endring som det ikke tidligere er opplyst om:
Som en konsekvens av at kommunene fremover skal fastsette satser for grunntilskudd (dagens driftstilskudd) i egne lokale forskrifter, fratas de private barnehagene muligheten til å klage på satsen for grunntilskuddet fra kommunen.
I dag er fastsettelse av sats for driftstilskuddet et enkeltvedtak som kan påklages til Statsforvalteren, i tråd med reglene i forvaltningsloven. Denne ordningen har de siste to tiårene vært kritisk viktig for å kunne sikre at private barnehager i størst mulig grad får de tilskuddene de har krav på.
Som kjent avdekker PBL årlig svært mange feil i beregningene fra kommunene. De siste årene har PBL kontrollert satsvedtakene i om lag 200 kommuner årlig, og funnet feil i halvparten av disse. Noen satsvedtak blir korrigert i samarbeid med kommunene, andre etter klageprosesser.
PBL: – Et kritisk regimeskifte
Den nye, nasjonale forskriften som Kunnskapsdepartementet har fastsatt – og som etter PBLs syn er klart i strid med tidligere føringer og vedtak på Stortinget – innebærer at private barnehager kun kan gi innspill til kommunens satser og satsgrunnlag når kommunens lokale forskrifter er ute på offentlig høring.
Dersom kommunen velger å ikke lytte til innspillene, har PBL og de private barnehagene ingen klageadgang og kommunen står i realiteten fritt til å fastsette kommunens satser for grunntilskudd. Alternativet for de private barnehagene kan være å prøve slike saker for domstolene, noe som både vil være svært ressurskrevende og konfliktdrivende.
– Dette er et kritisk regimeskifte som innebærer en alvorlig og uholdbar svekkelse av private barnehagers rettssikkerhet. PBL er svært bekymret for konsekvensene dette kan medføre, for barnehagene og for barn og ansatte i private barnehager. Vi har innstendig bedt politisk ledelse i departementet om å reversere denne endringen, men ikke fått gehør for det, og er derfor i gang med å følge opp denne saken på andre måter, sier administrerende direktør Jørn-Tommy Schjelderup i PBL.
Lokale høringer – kommunen kan gjøres som de vil
Han er klar på at mulighetene til å gi innspill om beregningsfeil og annet i høringsprosessene i kommunene ikke er tilstrekkelig for å ivareta de private barnehagene godt nok.
– Det er i og for seg fint å bli invitert til å gi innspill i lokale høringer. Men det vil være helt opp til kommunen selv å avgjøre om de ønsker å lytte til disse høringsinnspillene eller ikke. Dette er ikke minst siste års nasjonale prosesser knyttet til styring og finansiering av private barnehager er et eksempel på, der regjeringen selv har vist ryggen til tusenvis av tilbakemeldinger og høringssvar. Derfor er vi opptatt av at det, også i fremtiden, må være en klagerett som sikrer de private barnehagene, sier Schjelderup.
Han minner om at PBL i flere år har fått medhold i om lag 90 prosent av tilskuddsklagene.
PBL: – Ny omkamp fra regjeringen
Da kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun og regjeringen i november 2024 la frem svært omdiskuterte høringsforslag, blant annet om kommunal styring av overkapasitet og kommunale forskrifter om beregning av driftstilskudd, ble det sterke reaksjoner. Forslagene møtte sterk motstand, både blant private barnehager, kommuner, statsforvaltere og andre høringsinstanser. Totalt kom det inn om lag 3.600 høringssvar.
Mange var blant annet kritiske til det foreslåtte konseptet med lokale tilskuddsforskrifter og mulighet for økt bruk av kommunalt skjønn ved beregning av tilskudd.
– Dette er atter en ny omkamp fra kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun og regjeringen, slik de tidligere også har tatt gjentatte omkamper i saken om dekning av private barnehagers pensjonskostnader. Tidligere forslag om å gi kommunene muligheten til å bruke skjønn ved utmåling av tilskudd vakte sterke protester fordi det åpnet for utvidet forskjellsbehandling av private barnehager og innebærer mye merarbeid og konfliktrisiko for kommunene, sier Schjelderup – og legger til:
– Dette minner om en snikinnføring av et konsept som regjeringen vinteren 2025 måtte legge i skuffen etter sterke protester fra barnehager, kommuner og Stortinget. Det kan vi selvsagt ikke akseptere.
Bryter med barnehageforliket – ikke belyst i høringer
PBL reagerer sterkt på at kunnskapsministeren – nok en gang – bryter med klare føringer fra barnehageavtalen og barnehageforliket på Stortinget. Blant føringene – som også Arbeiderpartiet på Stortinget den gang stod bak – var blant annet:
«Kommunen må vise hvordan tilskuddene er beregnet, i tråd med de forvaltningsrettslige kravene som gjelder ved enkeltvedtak.»
PBL er også sterkt kritisk til at endringen – fra enkeltvedtak med klageadgang til lokal forskrift kun med innspillsmuligheter – ikke har vært omtalt i Kunnskapsdepartementets egen lovproposisjon, og dermed heller ikke var tema i behandling av endringer i barnehageloven sommeren 2025.
– Endringen er alvorlig i seg selv. At den kommer helt uten forvarsel og uten at regjeringen har belyst dette i noen av høringsnotatene, gjør situasjonen enda verre. Kunnskapsministeren har mye å svare for i denne saken og vi forventer at hun kommet på banen og rydder opp.