I høringen ber Kunnskapsdepartementet om din mening om det foreslåtte regelverket for tilskudd til private barnehager.
Ikke minst gjelder det tilskudds- og søknadsordningen for pensjon.
I høringen er det lagt opp til at høringsinstansene skal svare «ja», «nei» eller «vet ikke» på mer enn 50 spørsmål.
Hvis du har lyst til å svare, men synes dette blir for omfattende, kan du velge å svare på bare noen av spørsmålene.
Under har PBL plukket ut noen av de viktigste spørsmålene – med korte oppsummeringer av PBLs høringssvar.
Medlemsbarnehagene står selvsagt helt fritt til å svare det man selv mener er riktig. Men de som ønsker å la seg inspirere av PBLs argumenter, kan gjerne gjøre det.
Kapittel 6. Pensjonstilskudd til private barnehager
Støtter dere forslaget om å fastsette tre prosentsatser på hhv. 5, 8 og 11 prosent?
- Nei. Dette er i strid med barnehageforliket og anmodningsvedtak på Stortinget.
- Åtte av ti medlemsbarnehager i PBL vil ikke få dekket sine dokumenterte pensjonsutgifter med et pensjonstilskudd på 11 prosent. Høyeste sats er dermed for lav til å dekke barnehagenes pensjonsutgifter over tid.
- Settes satsen på 11 prosent av lønn, vil det bli veldig mange søknadsprosesser, med unødvendig mye administrasjon, både for barnehagene og kommunene. Det vil gi økt risiko for konflikter, noe ingen av partene er tjent med.
Støtter dere forslaget om en søknadsordning der barnehager som samlet over de tre siste årene har mer enn 5 prosent høyere utgifter til pensjon enn det de får dekket etter hovedregelen, får dekket utgiftene som overstiger 5 prosent?
- Nei. Dette er i strid med barnehageforliket og anmodningsvedtak, og det er også i strid med det lovfestede prinsippet om likebehandling.
- Åtte av ti PBL-barnehager vil ha høyere pensjonsutgifter enn pensjonstilskudd. Det vitner om at tilskuddet er for lavt. Når departementet deretter foreslår at barnehagene selv skal dekke fem prosent (11,00-11,55 prosent) av underfinansieringen, skyves problemet direkte over på de private barnehagene. Det er urimelig, uforsvarlig og uakseptabelt.
- Også forslaget om en gjennomsnittsberegning over tre år, vil true barnehagenes evne til å opprettholde likeverdige pensjonsavtaler. Hvis en barnehage selv må forskuttere udekket pensjonskostnad i tre år av gangen før man kanskje får noe dekket etter søknad, vil det gå hardt ut over likviditeten.
- Fire av ti private barnehager går med underskudd. En søknadsordning som ikke er i tråd med stortingsflertallets bestilling, er å anse som uforsvarlig.
Støtter dere at kommunens plikt til å dekke barnehagens pensjonsutgifter etter søknadsordningen begrenses oppad til 13 prosent av pensjonsgivende lønn i barnehagen?
- Nei. Dette er i strid med barnehageforliket og anmodningsvedtak på Stortinget.
- Ifølge Telemarksforsking har kommunale barnehager i perioden 2023-2025 hatt pensjonskostnader i størrelsesorden 17-23 prosent av pensjonsgivende lønn.
- Private barnehager kan tilby ansatte likeverdige pensjonsordninger for en lavere pris enn dette. Å sette en en øvre kostnadsgrense på 13 prosent av lønn, er likevel ikke realistisk.
- Stortingsflertallet har bestilt en søknadsordning med et «rimelig tak». Skal taket være rimelig, må ordningen fange opp de helt naturlige svingningene i barnehagenes pensjonsutgifter. Det gjør ikke en søknadsordning med et tak på 13 prosent.
- Er den øvre grensen for lav, vil dette true private barnehagers evne til å tilby likeverdige pensjonsvilkår for sine ansatte.
Kapittel 7. Eiendomstilskudd til private barnehager
Støtter dere forslaget om å videreføre nivået på dagens kapitaltilskudd i det nye eiendomstilskuddet?
- Nei. Det er gått mer enn 20 år siden det første barnehageforliket som satte fart på utbygging av barnehager. Sektoren preges i dag av et stort rehabiliteringsbehov. Et fremtidig eiendomstilskudd må være innrettet slik at det setter private barnehager i stand til å ivareta dette behovet.
- De siste årene har sektoren opplevd store økonomiske utfordringer, og fire av ti barnehager leverer hvert år negativt årsresultat.
- I den situasjonen er større og mindre rehabiliteringsoppgaver satt på vent. Barnehager bruker mindre penger på bygg enn det som er det reelle behovet.
- I stedet for å legge dagens nivå på kapitalkostnader og kapitaltilskudd til grunn, må det reelle behovet kartlegges før nivå på et nytt eiendomstilskudd fastsettes.
Legg til generell kommentar (helt nederst i skjemaet)
Ansatte i barnehager er like mye verdt uavhengig av om de jobber i offentlig eller privat sektor. Regelverket for finansiering av private barnehager må derfor utformes på en måte som gir private barnehager like gode forutsetninger som kommunale barnehager for å tilby gode tariffavtaler.
Etter at et bredt flertall på Stortinget er blitt enige om prinsippene for fremtidig finansiering av pensjon i private barnehager, er det veldig skuffende å registrere Kunnskapsdepartementet ikke følger opp bestillingene fra nasjonalforsamlingen.
Mens Stortinget har bedt om en finansiering av pensjonsutgifter som dekker private barnehagers utgifter til likeverdige pensjonsordninger, viser PBLs tall at åtte av ti barnehager blir underfinansiert med departementets forslag til pensjonstilskudd og søknadsordning.
Som en konsekvens av det nye barnehageforliket på Stortinget, har PBL og fagforeningene i sektoren inngått avtale om innmelding i livsvarig AFP-ordning, lik den som i 2025 ble innført i offentlig sektor. Ny AFP skal i henhold til avtalen innføres fra 2026.
Det er derfor helt avgjørende for sektoren – og tilliten til de folkevalgte – at intensjonene i barnehageforliket følges opp og en ny søknadsordning for dekning av pensjonsutgifter er på plass 1. januar 2026.