Ifølge statistikk som strekker seg tilbake til 1999, har det aldri kommet inn flere svar i en høring fra Kunnskapsdepartementet, enn i barnehagehøringen som ble avsluttet ved midnatt torsdag 1. februar.
Administrerende direktør Jørn-Tommy Schjelderup i PBL er imponert over engasjementet i saken og vil gjerne takke alle medlemsbarnehager som har bidratt, både i form av egne høringssvar og informasjonsarbeid ut mot omgivelsene lokalt.
– Departementet har ikke rukket å publisere alle høringssvarene ennå. Derfor er det for tidlig å gi noen entydige svar om hva slags tilbakemeldinger departementet har fått fra de ulike delene av samfunnet. Men så langt ser det ut til at noen av de mest kontroversielle forslagene møter sterk motstand, ikke bare fra barnehager og foreldre, men også fra mange kommuner og andre høringsinstanser, sier Jørn-Tommy Schjelderup.
Viktig milepæl i langt løp
Han sier at høringen er en viktig milepæl i denne saken, og han gleder seg til å få et mer fullstendig bilde av hva ulike høringsinstanser har vektlagt og konkludert med.
Men han understreker at prosessen om ny styring og finansiering av private barnehager på langt nær er over.
– Det regjeringen selv har lagt opp til, er at et nytt regelverk skal tre i kraft 1. januar 2026. Det kan høres ut som det er lenge til, men skal vi ha på plass varige ordninger som både ivaretar barnas, foreldrenes, barnehagenes og kommunenes behov, er det viktig at alle parter jobber konstruktivt og målrettet i månedene som kommer, sier Schjelderup.
Anerkjenner behovet for endring
I høringen handlet veldig mye om de punktene i høringsnotatet som opplevdes mest problematisk. Men bildet er ikke sort/hvitt. Derfor gjentar Schjelderup noe av budskapet fra PBLs høringssvar, der det sto:
«PBL anerkjenner at det er behov for endringer i finansieringssystemet for private barnehager. Endringer som gjøres, skal være med sikte på at alle barn skal sikres et likeverdig barnehagetilbud av høy kvalitet, uavhengig av hvem som eier barnehagen og hvilken kommune barnehagen ligger i.
Når endringer i finansiering og regulering skal skje, må det bygge på et godt og oppdatert kunnskapsgrunnlag. Konsekvenser for de berørte må utredes nøye. Og om endringer virkelig skal være til barnas beste, må alle barnehager være sikret en finansiering som gir grunnlag for å oppfylle gjeldende lovkrav – herunder bemanningsnorm og pedagognorm.»
Støtter flere punkter i høringsnotatet
– Det er også flere punkter i høringsnotatet der PBL stiller seg bak regjeringens forslag. Det er viktig for oss at offentligheten skal være trygg på at penger brukt på private barnehager, kommer barna til gode. Dessuten er vi for eksempel helt tydelige på at alle som jobber i barnehager skal ha krav på likeverdige lønns- og pensjonsvilkår gitt at den offentlige finansieringen er likeverdig, sier Schjelderup.
Han legger til:
– I høringen har vi naturlig nok måttet bruke mest energi på forslagene som etter vår mening vil ha store og svært alvorlige konsekvenser for sektorens forutsetninger for å innfri ambisjonene om høyere og jevnere kvalitet. Men når vi nå er over i neste fase, vil vi også jobbe med hvilke muligheter vi kan finne på områdene der regjeringen og de private barnehagene har felles ambisjoner.
Den videre prosessen
For myndighetene vil det videre arbeidet med denne saken ha flere trinn:
- Først vil departementet gå gjennom høringssvarene og foreta en analyse av materialet.
- I løpet av våren er det ventet at regjeringen vil legge frem en lovproposisjon om paragrafene i høringsnotatet 15-17, som handler om unntaksbestemmelser til tidligere vedtatte bestemmelser om selvstendige rettssubjekter og tilleggsvirksomhet.
- Til høsten er det ventet, men ikke sikkert, at regjeringen vil komme med et revidert lovforslag i et nytt høringsnotat.
- En lovproposisjon vil da legges frem vinteren/våren 2025, med behandling i løpet av våren.
- Ikrafttredelse av et nytt regelverk er ventet fra 1. januar 2026.