Debattinnlegg: Forskjellsbehandling av barnehager er ikke bærekraftig

I et innlegg i flere aviser hevder Arbeiderpartiets Elise Waagen at PBL «kjører en mediekampanje mot regjeringas forslag om å lande et bærekraftig system for barnehagene våre». I dette innlegget svarer PBLs administrerende direktør Jørn-Tommy Schjelderup at regjeringens forslag er «alt annet enn bærekraftig.»

Debattinnlegg: Forskjellsbehandling av barnehager er ikke bærekraftig

Hvis Arbeiderpartiet kjemper for gode barnehager til alle barn, bør de mest dramatiske forslagene til lovendringer i sektoren trekkes tilbake, skriver PBLs Jørn-Tommy Schjelderup i dette debattinnlegget.

Publisert:

I et innlegg i flere aviser hevder stortingsrepresentant Elise Waagen (Ap) at PBL «kjører en mediekampanje mot regjeringas forslag om å lande et bærekraftig system for barnehagene våre».

Problemet er at forslaget fra regjeringen er alt annet enn bærekraftig.

Bakgrunnen for saken er at regjeringen 1. november sendte et forslag til styring og finansiering av private barnehager ut på høring.

Det 213 sider lange høringsnotatet inneholder en rekke lovforslag. Noen av dem kan vi i PBL støtte. Andre – og særlig to av dem – vil ha svært dramatiske konsekvenser dersom de blir vedtatt:

  1. Regjeringen foreslår å fjerne alle mekanismer for økonomisk likeverdig behandling av private og kommunale barnehager.
  2. Regjeringen foreslår at kommunene skal få inndra godkjenning av private barnehageplasser uavhengig av hvor høye søkertall barnehagene har.

I dag blir private barnehager i all hovedsak finansiert på bakgrunn av kostnadene per barn i kommunale barnehager i hjemkommunen to år i forveien. Dette er enkelt, oversiktlig og etterprøvbart.

Regjeringen foreslår nå at kommunene i stedet skal bruke skjønn for å avgjøre hvordan tilskudd skal beregnes og hvilke kriterier som skal vektlegges. Dette gir kommunene et betydelig rom til å forskjellsbehandle barn og barnehager – enten bevisst eller ubevisst.

I dag styrer foreldrene, gjennom sine valg, hvilke barnehageplasser som har livets rett når det er flere barnehageplasser enn barn. Overkapasitet håndteres ved at plassene familiene søker sine barn til, består, mens plassene det ikke er søkere til, blir stående ledige. Tomme plasser i private barnehager utløser ingen tilskudd og representerer dermed null risiko for kommunene.

Regjeringen foreslår nå at kommunene i større grad skal kunne ta valget for foreldrene – gjennom å kutte antallet plasser i private barnehager, for å få flere barn inn i kommunale barnehager uten nok søkere.

For private barnehager, som i dag leverer minst like gode tilbud som kommunale barnehager, men til en lavere kostnad for det offentlige, vil risikoen for underskudd og nedleggelse øke betydelig.

For småbarnsforeldre vil forslagene innebære at flere må takke ja til plass i en annen barnehage enn den de helst foretrekker. Det er også svært kritikkverdig.

PBL er enig i at dagens finansieringssystem ikke er godt nok. Vi er enig i at offentligheten skal ha god kontroll på at tilskudd og foreldrebetaling brukes i tråd med formålet.

Men vi mener at ny regulering og finansiering må bygge videre på de prinsippene som har gjort barnehageforliket til en suksess av de sjeldne for det norske velferdssamfunnet.

Og vi mener at foreldre skal kunne velge barnehage uten kommunal overstyring – og være trygge på at finansieringssystemet ikke fører til forskjellsbehandling av deres barn.

Høringsfristen i denne saken er 1. februar. Vi håper så mange som mulig vil engasjere seg.

Jørn-Tommy Schjelderup
administrerende direktør
PBL (Private Barnehagers Landsforbund)