Tirsdag 27. mai gikk fristen ut for komiteen til å avgi sin innstilling i saken.
Som tidligere antydet, har et bredt flertall av partiene på Stortinget kommet frem til et nytt regelverk med tydelige intensjoner om forutsigbare rammevilkår og bærekraftig økonomi for private barnehager.
Langt bedre enn høringen
Administrerende direktør i PBL, Jørn-Tommy Schjelderup, mener det som legges frem, er at langt steg i riktig retning for medlemsbarnehagene.
– Slik jeg leser dokumentet fra komiteen, er det veldig mye gjenkjennelig fra barnehageavtalen fra november 2024. Det gjør at loven som blir vedtatt i juni, vil bli langt bedre enn det forslaget som var ute på høring i vinter, sier administrerende direktør Jørn-Tommy Schjelderup i PBL.
Et fundament for forutsigbarhet
Han understreker at dokumentet er ferskt og at PBL ikke har gått grundig gjennom alle detaljene.
– Mye skal også følges opp videre, blant annet i forskriftsarbeid. Så vi er på ingen måte i mål. Men grunnlaget som er lagt, danner et fundament for et regelverk som vil gi sektoren større forutsigbarhet i årene fremover. Og det er helt nødvendig, sier Jørn-Tommy Schjelderup som gir ros til alle partier som gjennom det siste året har gjort en solid jobb i denne saken.
Saken skal etter planen til første gangs behandling på Stortinget tirsdag 3. juni.
Omfattende dokument
Dokumentet som utdannings- og forskningskomiteen nå har utarbeidet, er på 71 sider.
Noen viktige punkter om hva ulike flertall er enige om, følger nedenfor:
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Venstre, viser til avtaletekst som understreket at prinsippet om likebehandling av kommunale og private barnehager skulle ivaretas i loven. Flertallet viser til at det foreslås å lovfeste at regler om tilskudd til private barnehager særlig skal legge til rette for likebehandling av private og kommunale barnehagetilbud, forutsigbarhet for private barnehager, en mangfoldig barnehagestruktur og effektiv ressursbruk.
Flertallet fremmer på dette grunnlag følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i forskrift fastsette tre sjablonger for beregninger av pensjonstilskudd til private barnehager, hvorav en av sjablongene representerer bransjestandard.»
Flertallet ber samtidig departementet vurdere om ansatte på lukkede ytelsespensjonsordninger kan hensyntas særskilt i det nye tilskuddssystemet. Dette kan eksempelvis gjøres gjennom å innføre et eget påslag for ansatte på denne typen ordninger.
Flertallet mener at ny modell med tre satser bør tre i kraft i 2027.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Venstre, mener at det må innføres en søknadsordning som dekker dokumenterte pensjonskostnader for private barnehager dersom de overstiger det de private barnehagene får i tilskudd til pensjon i gjennomsnitt. Ordningen skal gjelde uavhengig av hvilken dato pensjonsavtalen er inngått. Partene skal involveres og innslagspunktet fastsettes i forskrift. Flertallet mener det er viktig å få på plass en fungerende og forutsigbar søknadsordning for tilskudd til pensjonskostnader, som et supplement til hovedregel for utmåling av tilskudd til pensjon som beskrevet i proposisjonen. Flertallet mener dette er en nødvendig sikkerhetsventil.
Flertallet fremmer på dette grunnlag følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge opp til at søknadsordningen beskrevet i lovforslaget ikke skal være tidsavgrenset, og at ordningen evalueres etter tre år.»
«Stortinget ber regjeringen innføre en ny søknadsordning. Søknadsordningen må være forutsigbar, med tydelig regelverk, ha et rimelig tak, og være utformet slik at barnehagene får dekket dokumenterte pensjonskostnader. Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en konkretisering av modellen.»
Flertallet mener at både nytt system for tilskudd til private barnehager – herunder utforming av og antall sjablonger og søknadsordning – skal være en del av evalueringen. Flertallet mener at i forbindelse med innføring av ny søknadsordning for pensjon i 2026, må private barnehager dokumentere sine utgifter til pensjon i året de søker for.
Flertallet mener at tilskudd til pensjon, både etter hovedregelen og søknadsordningen, må legge til rette for en likestilling av ansatte i private og kommunale barnehager med hensyn til pensjon, både når det gjelder kvalitet og nivå på ytelsene, og det må derfor kunne søkes om dekning av dokumenterte pensjonskostnader.
Flertallet er kjent med at bruk av kommunale premiefond, samt vilkår om at barnehagen har pensjonsavtale inngått før 1. januar 2019, har redusert muligheter for at private barnehager får dekket sine pensjonskostnader i eksisterende søknadsordning.
Flertallet understreker at tidspunkt for inngått avtale ikke skal være et kriterium i ny søknadsordning, samt at bruk av kommunale premiefond skal holdes utenfor beregningene.
Flertallet viser til at konsekvenser av et nytt regelverk vil påvirke kommunale tilskudd, og ber regjeringen følge med på virkningene av nytt tilskuddssystem etter at det har tredd i kraft. Flertallet understreker at en ny søknadsordning skal gjelde uavhengig av hvilken dato pensjonsavtalen er inngått.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Venstre, mener at en ny søknadsordning også vil kunne bidra til å kompensere barnehager for midlertidige høye utgifter i enkeltår, eksempelvis i forbindelse med innføring av AFP. Flertallet mener at kompensasjon for midlertidig forhøyede kostnader skal tre i kraft fra 2027.
Flertallet er opptatt av samtidig finansiering ved innføring og endring av eksisterende AFP-ordninger.
Flertallet mener at nye elementer som dagens rammetilskudd til kommune ikke tar høyde for, må finansieres fra ikrafttredelse.
Flertallet fremmer på dette grunnlag følgende forslag:
«Stortinget ber regjering komme tilbake til hvordan søknadsordningen for pensjonstilskudd for private barnehager, kan bidra til å kompensere barnehager for midlertidige høye utgifter i enkeltår, eksempelvis i forbindelse med innføring av AFP.»
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Venstre, viser til at proposisjonen følger opp avtalen med at det innføres en særregel for private barnehager med historiske forpliktelser basert på avtaler om offentlig tjenestepensjon. Dette flertallet viser til at formålet med ordningen er at disse barnehagene skal få dekket pensjonskostnadene sine. Dette flertallet støtter at de aktuelle barnehagene navngis i forskrift, og at den øvre grensen fastsettes nasjonalt. I tråd med avtalen skal den den øvre grensen være basert på dagens kostnadsnivå for pensjon i disse barnehagene, med høyde for årlig reguleringspremien, samt tilsvarende pensjonsordninger i kommunale barnehager.
Dette flertallet viser til at de navngitte barnehagene er omfattet av særregelen så lenge de har dokumenterte historiske forpliktelser.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Venstre, viser til at hensikten med eiendomstilskuddet er å gi en kompensasjon for rente- og avskrivningskostnader knyttet til barnehagebygg på et nøkternt nivå tilsvarende dagens tilskudd. Flertallet mener at tilskuddsnivået skal videreføres på samme nivå som i dag, og gi tilstrekkelig økonomisk handlingsrom til å kunne etablere nye barnehager og gjøre nødvendig rehabilitering.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Venstre, vil framheve behovet for å rehabilitere en rekke eldre barnehager, både for å innfri nye krav som har kommet med tiden, samt rehabilitering i tråd med slitasje på bruk over lang tid. Dette flertallet mener at tilskuddene skal sette barnehagene i stand til å kunne gjøre nødvendige oppgraderinger og rehabilitering.
Dette flertallet ber regjeringen i arbeidet med forskrift følge opp avtalen i Stortinget, hvor det foreslås å avvikle dagens modell med beregning av tilskudd basert på tallgrunnlag fra Husbanken og differensieringen etter barnehagens godkjenningsår for ordinære barnehager.
På bakgrunn av avtalen inngått i Stortinget, fremmer dette flertallet følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjøre en helhetlig vurdering av treffsikkerheten i tilskudd til eiendom og private barnehagers eiendomskostnader, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Vurderingen skal gjøres i lys av nytt tallgrunnlag og erfaringene med nytt eiendomstilskudd, den mulige ordningen for støtte til rehabilitering av barnehagebygg samt øvrige endringer i tilskuddsregelverket.»
«Stortinget ber regjeringen utrede en ordning for at private barnehager skal kunne få støtte til rehabilitering av barnehagebygg, i form av låneordning i Husbanken eller andre innretninger som vil oppfylle det samme formålet. Ordningen skal legge vekt på behovet til små og ideelle barnehager. Utredningen må gjøre rede for eventuell statsstøtteproblematikk og behov for krav knyttet til salg av barnehagebygg det er mottatt støtte til.»
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Venstre, fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i arbeidet med mer treffsikre vurderinger av eiendomskostnader for private barnehager, vurdere om det er behov en egen regel om bruk av tilskudd til eiendomskostnader, og hvordan denne eventuelt kan utformes slik at den treffer formålet med reguleringen.»
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Venstre, viser til at proposisjonen oppfyller avtalen inngått i Stortinget ved at det ikke foreslås å innføre en hjemmel for at kommunen kan redusere antall plasser en privat barnehage kan få tilskudd for. Flertallet mener at kommunen i samarbeid med de private barnehagene skal dimensjonere kapasiteten i det samlede barnehagetilbudet, og at det skal tas hensyn til ulike familiers behov, ønsket om å opprettholde en barnehagestruktur for både sentrale og mindre sentrale områder, og nødvendigheten av forutsigbarhet for barnehagene og familiene.
Flertallet støtter at regjeringen følger med på utviklingen om hvordan antallet barnehageplasser tilpasses ut fra barnetallet og behovet i kommunene. Flertallet er enige om å videreføre dagens regler om at kommunen som barnehagemyndighet skal legge til rette for en samordnet opptaksprosess, der foreldres ønsker og behov tillegges stor vekt ved selve opptaket.
Flertallet ber regjeringen komme tilbake til hvordan kommunen kan ta ytterligere hensyn til barn med særskilte behov ved opptak, i tråd med felles innspill fra KS og PBL.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Venstre, merker seg at det i proposisjonen foreslås å lovfeste en definisjon av «ideelle» i tråd med avtale om styring og finansiering av barnehager inngått i Stortinget.
Flertallet mener at en god definisjon av ideelle barnehager må være tydelig avgrenset og at det bør vurderes om det kan være behov for ytterligere krav for å sikre dette.
Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede om det er behov for å stille ytterligere krav til definisjonen av ideelle barnehager for at den skal virke etter intensjonen, herunder om det må stilles krav til andre ledd i organisasjonen hvis en ideell barnehage er del av et konsern eller eierstruktur.»
Flertallet viser til at proposisjonen følger opp avtalen om hva en kommune kan legge vekt på ved vurdering av etableringsgodkjenning, herunder hensynet til om barnehagen er ideell.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at menighetsbarnehagene kjennetegnes av å ha vært i drift lenge, med gjennomsnittlig stiftelsesår i 1982. Flertallet viser til at kravet i dagens forskrift om «at barnehagen må være ny eller ha stor øking i godkjent areal» for å få maksimalt kapitaltilskudd, gjør det krevende for disse barnehagene å rehabilitere gamle bygg. Flertallet ber om at det må tas hensyn til dette i innretningen av eiendomstilskudd og ordningen for støtte til rehabilitering, som regjeringen skal utrede.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, peker på samiske barnehagers vesentlige betydning for å ivareta samisk språk og kultur. Flertallet er tydelige på at alle kommuner har et særskilt ansvar for å bidra til ivaretagelse av samisk språk og kultur.
Komiteen viser til at åpne barnehager er en viktig arena for fellesskap og en effektiv integreringsarena. Komiteen har merket seg at åpne barnehager mottar tilskudd etter antall plasser de er godkjente for. Komiteen har videre merket seg at dersom besøkstallet i barnehagen over tid er lavere enn dette tallet, kan kommunene legge et lavere barnetall til grunn.
Komiteen understreker betydningen av forutsigbarhet også for åpne barnehager, og fremmer på dette grunnlag følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere om forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager § 8 fjerde ledd andre punktum bør endres, slik at kommunen ikke har anledning til å legge et annet barnetall til grunn, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Venstre, viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus, og omtalen der av Prop. 78 L (2023–2024), om innføring av hjemmel til å gi forskrift om unntak fra kravet om selvstendig rettssubjekt i særlig tilfeller, samt unntak fra kravet til samlet barnehageanlegg.
Flertallet viser til at partiene som stod bak avtalen var enige om at denne muligheten for å gi unntak skal benyttes når vilkårene er til stede og at det utarbeides veiledning til kommunene for disse vurderingene. Flertallet viser til at det er viktig med transparens og åpenhet med regnskapstall.
Flertallet mener videre det er behov for tilpassinger for ideelle barnehager, og viser til at stiftelsen Trondhjems Asylselskap og Stiftelsen Kanvas har bedt om unntak for krav om selvstendig rettssubjekt. Flertallet mener at det bør tas hensyn til ideelle barnehager, slik at man unngår at man mister mangfoldet i sektoren.
Flertallet viser til at gårdsbarnehager kan også ha utfordringer knyttet til organisering og å skille barnehagedrift fra øvrig gårdsdrift, noe flertallet også mener det bør rettes oppmerksomhet mot.