Under et politisk seminar ved inngangen til PBLs landsmøte ble blant andre Øystein Djupedal, barnehageforlikets «mor» Siv Jensen (Frp) og Nettavisens sjefredaktør Gunnar Stavrum intervjuet av Trude Teige.
Her ble landsmøtedeltakerne presentert for hele historien om det historiske barnehageforliket som 16. juni fyller 20 år.
Hemmelige forhandlinger
Alt startet med at en skuffet Øystein Djupedal tidlig på 2000-tallet erkjente at ingen av stortingspartienes løfter om en storstilt satsing på barnehager så ut til å bli innfridd.
– Da fikk jeg den ideen om at det eneste partiet som ikke hadde lovt noe som helst på barnehager, var Frp og Siv Jensen. Så da ringte jeg til min partileder Kristin Halvorsen for å høre om jeg kunne snakke med Siv Jensen for å se om vi kunne bli enige om en ramme for barnehagepolitikken. Så da satt vi på nattestid hele høsten og forhandlet frem en barnehageavtale mellom SV og Frp, sa Øystein Djupedal.
I et forhåndsprodusert videointervju med Siv Jensen, bekreftet den tidligere Frp-lederen historien:
– Jeg tenkte at «åh – dette er superspennende! Her kan vi gjøre noe helt unikt.» Men jeg var jo nødt til å skaffe meg ryggdekning i mitt eget parti først, og det fikk jeg.
– Tenk deg hva det har betydd?
I intervjuet ble Djupedal spurt om betydningen av barnehageforliket, ut over å skaffe barnehageplasser til barn.
– Det var jo tre ting vi i SV var opptatte av. Det var makspris, altså at alle skulle ha råd til en barnehageplass. Så var det full utbygging, og så var det at det skulle være høy kvalitet – og at det skulle bli en del av kunnskapssamfunnet og ikke være en del av familiepolitikken. Og så kom Siv Jensen med likebehandling.
– Og disse fire punktene til sammen gjorde at du fikk en helt stor samfunnsreform. Dette er jo den største likestillings- og velferdsreformen i moderne tid. Bare tenk deg hva det har betydd for likestillingen: At kvinner kunne komme ut i arbeidslivet med en trygg barnehageplass, det har jo vært fantastisk, ikke sant?